Kunnskapen om matkontaktmaterialer og samsvarserklæringer er lav, og matprodusenter kan minst i forsyningskjeden. Økt tilsyn, ny sjekkliste og innovasjonsprosjektet KIM skal gjøre det enklere å følge reglene og øke mattryggheten.

En fullsatt sal på konferansen om matkontaktmaterialer og samsvarserklæringer, i regi av Teknologisk Matforum og Emballasjeforeningen, fikk høre siste nytt om pågående nordiske prosjekter for å øke mattryggheten.

Lite fokus i Norden
Reglene om matkontaktmaterialer er vanskelige å sette seg inn i. De gjelder for hele forsyningskjeden frem til handelsleddet og krever at hvert ledd lager en samsvarserklæring som viser neste ledd at produktet er i overensstemmelse med reglene.

Seniorrådgiver i Mattilsynet, Ågot Li, som har vært prosjektleder for Nordisk ministerråds arbeidsgruppe for mattrygghet og forbrukerinformasjon, forteller at nordiske myndigheter ikke har prioritert tilsyn med at reglene overholdes.

– Inspeksjoner fra ESA og FVO har påpekt myndighetenes manglende prioritering av tilsyn med matkontaktmaterialer i flere av de nordiske landene, sa hun.

Alt som kommer i kontakt med mat

Regelverket om matkontaktmaterialer gjelder ikke bare emballasje, men også produksjonsutstyr, hansker, transportbånd og annet som kommer i kontakt med mat, ifølge Ågot Li.

– Vi får stadig mindre innenlandsk produksjon og mer samhandel og import av matkontaktmaterialer. Samtidig opplever vi at det er lite kunnskap om de reglene som gjelder, sa hun videre.

I det nordiske prosjektet deltar matmyndighetene fra Danmark, Finland, Færøyene, Island, Norge og Sverige. Prosjektet har gått fra 2013 og sluttføres i år. Resultatene skal publiseres i løpet av juni.

Bedre kompetanse
– Det overordnede målet med prosjektet er å bidra til god mattrygghet ved at myndigheter og virksomheter blir bedre kjent med regelverket og får bedre kompetanse på dette fagområdet, sa Li.

I mars 2014 gjennomførte man en felles nordisk opplæring for inspektører, som bruker en ny nordisk sjekkliste ved tilsyn hos virksomhetene.

– Vi har inspisert 178 bedrifter i Norden som produserer, importerer og bruker matkontaktmaterialer av plast. Vi har etterspurt dokumentasjon for 280 produkter og foretatt ftalat-analyser av 19 produkter.

Produsenter kan mest
I tillegg til filmer, folier, flasker, bokser, trau og fiskekasser, har man også sett på hansker, slanger og transportbånd. Det viser seg at produsentene er best kjent med regelverket.

Blant importører er kunnskapen dårligere, mens næringsmiddelprodusentene vet minst om de reglene de skal følge. Av 280 undersøkte produkter hadde hele 89 prosent samsvarserklæringer.

Ved nærmere undersøkelse viste deg satt at halvparten av disse hadde tilstrekkelig informasjon om migrasjon. Og utfordringene er størst ved import tre tredjeland, utenom EU.

Økt tilsyn gir økt mattrygghet
Man fant for eksempel produkter som er brukt feil i forhold til informasjonen fra leverandøren og manglende informasjon om bruksbegrensninger.

– Mangler i samsvarserklæringen kan føre til feilaktig bruk dersom matkontaktmaterialet benyttes om ingrediens i et annet matkontaktmaterial eller ferdig produkt i kontakt med mat, sa Ågot Li.

Konklusjonen er at prosjektet har gitt økt bevissthet og kunnskap om regelverket for matkontaktmaterialer både hos virksomheter og myndigheter.

– Økt tilsyn gir bedre regelverketterlevelse, så vi anbefaler tilsyn gjennom hele kjeden, konkluderte Li.

Fiskekasser
Brødr. Sunde produserer råmaterialet EPS og leverer ferdigprodukter i EPS og opplevde å få tilsyn fra Mattilsynet ved sine anlegg i Bergen og Ålesund i 2014.

De fant avvik i samsvarserklæringene ved begge anlegg.

– De ba om at stoffer med SML og DUA-stoffer skal oppgis. Som råvareprodusent er det kritisk å gi slik informasjon uten en fortrolighetsavtale, sa Lars Valentin fra Brødr. Sunde.

– Ved å gi slik informasjon kan man avsløre innhold av hjelpestoffer som er avgjørende for produktets egenskaper og resultatet av en lang produktutviklingsprosess.

