4.-10. mai arrangeres Interpack, verdens største og viktigste emballasjemesse i Düsseldorf. Selv om folk besøker messen som aldri før, bruker de mindre tid på messen.

– Før kunne folk tilbringe fem-seks dager på interpack. Nå gjør de fleste unna messebesøket på 1-2 dager, forteller Thomas Dohse, Deputy Director i interpack 2017.

– Derfor må vi legge til rett for at det er lett for publikum å finne det der ute etter, sier Dohse. Så spørs det hva man er ute etter.

Det meste av tekniske løsninger

Fra messearrangørens side fremstår årets utgave av interpack først og fremst som en «business-as-usual» oppstrømsmesse der man finner alt av pakkemaskiner og -løsninger. Man finner også det meste på materialsiden og en god del om smart og aktiv emballasje.

Når interpack tar for seg utfordringene i den globale matindustrien, handler det blant annet om å stå frem i konkurransen og å tilpasse seg en voksende befolkning, økt urbanisering og økt rikdom.

Matindustrien etterspør emballasjeprodukter med fleksibilitet til å kunne tilby personlige produkter og rask respons på nye trender. De vil også ha løsninger for å få produktene raskt på markedet. Slike løsninger finner du på messen, der hygiene og mattrygghet også er på agendaen.

Samarbeider med WPO mot matsvinn

Det samme er kampen mot matsvinn. Som i 2014 starter messen med SAVE FOOD-konferanse på åpningsdagen. Messen har i år inngått et samarbeid med World Packaging Organisation, der Emballasjeforeningen er medlem. Dette innebærer at World Star i år også inkluderer SAVE FOOD Packaging Awards.

Denne prisen skal tildeles best praksis vist på nasjonalt nivå og deles ut på en seremoni på interpack-messen. De tradisjonelle WorldStar-prisene skal også deles ut på messen 4. mai, der Moltzau mottar sin pris. RPC Promens og Orkla Foods er også involvert i World Star-priser.

For å vise emballasjens muligheter for å redusere matsvinn, er SAVE FOOD godt representert i Innovationparc som dekker hele verdikjeden.

Industry 4.0
Industry 4.0 og Internet-of Things er godt belyst på interpack under navnet «Industry 4.0».

– Eksisterende løsninger der produksjon og IT integreres skal vises i hall 5. Her vil man kunne se løsninger der den virtuelle og den reelle verden møtes, forklarer Dohse.

I praksis foregår digitaliseringen i prosesskjeden ved at komponenter, maskiner og tilleggsutstyr kommuniserer med hverandre via Internett. Dette åpner for ny verdiskaping.

Komponenter har for øvrig sin egen lille messe under interpack-paraplyen i hall 18. Her vil man finne leverandører av oppstrømsutstyr i emballasjeindustrien.

Tror på kraftig vekst

Til tross for at noen ivrer for et emballasjeløst samfunn, slår interpack i bordet med statistikker som må få idealistene til å grøsse: Markedet for emballert mat er forventet å øke med 50 prosent globalt fra 2015 til 2020, fra to til tre billioner euro.

Emballasjemarkedet vil i 2020 nå et volum på 998 milliarder USD

For farmasøytisk industri forventer man en vekst på 31 prosent, fra 963 milliarder euro til 1,262 milliarder Euro i samme periode.

I Norge forventer man en vekst i markedet for emballert mat på 6 prosent, fra 1.843.000 tonn i 2015 til 1.954.000 tonn i 2020. Veksten er ventet like høy i Sverige, mens Danmark får en vekst på 5 prosent og Finland 3 prosent.

Norge er lavest i Norden
Selv om veksten er høy er Norge rangert lavest i Norden som salgsmarked for emballert mat og ligger på 58. plass i verden, rett under Danmark. Sverige ligger høyest på 38. plass, mens Finland er nr. 52.

Når det gjelder det totale emballasjesalget er forholdstallene for Norden ganske like. Det er Kina, USA og India som topper listen for emballasje. Kina og USA topper også listen for emballert mat, men har Brasil knepet tredjeplassen foran India på fjerde.

Når det gjelder import av pakkemaskiner, gikk denne kraftig ned i Norge fra 2014 til 2015. Lavest var importreduksjonen fra Tyskland, selv om også reduksjonen var på – 10,6 prosent. Finland hadde også en reduksjon, mens Danmark og Sverige økte importen i samme periode.

Plast dominerer markedet for emballasjematerialer

 

Det ble i 2015 solgt 4.000 milliarder emballasjeenheter verden over. Halvparten er laget av plast, og den største delen av dette er fleksibel plast. Og andelen fleksibel plast stiger i takt med økt popularitet for ståposer, poser og folie til matindustrien.

Emballasje av solid plast står for 40 prosent av plastemballasjen, og her er drikkeindustrien (PET) den største brukeren. Salg av PET øker med stigende forbruk av brus og flaskevann, økt utskifting av glassflasker med PET, og økt bruk av PET til matvarer og husholdninger.

Et indre lag av ultra-tynt glass gjør at PET også kan brukes som emballasje for øl, vin og juice.

Papp- og metallemballasje
I 2015 ble det solgt over 620 milliarder emballasjeenheter av papp/kartong. Det er forventet en vekst på seks prosent innen 2019. Økt netthandel med økt bruk av pappesker er den største driveren for denne utviklingen.

Samtidig satser butikkene på effektiv flyt i butikken, og «shelf-ready packaging» laget av bølgepapp blir stadig viktigere. Dette hjelper til med å optimere prosesser og reduser kostnadene i dagligvarehandelen, samtidig som produktene presenteres bedre.

Metallemballasje er med et salg på 420 milliarder enheter i 2015 det tredje største emballasjesegmentet. Drikkeindustrien er den viktigste brukeren av denne materialtypen i bokser for øl, energidrikke og brus. Det er forventet en vekst på 12 prosent innen 2019.

Smart emballasje: aktiv og intelligent emballasje

Smart emballasje er i vinden. Den kan overvåke og registrere miljøets påvirkning på maten og dermed informerer direkte om produktets kvalitet.

Emballasjen er utstyrt med tid- og temperatur-indikatorer som viser nøyaktig hvor ferskt produktet er, selv etter at datoen har gått ut. Teknologien leverer pålitelig indikasjon om for eksempel kjølekjede ble brutt, og om produktet fremdeles egner seg for salg og bruk.

Emballasje beskytter maten mot ekstern påvirkning som overføring av bakterier, skade forårsaket av trykk, støv eller fukt. Men så langt er denne beskyttelsen kun passiv.

Moderne emballasje når mye lenger, de deltar «aktivt» i den fysisk-biologisk-kjemiske prosessen. De regulerer fuktigheten i emballasjen, absorberer oksygen, karbondioksid eller etylen, forlenger levetiden og kvaliteten.

Viktigst av alt er at de er biokjemisk aktive og sloss dermed mot spredningen av bakterier.

Nye materialer

For økt bærekraft satser merkevareprodusenter stadig mer på bruken av plastikkemballasje basert på fornybare ressurser som bioplast basert på maisstivelse eller sukkerrør.

Et eksempel på dette er fleksibel plastemballasje laget av flere lags transparente folie- med barrierematerialer av biopolymer i stedet for barrierelag av petrokjemisk produserte polymer.

Lagene av biopolymer er biologisk nedbrytbart og ingrediensene kan forlenge levetiden til mat produkter på en naturlig måte. Etter kun noen få tilpasninger, kan folien bli produsert av tradisjonelle maskiner.

(Kilde for tall: Euromonitor International 2016)

Les mer om Interpack 2017