I forkant av årsmøtet i Emballasjekonvensjonen, arrangerte Nofima et miniseminar om hvordan bransjen bør forholde seg til kravene til matkontaktmaterialer.

Trykkfargeprodusenten Flint Group, Nestle, Mattilsynet og Nofima ga tilhørerne en variert tilnærming til kravene til matkontaktmaterialer.

Funksjonell barriere er nødvendig
– Mer enn 90 prosent av alle matvarer som omsettes i Vest-Europa er emballert. Det vil bli mer emballasje, da forpakningene blir mindre og mindre, konstaterte Ejnar Jensen i Flint Group, som produserer trykkfarger.

Han gikk grundig gjennom bestanddelene for trykkfarger og hvordan disse kan migrere gjennom emballasjen under gitte forhold.

– Pigmenterte trykkfarger må ikke brukes i direkte kontakt med matvarer, med mindre det er en funksjonell barriere i mellom, sa Jensen.

Send laminatet til analyse hvis du er i tvil

Aluminiumsfolie og laminater har gode barriereegenskaper mot migrasjon. Men ifølge Jensen skal man tenke grundig gjennom hvordan man lager sitt laminat.

– Er man i tvil bør man sende materialet til analyse. Heller en gang for mye enn for lite, selv om det koster 1000-1500 euro per gang, sa han.

Man tenker kanskje at det holder å ha barriere kun på den siden av filmen som vender mot maten. Det er ikke sikkert det holder, for ifølge Jensen kan trykkfargen smitte over til begge sider ved oppspoling til rull og deretter migrere inn i maten.

Trykkfarger må tilpasses emballasjens formål
Jensen sier at faren for migrasjon avhenger av konsentrasjonen av migrerende stoff i det trykte området, diffusjonshastigheten på migranten, samt næringsmiddelets egenskaper.

– Trykkfargeleverandøren må lage trykkfarger som passer til emballasjens formål, sa Jensen som tror at fremtidens emballasje vil være barrierefilm uten farge, med trykte etiketter som settes på denne.

Han tror også at det vil komme trykkfarger basert på naturlige råstoff.

Samsvarserklæringer

Mat- og emballasjeprodusenter er underlagt strenge regler for å sikre at maten er trygg. For matkontaktprodukter skal det utstedes en samsvarserklæring, som viser neste ledd i kjeden at produktet er laget i henhold til gjeldende regler og standarder.For emballasje er det viktig at den brukes til det formålet den er laget for, noe som også skal angis i samsvarserklæringen.

– Bruksbegrensninger må være angitt, med mindre emballasjen kan brukes til alt, og det er like viktig at næringsmiddelprodusenten leser DoC, som at de riktige opplysningene står i den, sa Julie Tesdal Håland i Mattilsynet.

Hun var prosjektleder for utviklingen av en nordisk sjekkliste for å hjelpe bedriftene med å lage samsvarserklæringer.

Et dilemma

Gro Ånestad Rimstad fra Nestle sier at det er en utfordring for en internasjonal aktør å forholde seg til de forskjellige reglene i Europa. De ønsker seg derfor harmonisering av regelverket på EU-nivå.

Da Danmark innførte et nasjonalt forbud mot BPA, fikk det konsekvenser for lokket på vår barnematemballasje.

– Vi kunne ha ikke ha ett lokk i Danmark og et annet i resten av Norden, så vi måtte bytte alle lokk i løpet av våren og sommeren 2010, fortalte hun.

Produkter med gammel emballasje ble tatt ut av markedet.

– Forbrukerne skal kunne stole på at maten vår er trygg.  Det tar år å bygge tillit, men den kan fort rives ned, forklarer Gro Ånestad Rimstad.

En etablert prosess

Nestle har en etablert prosess for å ta frem ny emballasje, der alle leverandører må gjennom en audit.

De har også egne FoU-sentre og laboratorier som foretar analyser om hvorvidt emballasjen er trygg før den sendes ut på markedet.

Nestle er verdens største næringsmiddelprodusent, større enn Coca-Cola, med 340.000 ansatte og 442 fabrikker i 86 land. De har 300 ansatte men ingen fabrikk i Norge.

Emballasjekonvensjonen er en samarbeidsorganisasjon mellom næringsmiddelprodusenter, emballasjeleverandører og dagligvarehandel med mål om å bidra til at emballasje i kontakt med næringsmidler er helsemessig sikker.

EK-sertifikatet og dokumentasjon som grunnlag for sertifikatet er viktige elementer for å nå dette målet.

EK-sertifikat kan være nyttig

Hvis krisen først er et faktum, kan det være godt å kunne vise til et EK-sertifikat som dokumenterer at emballasjen oppfyller kravene i forskrifter, lover og standarder.

– Dersom mediene skriver feilaktig om din emballasje, kan du ved å vise til et EK-sertifikat kreve et dementi med henvisning til Vær Varsom-plakaten, sa kommunikasjonsrådgiver Wenche Aale Hægermark i Nofima.

TV2 fremstilte en matboks som giftig på frokost-TV uten å sjekke fakta. Produsenten Blaffre kunne imidlertid vise til sitt EK-sertifikat som dokumenterte at matboksen er godkjent for matkontakt og følte seg dermed uthengt på helt feil grunnlag.

TV2 fjernet øyeblikkelig innslaget fra sine nettsider.

FoodScare

I forskningsprosjektet FoodScare, forsøker Nofima å finne ut hvorfor folk er redde for gift i emballasjen og hvordan produsentene bør reagere når krisene oppstår.

– Man må ta frykten på alvor. Foreløpig har vi funnet ut at følelser styrer folks atferd når de opplever noe de anser som fare. Det best motsvar er fakta. Men vær klar over at motargumenter kan gjøre noen enda mer sikre på at noe er galt, sa Wenche Aale Hægermark.

Isabell Lien, som er sekretariatsleder i Emballasjekonvensjonen, fortalte om et pågående prosjekt der flere organisasjoner, deriblant Emballasjeforeningen, samarbeider om å utvikle enkel og lett tilgjengelig faktainformasjon som kan ligge på nettsidene og som man kan vise til når pressen vil ha svar raskt.

Nytt styre i Emballasjekonvensjonen

Finn Robert Müller, Tommen Gram
Gunn Knutsen, Sjømat Norge (NHO)
Martin Wiklund, Peterson Packaging
Anette Osvik, Mills DA (ny)
Marna Kotte Åsgren, Rema 1000 (ny)

Paul Aitkenhead (Mills) og Tone Kongsro (DMF/Norgesgruppen) gikk ut av styret.