Årets konferanse for matindustrien avsluttet med orkan og ufrivillig forlenget Bergens-opphold, men gikk ellers som smurt.

Arrangementet startet med bedriftsbesøk på onsdag, der man kunne velge mellom seks bedrifter i Bergen: GC Rieber Compact, O. Kavli AS, Norgesmøllene, Orkla Foods Norway (Toro-fabrikken), Jacobs Douwe Egberts Norge og Hansa Borg Bryggerier AS.

Optimering siden 80-tallet
Pressens to representanter valgte sammen med et stort følge å besøke Toro-fabrikken og ble tatt godt hånd om av en vel forberedt fabrikksjef Roar Moss.

Toro, som fyller 70 år i år, var faktisk svært tidlig på banen med å tenke emballasjeoptimering. Gjennom programmet Emballasje90, var de allerede på slutten av 80-tallet i gang med å rasjonalisere emballasjebruken.

– Før dette hadde vi en kartong til hver enkelt produkttype, og med 530 varelinjer blir det mye å holde styr på og lagre. Nå er vi nede i tre kartongtyper, så vi tenkte tidlig på emballasjeoptimering, sier Roar Moss til Emballasjeforeningen.

24 pakkelinjer

I området som blir kalt Emballasje90 reises kartongene og sendes på baner til pakkemaskinene for å fylles med poser. Deretter returnerer de til Emballasje90 der bunnen settes på, før kartongene palleteres og svøpes. Pallen sendes deretter automatisk til høymastlageret.

I dag har fabrikken 24 pakkelinjer, der 17 er knyttet til prosjektet Emballasje90 og de resterende sju er stand-alone.  Hele anlegget har en grunnflate på 40 000 kvadratmeter og rommer råvareavdeling, prosessavdeling, pakkeri, ferdigvarelager og plukklager.

– 80 prosent av utveiing og forflytning av matvarene skjer med LGVer – laser guide vehicles, forteller Moss.

Han forteller at EUs nye direktiv som bygger på sirkulær økonomi følges nøye, og at bedriften har dedikerte personer som jobber med emballasje.

– De evaluerer forskjellig løsninger opp mot hverandre og inngår fast i alle utviklingsprosjekter.

Fullt integrert med Orkla Foods Norway

Toro-fabrikken, som tidligere var eid av Rieber & Søn, ble kjøpt opp av Orkla i 2012, og integreringen mellom de to er nå fullført. For Toro innebar integrasjonen at de har fått tilgang til større ressurser og en viss sentralisering.

– Vi har fått det beste fra to verdener, sier han.

Toro-fabrikken er en del av Orkla Foods Norway, som har cirka 1900 ansatte og omsetter for fem milliarder kroner i året. Denne bedriften igjen en del av Orkla Foods med 6000 ansatte. Orkla-konsernet har totalt 13 000 ansatte.

De neste tre årene skal bedriften redusere energiforbruket med 25 prosent, noe som vil redusere kostnadene med 60 milliarder kroner.

Trender og spisefakta

Konferansedelen startet med en presentasjon av aktuelle trender i matbransjen, der David Jago i Mintel, John Spilling i Ipsos MMI og Karl Johan Ingvaldsen i Kavli Norge sto på podiet.

Britiske David Jago fastslo at tilliten til matindustrien er lav, i hans hjemland mener 42 prosent at små firmaer er mer etiske. Han foreslo en romantisering av budskapet – å fortelle den gode historien om produktet – som motgrep.

– Det gjelder å skape tillit, gi et inntrykk av ærlig håndverk og tenke smått. Det handler om ærlig kommunikasjon, sa David Jago. Så spørs det hvor ærlig det oppfattes hvis store konserner skal «gjøre seg små».

John Spilling fortalte om undersøkelsen «Norske spisefakta» som viser hvordan grunnleggende holdninger påvirker folks forbruk. Les en sak om dette her.

Forbrukerne gjør ikke som de sier

Karl Johan Ingvaldsen, administrerende direktør i Kavli Norge, fortalte at forbrukerne er konger i hans selskap. Samtidig stoler han ikke helt på dem.

