Vi utfordret Peter Sundt til å fortelle hvordan plast kan bli bærekraftig i hans foredrag på Emballasjedagene. Først på julefrokost 15. desember fikk vi svaret.

– Jeg må innrømme at utfordringen fra Emballasjeforeningen var spennende, og jeg brukte et halvt år på å tenke gjennom dette. Derfor var det skuffende å bli syk akkurat da foredraget skulle holdes, men nå får jeg heldigvis en ny sjanse, sa Peter Sundt på julefrokostseminaret hos Emballasjeforeningen 15. desember.

Plastbransjen er svært segmentert
I dag lages 99 prosent av plasten fra olje og gass, men kun en liten andel av den totale olje- og gassproduksjon brukes som plastråstoff. Det er fullt mulig å bruke andre råstoff, men det tar tid å få dette i gang.

– Av all plast som lages, blir 39,9 prosent til emballasje. Og da snakker vi ikke om ett material, men om en hel familie med materialer. Og brukere og produsenter av disse plastproduktene snakker ikke med en stemme, men lever i hver sin verden.

Ser man på avfallsbehandlingen i Europa, er det få land som har deponiforbud. Likevel skjer det en dreining mot at materialgjenvinningen øker og deponi går ned, selv om plast ligger langt etter glass og aluminium.

Plast har mange positive bidrag
Plast har først og fremst en svært god beskyttelsesevne for den innpakkede varen og plast som material har sin styrke ved at den bidrar til å redusere emballasjevolumet og energibehovet, og dermed også klimagassutslippene.

– Dersom plast teoretisk skulle bli erstattet med andre emballasjematerialer, ville emballasjemengden øke med en faktor på 3,6, energiforbruket vill øke med en faktor på 2,2 og klimautslippene med 61 millioner tonn CO2.

– Men media fokuserer gjerne på negative ting som BPA, som man riktignok finner små forekomster av. Men funnene måles i trilliondeler og har dermed ingen betydning. Men det skaper frykt. Og mens slitasje av bildekk står for 2250 tonn mikroplast, skriver media om kosmetikk, som kun står for 4 tonn.

Kan plast bli bærekraftig?
– Plast er fremtidens materiale og fremtidens avfall. Riktig bruk av plast kan bidra til en mer bærekraftig verden, men feil bruk kan ha alvorlige miljø- og helseeffekter.

Peter Sundt tror at man må regne med strengere tiltak ved overgangen til sirkulær økonomi.

– Næringslivet må samlet sikre en god videreføring og utvikling av sitt produsentansvar og individuelt bidra med økt kompetanse, mål og prinsipper for en forsvarlig bruk og gjenvinning av plasten, konkluderer han.

– Materialgjenvinning er lønnsomt

Kjell Olav Maldum, administrerende direktør i Infintum, var opptatt av å få «fakta på bordet og myter i søpla». Tittelen var hentet fra et blogginnlegg Maldum skrev som svar på påstander om at materialgjenvinning er bortkastet.

Han hadde mange gode argumenter for at materialgjenvinning er lønnsomt.

Infinitum har gjennomført analyser som viser at man sparer 140 kg CO2 ved å pante flasker tilsvarende 1000 liter drikke. Og da tar ikke analysen engang med at flaskene kan gjenvinnes inntil 10 ganger.

– Man må se på hvor mye ressurser man putter inn i et material før man kan mene noe om hva som er gunstig avfallshåndtering. Å brenne frigjør CO2, mens ressursene bevares når de settes i kretsløp, sa han.

Emballering på agendaen

Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen, redegjorde for de mange oppgavene som har vært gjennomført det siste året som en følge av blant annet EU-Kommisjonens forslag til pakke om sirkulær økonomi som ble lansert for cirka ett år siden.

Det høye aktivitetsnivået fortsetter også inn i 2017 i nær dialog med foreningens medlemmer som representerer emballasjens verdikjede.