Oslo kommune og Emballasjeforeningen
A Plastic Promise
Oslo kommune lanserer Plastmanifestet
– Plastmanifestet er vårt verktøy for å løse plastforsøpling i samarbeid med privat næringsliv. Plast er for viktig til å bli misbrukt, vi må gi den verdien tilbake. sa Anja Stokkan, Plastkoordinator i Oslo kommune under «A Plastic Promise» som ble arrangert i samarbeid med Emballasjeforeningen.
PLASTMANIFESTET
Rundt 140 mennesker var tilstede for å høre om plastmanifestet og andre plasttiltak fra næringslivet i Oslo.
Oslo kommune har som mål at Norge skal være et av verdens ledende land når det gjelder håndtering av plastavfall. Det gjelder spesielt engangsplast og tiltak for å begrense forsøpling.
– Det er naturlig at Oslo tar lederskap i kampen mot plastforsøpling. Målet må være å kvitte oss med unødvendig plast, ikke plast i seg selv, og sørge for at plasten vi bruker gjenvinnes og gjenbrukes, sa varaordfører i Oslo, Marthe Scharning Lund.
Plastmanifestet skal bidra til å holde plastavfall unna Oslofjorden.
– Vi bruker stadig mer plast, og det er i seg selv ikke et problem. Men vi må ta ansvar for det skjer med den etter bruk. Vi ser en økende mengde emballasjeavfall i sjøer og elver, sa Anja Stokkan.
– Veksten i plastforbruket vil fortsette. Plast er et verdifullt produkt som nå blir sett på som søppel. Materialet er for viktig til å bli misbrukt, så vi må gi plast verdien tilbake.
Plastmanifestet er Oslo kommunes verktøy for samarbeid med privat næringsliv. Hensikten er å få næringslivsaktører til å forplikte seg til en rekke tiltak de selv kan ta i egen virksomhet.
– Målet er at næringslivsaktører i Oslo skal bidra til løsninger på plastutfordringene og iverksette tiltak, metoder og systemer som reduserer unødvendig bruk og plastforurensning i Oslo og som potensielt også kan overføres nasjonalt og globalt, sier Anja Stokkan
Hun forteller at bedrifter som signerer Plastmanifestet vil bli listet på Oslo kommunes nettsider.
– Vil leverandører som signerer plastmanifestet bli foretrukket av Oslo kommune?
– Nei, ikke eksplisitt, det har vi ikke lov til, men implisitt ja.
– Med tanke på at vi jobber for å sørge for at vi også kjøper smart i kommunen og setter krav som gjør at vi bidrar til mer plast-smarte innkjøp og produkter, så kan man jo se for seg at aktører som jobber for å forbedre produkter og tjenester, og utvikler gode alternativer til unødvendig plast faktisk har et konkurransefortrinn i anbudsrunder med kommunen.
EKSEMPLER PÅ NÆRINGLIVETS TILTAK
På seminaret ble det vist eksempler på tiltak som næringslivet allerede har gjennomført.
Ellen Behrens, direktør for bærekraft i Orkla ASA og leder i styringsgruppen i Forum for sirkulær plastemballasje, presenterte noen av funnene i veikartet som ble lansert under Arendalsuka i år.
Hun fastslo er et fantastisk nyttig material som ikke må ende i naturen. Ved å gjenvinne og gjenbruke brukt plast, får den en nytteverdi, samtidig som EUs krav om økt materialgjenvinning innfris.
– Ved utarbeidelsen av veikartet har vi gått gjennom alle utfordringene med å opprette sirkulære verdikjeder. I Veikartet har vi listet opp utfordringer og foreslått tiltak for å utbedre situasjonen. Myndighetene har en viktig rolle for å standardisere og harmonisere innsamlingssystemene.
Ellen Behrens påpekte at Oslo er en av byene som har langt å gå og virkelig trenger å gjøre noe med gjenvinningssystemet sitt.
– Østfoldforskning har utført analyser som viser at gjenbruk av plast vil spare 50 prosent av CO2-utslippene. Vi vil at all plastemballasje skal gjenbrukes. I dag ender det meste av plastemballasjen i blandet avfall og blir brent.
– Vi må øke gjenvinningskapasiteten, i dag er den altfor lav. Kvaliteten på gjenvunnet plast er også for lav. Det er ingen hjelp i å øke gjenvinningen dersom kvaliteten er for lav til at den blir brukt.
– I Veikartet har vi listet opp utfordringer og foreslått tiltak for å utbedre situasjonen. Myndighetene har en viktig rolle for å standardisere og harmonisere innsamlingssystemene.
Eksempler fra næringslivet
Selv har Orkla Home & Personal Care testet ut og innført en andel av gjenbrukt plast i en rekke produkter. Ifølge Bård Bringsrud Svensen har dette ikke bare vært enkelt.
– Tilgangen på egnede materialer er utfordrende. Å finne riktig kvalitet er vanskelig, og vi må se på våre egne krav og kostnader, sa han.
Ringnes bryggeri har blant annet innført SnapPack, en 6-pack der flaskene er satt sammen med lim i stedet for plastomslag. Løsningen kan potensielt redusere plastbruken med 170 tonn, men ifølge Johanna Ellefsen Rostad er det vanskelig å frem fordelene med denne siden Ringnes sikke har lov til å markedsføre dem.
Ringnes har også innført lettvektflasker og resirkulert krympeplast. Dette er endringer som ikke er synlige for forbrukerne men gir store resultater. Johanna Ellefesen Rostad mente forøvrig at drikkevareindustrien har bevist at sirkulære plastkjeder er mulig via pantesystemene.
– Å slutte å bruke plast er ingen god løsning. CO2-avtrykket på en glassflaske er syv ganger høyere enn en plastflaske fra jomfruelig plast. På en gjenvunnet flaske er det 140 ganger høyere. Verden ser til Norge for å lære. Det pantebasert systemet vårt er verdensledende, sa hun.
Hun trakk også frem et eksempel på at regelverket for engangsplast kan gi feil utslag.
– EU-direktivet for å forbinde skrukorker til flasken er unødvendig i Norge, da 98 prosent av flaskene leveres inn med kork. Dersom vi må innføre EUs vedtak, vil forbruket vårt av plast øke med 20 tonn årlig!
Lurer du på noe?
Kontakt administrasjonen i Emballasjeforeningen:
Telefon:+47 22 12 17 60
epost: post@emballasjeforeningen.no
Annonser:
