Matsvinn gjør emballasjeforbud uaktuelt i Norge

Ved nyttår innførte Frankrike forbud mot plastemballasje på 30 sorter frukt og grønt i pakker på under 1,5 kilo. Den franske presidenten kalte forbudet «en virkelig revolusjon,» og de anslår at reglene vil føre til en reduksjon på én milliard plastinnpakninger i året.

 

Et slikt forbud vil muligens føre til kortere holdbarhet på en del produkter, men korte distanser fra produksjonsområde til utsalgssted kan gjøre opp for dette, tror seniorforsker i Nofima, Marit Kvalvåg Pettersen.

– Det er nok mer lokal produksjon i Frankrike enn her i Norge, og de har færre butikker per innbygger med flere besøkende, som gir større rullering av frukt og grønt og selger unna det de får levert inn fra produsentene på kortere tid enn oss, sier hun.

– Tvinger næringen til å tenke annerledes

 

Pettersen forteller at det første hun tenkte da hun så forbudet, var at Frankrike ville oppleve økt matsvinn, men at effekten av å fjerne plasten kan reduseres dersom produktene kjølelagres.

– Det kan hende de i første omgang erfarer økt matsvinn, men det kan også påvirke forbrukerne til å handle annerledes. Slike endringer tvinger også næringen til å tenke på en annen måte, som gjør at denne endringen kanskje kan gå nokså knirkefritt for seg, sier hun, og trekker fram forbudet mot engangsartikler i plast som et eksempel på dette.

Plastemballasje har en god vanndampbarriere som bevarer fuktigheten i frukt og grønnsaker, som gjør at produktene holder seg lenger. Noen av disse matvarene kan klare seg en god stund uten emballasje om de kjølelagres, for da går inntørkingen saktere, forklarer forskeren.

Lenger holdbarhet med emballasje

 

Tall fra BAMA viser blant annet at agurk og gulrot har opptil 14 dager lengre holdbarhet når de er emballert i plasten enn uten emballasje, mens emballert brokkoli får doblet holdbarheten sin når den er pakket i plast.

I Nofima har de gjennomført en rekke forskningsprosjekter knyttet til emballasje og matsvinn. I HoldbarSjekken ser de på holdbarheten til frukt og grønt, og hvordan den påvirkes av emballasje. Dette prosjektet avsluttes i mars 2022.

– I ReducePack-prosjektet ser vi også på emballering for å redusere plastforbruk til mat, for både grønnsaker og kjøttprodukter, og finne dette ved å erstatte plast med andre materialer og/eller materialer som kan gjenvinnes eller består av gjenvunnet plast, sier hun.

Matsvinn fører til store klimautslipp

 

Pettersen legger ikke skjul på at matsvinn har mye å si for utslipp av klimagasser.

– Hvis matsvinnet globalt sett hadde vært et land, så ville miljøfotavtrykket vært på tredjeplass i verden etter Kina og USA, sier hun.

I prosjektet PacKnoPlast ser deltakerne på alternative emballasjeløsninger hvor plast kan fjernes eller erstattes med andre materialer.

Pettersen understreker at emballasje på avveie er et stort problem, og at det kan være lurt å vurdere å selge frukt og grønt uten emballasje i deler av verden hvor det mangler infrastruktur til å behandle emballasjen etter bruk.

Tall fra Norsus viser at utslipp av CO2-ekvivalenter fra emballasje utgjør mellom 1 og 20 prosent av den totale klimabelastningen knyttet til produksjonen av forskjellige typer matvareprodukter.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier til Nettavisen at et slikt forbud også er vurdert i Norge, men at det foreløpig er uaktuelt.

– Å kutte ut plast på frukt og grønnsaker kan føre til mer matsvinn, og det vil vi heller ikke ha. En agurk uten plast varer bare få dager, men med plast kan den vare i godt over en uke, sier han til Nettavisen.