Bransjen har dokumentert gode resultater, og myndighetene er tilfreds, sier den nye NOK-sjefen som samtidig ser at alle kan bli bedre.

25. august ble NOK-rapporten for 2015 presentert på et seminar i regi av Næringslivets Emballasjeoptimeringskomite (NOK) på Fornebu. Vi benyttet anledningen til å ta en prat med den nye NOK-sjefen Thomas Weihe, til daglig Verdikjedesjef i Dagligvareleverandørenes Forening.

Mange år i komiteen
Næringslivets Emballasjeoptimeringskomite (NOK) ble opprettet av dagligvarehandelen, matindustrien og emballasjeindustrien i 1998 for å samordne næringslivets arbeid med å optimere emballasjebruken i Norge og å rapportere innsatsen til myndighetene.

Thomas Weihe tok over som leder på årsmøtet i NOK 20. mai 2016.  Hans forgjenger Knut Maroni (NHO Mat og Drikke) ledet NOK fra 2013. Før han har blant andre Helge Hasselgård (2011-2013) og Helge Fredriksen (2002-2011) vært ledere.

Den nye NOK-rapporten ble presentert på et seminar på Fornebu 25. august, og dette ble Thomas Weihes første offisielle oppgave som leder. Men han anser seg ikke som en fersking i gamet.

– Jeg har ledet NOK i noen måneder, men har vært med i komiteen i mange år, sa han da han åpnet seminaret.

Ny visjon og strategi i 2010
Vi spurte Weihe om han som ny leder har tanker om å dra optimeringsarbeidet i en annen retning enn forgjengerne.

– NOK meislet ut ny visjon og strategi i 2010 og jeg opplever at det løftet NOK-arbeidet betydelig. Visjonen «Ved alle produktlanseringer skal emballasjen være optimert» har jeg stor sans for, sier Weihe.

– Fokuset på optimering må være med helt fra start i produktutviklingen. NOK har nå vedtatt å revidere strategien, blant annet for å sikre at bransjene er godt forberedt på kommende krav fra EU og norske myndigheter i tilknytning til EUs pakke om sirkulær økonomi.

– Jeg ser virkelig frem til å diskutere dette med resten av komiteen ut over høsten, forteller han.

Viktig å utveksle erfaring

Emballasjeforeningen: – Er du fornøyd med optimeringsarbeidet som gjøres?

– Ja, bransjen har dokumentert gode resultater og myndighetene er tilfreds. Samtidig kan alle bli bedre, og flere må få øynene opp for hvordan optimering kan brukes strategisk i egen virksomhet.

– Det er viktig at bedrifter, næringer og forskningsmiljøer utveksler erfaringer og driver utviklingen videre, sier han.

Thomas Weihe syns imidlertid at interessen for emballasjeoptimering blant brukere og produsenter av emballasje er varierende.

– Jeg skulle gjerne sett at det kom høyere på dagsordenen. Emballasjeprodusenter har en gyllen anledning til å bidra med sin ekspertise.

Han er imidlertid fornøyd med interessen for innrapportering av eksempler til årets NOK rapport.

– I år har vi mottatt mange eksempler, la oss håpe at trenden fortsetter!

Noen ganger må man bruke mer emballasje
Da Næringslivets Emballasjeoptimeringskomite ble startet, var det klare politiske signaler om at emballasjebruken skulle minimeres. Komiteen fikk imidlertid gjennomslag hos daværende miljøvernminister Børge Brende om at optimering var et bedre begrep.

Men det er ikke alltid like lett å skulle forklare hva optimering innebærer.

– Bransjeavtalenes paragraf 5.2 beskriver at målsettingen med emballasjeoptimering er å redusere den samlede miljøbelastningen i emballasjekjeden, fastslår Weihe.

– For næringsmidler kan det i enkelte sammenhenger være miljømessig riktig å øke emballeringen for å forebygge matavfall.Det er viktig å se emballasjen som en del av det totale bildet, slik vi har fått dokumentert på seminaret i dag.

Optimering kan få utvidet betydning
I EUs tiltakspakke for sirkulær økonomi foreslås det endringer i emballasjedirektivet og avfallsdirektivet som antas å få føringer for arbeidet med emballasjeoptimering i Norge.

– Det kan innebære blant annet økt fokus på design for gjenvinning og økte krav til materialgjenvinning, tror Weihe.

– Selve optimeringsbegrepet vil kunne få et nytt, og utvidet innhold: For eksempel type emballasjemateriale, hvorvidt emballasjen er basert på fornybare- eller resirkulerte materialer, og i hvilken grad emballasjen er egnet for ombruk/materialgjenvinning.

– Det vil trolig bli lagt press på redusert bruk av fossile materialer. Alt dette vil kunne stille nye krav til hele emballasjekjeden, mener Weihe.

Opptatt av god dialog med myndighetene
De gjeldende bransjeavtalene ble inngått for at aktørene selv skulle ta ansvar for å optimere emballasjebruken og dermed slippe innblanding fra myndighetene. Nå kommer det en ny forskrift for gjenvinning, og det snakkes også om å innføre en miljøavgift på plastemballasje.

Thomas Weihe ønsker myndighetenes engasjement velkommen og tror på enighet om bærekraftige løsninger.

– Det er 20 år siden bransjeavtalene ble inngått, og historien viser at dette har vært vellykket. Nå ser verden annerledes ut, og bransjen har selv tatt initiativ til å se på hvordan vi ønsker å organisere og drive dette arbeidet i årene fremover.

– Vi er opptatt av å ha forutsigbare rammebetingelser og konstruktiv og god dialog med myndigheter og andre stakeholdere. Vi har dokumentert at vi kan så langt, og jeg er overbevist om at vi sammen kommer til enighet om bærekraftige løsninger også i denne runden, avslutter Thomas Weihe.

Les NOK-rapporten 2015 på www.emballasjeoptimering.no