Delvis medhold
Brødr. Sunde, som består av råvareprodusenten Sunde, emballasjeprodusenten Sunpack og isolasjonsprodusenten Sundolitt, fikk medhold fra Mattilsynets regionskontor i at SML ikke skal oppgis, men DUA-stoffer må oppgis.

Emballasjeprodusenten Sunpack måtte få opplysninger om DUA fra råvareprodusenten Sunde.

– Disse opplysningen vil fortelle en fagmann hvilken prosess Sunde benytter, og det er uheldig, sa Valentin som anbefaler å bruke EK-sertifikat.

Der kan DUA-opplysninger gis som vedlegg og holdes fortrolig, dersom man ønsker det.

Stor importør
Bama er en global aktør som handler med mer enn 1300 leverandører fra alle kontinenter. I Norge har selskapet 1900 ansatte og omsatte for 12,5 milliarder kroner i 2013.

– Vår rolle i verdikjeden er å påta oss hele logistikkansvaret fra inn- og utland frem til våre kunder i Norge, sa Thomas Eie i Bama Industri som driver industriell bearbeiding av vegetabilske råvarer med åtte produksjonsanlegg i Norge.

Thomas Eie har ansvaret for cirka 40 samsvarserklæringer som skal håndteres og fornyes hvert annet år. Tendensen er at utskiftinger og antall øker. Men utfordringen ligger på et annet plan.

Ubegripelig
– Jobben med samsvarserklæringer er noe som skal gjøres i tillegg til den egentlige jobben. Vi opplever at lite fokus fra myndighetene gir lite fokus i industrien, sa Eie.

Han oppfatter regelverket som veldig komplekst og ubegripelig for folk flest. Det brukes veldig mange ulike formater og oppsett, og det er ikke lett for mottaker å vite om alt som skal med er med.

Mattilsynet kom på tilsyn til Bama Industri i oktober 2014. De plukket to av de bedriftene som Eie hadde kategorisert som «verstinger» blant importert emballasje.

– De ble som forventet ikke godkjent, sier Eie.

Bama fikk tilsendt nye samsvarserklæringer men disse var heller ikke tilfredsstillende. Og der står saken.

– Men vi er med på KIM-prosjektet, og det gjør at vi nå er mye tydeligere på hva vi vil ha overfor leverandørene, sa Eie.

Bestillerkompetanse
Og nettopp bestillerkompetanse er viktig, ifølge Julie Tesdal Håland i Mattilsynet. Samsvarserklæringer skal følge materialet gjennom alle ledd i forsyningskjeden, til informasjon for neste ledd.

Samsvarserklæringen er en oppsummering av underliggende dokumentasjon om materialet og skal bekrefte at materialet er i samsvar med krav i relevant regelverk.

Den skal også gi mottakeren tilstrekkelig informasjon for riktig bruk av materialet.

– Det er viktig at du som kunde har bestillerkompetanse, sa hun.

Sjekkliste
Mattilsynet utarbeider nå en sjekkliste til hjelp for virksomheter og tilsynsorganer. Sjekklisten skal brukes i det nordiske tilsynsprosjektet og skrives derfor på engelsk.

Den vil bestå av fem templater tilpasset forskjellige ledd i kjeden.

• Templat 1: Generelle krav og veiledning for alle typer matkontaktmaterialer
• Templat 2: Kjemikalier og andre råmaterialer
• Templat 3: Råmaterialer av naturlig opprinnelse
• Templat 4: Trykkfarger, belegg, lakk osv
• Templat 5: Sluttprodukt

KIM-prosjektet
KIM er et innovasjonsprosjekt som har som hovedmål å forbedre mattryggheten gjennom økt kompetanse og kunnskap om hvilke kjemikalier som migrerer fra emballasje til mat og dermed utgjør en helserisiko.

– Optimal emballering av mat er svært viktig, og økt kompetanse skal sikre de valgene vi tar. Økt mattrygghet er hovedmålet, sa prosjektleder Jorunn Nlsen fra Norner.

KIM skal også hjelpe matprodusenter å stille korrekte spørsmål til leverandørene. Alle forutsetter trygg mat, men det betinger trygg emballasje.

Første delmål å kartlegge og etablere oversikt over kjemikalier i matemballasje.  Prosjektet skal også etablere oversikt over stoffer og produkter som mangler regulering, og nivået av kjemikalier i emballasje og matvarer.  

Deltakere i KIM

• Elopak (prosjektansvarlig)
• Bama
• Mills DA
• Nortura SA
• Norway Pack AS/ Bergen Plastics
• Rema Distribusjon Import AS
• Tine SA
• Tommen Gram Folie AS
• Unil AS
• Nofima
• Norner

Referansegruppe: Mattilsynet, Emballasjeforeningen og Emballsjekonvensjonen.