Emballasjeforeningen arrangerte seminaret «Emballering av matvarer i en sirkulær økonomi» sammen med Teknologisk Matforum i Oslo 1. juni.

Onsdag 1. juni var representanter fra mat- og emballasjeindustri samlet for å høre litt om hva EU-kommisjonens forslag til regelverk for sirkulær økonomi kan bety for emballering av mat.

EU-kommisjonens forslag som ble lagt frem i 2015, er ment å gi økt sysselsetting, bedre utnyttelse av ressursene og beskytte miljøet og klimaet.

Handler om å holde ressursene i kretsløp
– Det handler om å holde ressursene lengst mulig i kretsløp, sa Hege Rooth Olbergsveen i Miljødirektoratet.

EU-kommisjonen har satt opp 54 ulike tiltak som de skal jobbe med. Plast og mat er blant fokusområdene.  EU-kommisjonen legger opp til at 75 prosent av alt emballasjeavfall skal materialgjenvinnes i 2030. Det er en dramatisk økning, men kravene kan skjerpes ytterligere.

– EU-kommisjonens forslag skal diskuteres i EU-parlamentet og rådet før det endelige direktivet foreligger. De har signalisert at de ikke syns forslaget er ambisiøst nok, sier Olbergsveen.

I forslaget ligger det til grunn at målepunktet for materialgjenvunnet emballasjemengde skal endres for å få sammenlignbare tall i hele EU. Endringene kan slå negativt ut for gjenvinningstallene i Norge.

Emballasjedesign blir viktig

Det vil også komme nye krav om at emballasje skal designes for gjenvinning.

– Emballasjen skal både redusere matsvinn og kunne materialgjenvinnes, så designen blir viktig, fastslå Olbergsveen.

Miljødirektoratet har gått grundig gjennom hele pakken og slår fast at de punktene som får størst effekt for Norge er kravene til materialgjenvinning og biologisk behandling, samt strategien for plast, som vil gjelde all plast.

Tiltak rettet mot marin forsøpling og kunnskapsgrunnlag for biobaserte produkter vil også bli viktig.

– Vi må se på det totale bildet når det gjelder fornybare råvarer. Dersom transport og andre ting gir negativ innvirkning, må dette tas med i bildet.

Dette er design for gjenvinning

Eirik Oland, head of external affairs i Grønt Punkt Norge, forklarer hva som ligger i begrepet design for gjenvinning. Noe av den matemballasjen som brukes i dag, vil ikke oppfylle de nye reglene.

– Det snakkes ikke om at matemballasje skal gjenvinnes til matkontakt, men den skal materialgjenvinnes. Det innebærer for det første økte kostnader, og plastemballasje er det største problemet, sier Oland.

I hele Europa er det mange forskjellige returordninger, og i Norge er det forskjell fra kommune til kommune.

Emballasjen må være lett å tømme

De nye kravene tilsier at emballasjen skal være lett å tømme, lukkemekanismer bør være av samme material som emballasjen – eller lett kunne skilles fra den- og øvrige materialer må kunne sorteres enkelt fra hovedmaterialet.

– Svart plast er uønsket siden det koster for mye å skaffe utstyr som kan lese denne optisk. Additiver og barrierer bør unngås, og sleeves gjør det vanskelig å oppdage materialet. PET bør være klar eller lys blå, og bruken av lim må begrenses, sier Oland.

For de øvrige materialene vil overgang bli mindre smertefull, men i fiberemballasje bør man unngå vinduer og laminater av plast, ifølge Oland.

Tilbake til kjemisk gjenvinning

I dag er det mekanisk gjenvinning som benyttes, men Morten Augestad i Norner tror at de nye kravene vil kjemisk gjenvinning mer ettertraktet igjen.

– Kjemisk gjenvinning betyr at råstoffet går tilbake til sin opprinnelige tilstand, og plast tåler fint å bli gjenvunnet mange ganger, rent teknisk. Utfordringen ligger på dokumentasjonen, sier han.

Augestad tror også at økt etterspørsel etter gjenvunnet material vil gi bedre sortering.

Tenk helhet i pakkekonseptet
Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima rådet folk til å tenke helhet når det gjelder pakkekonsepter for å få optimal matkvalitet.

– Emballasjens rolle i en sirkulær økonomi er å bevare produktets verdi så lenge som nødvendig og bidra til å redusere produktsvinn. Men det gjelder å følge med hele tiden, for det som var godt nok i går, vil ikke være godt nok i morgen, sa hun.

Bioplast krever kompetanse

Anders Trømborg i RPC Promens fortalte om selskapets forsøk med grønn PE i en melkeflaske for Skånemejerier. Det er ett av få produkter på det nordiske markedet i dag.

Både TINE og finske Valio har valgt å satse på bioplast i sine melkekartonger, mens Coca-Cola nå lager sine PET-flasker i 100 prosent bioplast.

– Det er en grunn til at det ikke er flere produkter på markedet. Mange syns nok at det er litt vanskelig å vite hva som er riktig, sier han.

Alle PE-produktene på markedet i dag er laget av grønn PE fra Braskem.  Skal du bruke bioplast i dag, bør produktet matche den grønne profilen, ifølge Trømborg. Men prisen er en partykiller.

Og selv om RPC Promens har våget å bruke bioplast, har de valgt den varianten som lettest lar seg implementere i eksisterende utstyr og gjenvinningssystem.  Det handler om kunnskap – eller mangel på sådan.

– Vi har rett og slett ikke den kompetansen som trenges om bioplast, sier han.