Årets Julefrokostseminar ble krydret med advarsler om at de nye EU-direktivene trolig vil medføre skjerpede krav til dokumentasjon av optimeringen som gjøres.

Årets siste frokostseminar hos Emballasjeforeningen var i god tradisjon et julefrokostseminar. Etter at gløgg, kaker og rundstykker ble svelget, ble følgene av EUs nye direktiver for avfall og emballasje belyst.

54 punkter i en liste
Eirik Oland i Grønt Punkt Norge, som nylig har vært i møter i Brussel for å ta rede på detaljene om de nye direktivene, opplyste at det som har kommet hittil kun er en liste med 54 punkter som er levert som et forslag fra EU-kommisjonen. Forslaget må godtas av EU-parlamentet, før den sirkulære pakken kan settes ut i livet.

– Og den er satt sammen av en rekke tiltak som skal iverksettes frem mot 2030, fortalte Oland.

Hovedpunktene i de nye direktivene er at materialene skal tas bedre vare på, da det er knapphet på råvarer i Europa. Det betyr at graden av materialgjenvinning skal økes, men også at igjen skal bli mulig å reparere produkter som har gått i stykker.

Nye incentiver
For produsenter og brukere av emballasje vil det komme incentiver for design for gjenvinning, mens bruk av laminater vil bli dyrere.

– I pakken ligger det et økt produsentansvar. Det betyr at det legges opp til at næringslivet selv skal velge løsninger i stedet for at det ilegges avgifter, sa Oland.

Han sa også at det vil komme forbud mot bruk av farlig innhold i plastemballasje. Materialgjenvinning skal øke for alle materialer, og for Norge innebærer dette at det må gjøres noe med plast og tre. På de andre materialene er vi allerede høyt over EUs kommende mål.

Matkasting skal reduseres med 50 prosent
Når det gjelder matkasting vil EU legge seg på FNs mål om 50 prosent reduksjon. Thomas Eie i Bama og Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning fortalte om hva som gjøres i Norge for å optimere emballasjen og redusere matkasting.

Men det er ikke nok å gjøre de riktige tingene, man må også forklare hvorfor man gjør dem og dokumenter at man faktisk gjør dem.

– Utad handler det om å vise at emballasjen har en viktig funksjon, både for å begrense matkasting og for å beskytte innholdet, sa Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning.

Kan bli tilsyn med at direktivet følges
– Vi vil måtte dokumentere at vi faktisk gjør de tingene vi sier at vi gjør, sier Yngve Krokann og viser til Sverige, der alle som setter emballasje på det svenske markedet må betale et mindre vederlag som skal finansiere tilsyn med at de faktisk følger Emballasjedirektivet.

Bama er en av de bedriftene i Norge som har tatt tak for å følge med i timen, ved å sende 30 ansatte på et internt optimeringskurs i regi av Emballasjeforeningen, Østfoldforskning og NOK.

Formålet er nettopp å kunne dokumentere at den emballasjen de setter på markedet har vært gjennom grundig evaluering og er optimert i henhold til regelverket.