– Problemene med trendrapporter er at folk ofte gjør noe annet enn de sier. Til tross for at folk reiser på jobb og skole i treningstights, øker fedmen. Og selv om folk sier at de bruker mer tid på å lage sunn mat, viser statistikken at de spiser taco og drikker øl på fredag, sa han.

Å utvikle nye produkter er en stor belastning for hele organisasjonen, så Kavli forsøker å bli mer treffsikre.  Q-meieriene forsøkte for eksempel med lettrømme på flaske, men dette har ikke blitt noen stor suksess.

– Det er ofte ikke pris, men andre grunner som gjør at et produkt ikke lykkes. Det har noe med tømming, mye risting og klemming å gjøre, sa Ingvaldsen.

Man blir ikke syk av matemballasje i Norge

Morten Sivertsvik i Nofima var invitert for å fortelle om hvor farlige de «giftige» stoffene i matemballasje egentlig er. Han kunne ha avsluttet foredraget etter første setning.

– Med dagens regelverk er risikoen for å bli syk av matemballasje ikke-eksisterende. Det er eventuelt snakk om en langtidspåvirkning av uheldige ingredienser.

Sivertsvik omtalte de forskjellige oppslagene i media, der man benytter begreper som «giftig» om tilsetninger i emballasjen, til tross for at innholdet er langt under de grenseverdiene som er fastsatt av EU.

Gir klare råd til forbrukere og matindustri
– I VG-oppslaget om ftalater (DINP, red.anm.) bruker man resultater fra malingsindustrien og fremstiller det som om det gjelder mat. Norsk matindustri bruker ikke denne plasten i det hele tatt, fastslo Sivertsvik, som kommer med følgende råd til forbrukerne: – Stol på ekspertisen!

Og til matindustrien: – Det er dere som pakker maten som har ansvaret for at emballasjen er godkjent og det er dere som må dokumentere dette. Bruk sertifisert emballasje fra emballasjekonvensjonen!

– Innholdet i hermetisk emballasje er så sunn at det langt overgår faren ved emballasjen.

Hva gikk galt med kaviartuben?
Mona Brandsdal i Mills DA fortalte om moderne teknologi og gode hygienerutiner som suksessoppskrift for kvalitetsprodukter. Hun valgte selv å fortelle hva som gikk galt med de flassende kaviartubene i fjor sommer.

– Tubene så helt fine ut da de forlot fabrikken, men begynte å flasse ute hos forbrukerne. De viste seg at vår underleverandør hadde byttet lakkleverandør, og det var ingen klager på denne i andre. Men den tålte ikke temperaturforandringen ved å bli tatt ut og inn av kjøleskap, slik vi gjør i Norge.

Etter fadesen har underleverandøren ansatt en lakkekspert, og Mills har tatt lærdom av kommunikasjonen med forbruker. Blant tusenvis av klagene på de flassende tubene, var en skrevet på dikt. Og en kundebehandler hos Mills svarte i diktform tilbake.

– Denne saken ble gjengitt i flere medier og ble en veldig god sak for oss. Faktisk økte salget av kaviar, fortalte Brandsdal, som samtidig lovte at de ikke kommer til å gjenta denne fadesen.

Debatt om ernæring

Under middagen ble konserndirektør i NorgesGruppen, Per Roskifte belønnet med prisen «årets matmons», en æresbevisning han satte stor pris på. Roskifte hadde også et innlegg på fredagen, der han fortalte at dagen startet med en telefon fra en journalist.

– Spørsmålet var hvorfor vi selger produkter med så mye salt. Svaret er at vi er på linje med politikerne og vil redusere saltinnholdet og øke forbruket av frukt, grønt og fisk, sa han.

Sigvald Rist fortalte hvordan Lofotprodukt AS har lykkes med sammenhengende vekst siden 1994, blant annet på grunn av sin emballasjedesign, mens Herman Friele fortalte om veien fra kaffe til lefser, øl og hotell.

Konferansen ble avsluttet med en debatt ledet av Geir Helljesen, som stilte spørsmål om ernæringsrådene er på linje med virkeligheten.  Debattantene var i hvert fall ikke helt på linje med hverandre hele tiden, men vi lar Trygve Eklunds ord få avslutte:

– Folk som spiser mindre mettet fett, har mindre sjanse for å dø av hjerteinfarkt. Men de dør likevel, av andre årsaker.