Unge stemmer #7: Hanna Marie Hauge

Hanna Marie Hauge (25) er vikarierende junior fagsjef for kvalitet og miljø i kategori innkjøp i NorgesGruppen.

Hun er utdannet innen matvitenskap og ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Hennes interesse for emballasje dukket opp i løpet av studietiden:

– Det kom for alvor da jeg tok emnet «emballeringsteknologi», der foreleser var Marit Kvalvåg Pettersen, som både jobber for Nofima og NMBU. Dette faget og foreleseren tente en gnist i meg, og siden den gang, har jeg tenkt at jeg har lyst til å jobbe med noe som omhandler emballasje, forteller Hauge.

Hun skrev masteroppgaven sin for Nofima i prosjektet ReducePack. Temaet var redusert plast og mer gjenvinnbare materialer. Etter endt studie, fikk hun først jobb som kvalitetskoordinator hos BAMA Industri. Deretter gikk turen videre til NorgesGruppen.

– Jobben min nå går blant annet ut på å bidra med fagkompetanse innen smarte og miljøvennlige emballasjeløsninger i NorgesGruppen, hvor jeg også er faglig støtte og sparringspartner i samarbeidet med våre leverandører. Plast og emballasje er noe jeg og vi i NorgesGruppen har mye fokus på, sier hun.

• Les også: Unge stemmer 6: Benedikte Bekkevold Hansen

Et komplekst område

På spørsmål om hvorfor emballasje er viktig, forklarer Hauge at i et bærekraftsperspektiv, så bevarer emballasje kvalitet og holdbarhet i mat, som er viktig for å ta opp kampen mot matsvinn.

– Matsvinn har en mye høyere belastning på miljøet, sammenlignet med matemballasjen. Med en økende befolkning på jorda og mer utfordrende forhold å produsere mat i, er det viktig å utnytte ressursene våre best mulig, sier hun.

Hun trekker også fram problemer som oppstår ved at emballasje og annet søppel ikke håndteres riktig og havner i naturen:

– Dette gjør at det er komplekst å jobbe med emballasje, og derfor må man ta smarte og gjennomtenkte valg som har en verdi i den store sammenhengen.

Les også: Unge stemmer #5: Tiril Bratt

Egenutviklede hjelpemidler

Hauge forteller at mange, både på arbeidsplassen, og leverandører til NorgesGruppen, syns bærekraft og emballasje er utfordrende og veldig «stort».

– I min arbeidshverdag er det ofte snakk om å gjøre valg på produktnivå i forbindelse med utvikling av nye produkter eller når det skal vurderes om man skal forbedre eksisterende produkter, slik at de blir mer miljøvennlige. Derfor dukker det ofte opp caser hvor man må gå for det ene eller det andre, sier hun.

NorgesGruppen har utviklet to hjelpemidler til nettopp slike situasjoner: «Prioriteringspyramiden for plast» og «Beslutningstre for endringer innen emballasje».

– Tanken er at disse kan brukes av blant annet utviklingsavdelingen, kategorisjefer og markedsavdelingen vår, slik at vi sammen med våre leverandører tar gode miljøvalg når det gjelder emballasje, forklarer Hauge.

*Artikkelen fortsetter under bildet*

 

Les også: Unge stemmer #4: Josefine Brekke

Husholdningsavfall til besvær

Samarbeid må til for å finne gode løsninger på dagens emballasjeproblemer, mener Hauge.

Hun har stor tro på at vi må få mer ut av ressursene vi allerede har og at alt må bli mer sirkulært. For å få til dette, er økt innsamlingsgrad, kvalitet og utnyttelse av husholdningsavfall en av mange ting som må bedres.

Finnes mange veier til bransjen

Da hun for alvor begynte å interessere seg for emballasje, syntes Hauge det var vanskelig å se for seg hvor og hvordan hun kunne jobbe med det.

– Mitt inntrykk er at internships, traineeprogrammer, bachelor- og masteroppgaver kan være gode muligheter for å få en fot innenfor vårt fagfelt. Sånn kan man få et virkelig inntrykk av hvordan det er å jobbe i bransjen, sier hun.

En mulighet her, kan være å reklamere for bransjen på universiteter og høyskoler, gjennom bedriftsbesøk, -presentasjoner og deltakelse på næringslivsdager.

– Jeg tenker at alle har noe å bidra med, uansett alder og erfaring. Nye hoder i bransjen er kanskje ikke like bundet av «hvordan det var før». Tidene forandrer seg, spesielt i vår bransje. Det er fornuftig å ta gode og gjennomtenkte beslutninger, men man må tørre å ta sjanser og prøve igjen selv om man tidligere har mislyktes. Kanskje samfunnet er mer modent for en gitt endring nå, enn for bare 1-2 år siden?

– Hvis du kunne trykke på en knapp og løse ett emballasjeproblem, hva ville det vært?

– Da ville jeg ønsket å gjøre noe som bidrar til å øke innsamlingsgraden, kvaliteten og utnyttelsen av husholdningsavfallet.