Endrede regler for emballasjedesign
- Strengere
tror Miljødirektoratet
Det er ikke bare i Norge det har vært fokus på plast det siste året. Også i EU har det vært et taktskifte, og en rekke nye tiltak vil gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen. Vi kan vente oss strengere regler for produktdesign.
TAKTSKIFTE I EU
Torsdag 23. august ble det årlige innovasjons- og optimeringsseminaret arrangert i Oslo. Nye tall fra optimeringsarbeidet ble presentert.
Seniorrådgiver Christoffer Back Vestli i Miljødirektoratet, direktør Kari Bunes i Emballasjeforeningen, verdikjededirektør Thomas Weihe i DLF og adm. dir. Jaana Røine i Grønt Punkt Norge informerte. Hanne Møller i Østfoldforskning presenterte optimeringsrapporten for 2017.
Paradigmeskifte i Norge
Thomas Weihe, tidligere leder av NOK, åpnet arrangementet ved å fastslå at innsamlings- og gjenvinningsordningene i Norge er gode. Men de kan bli bedre.
– Myndigheter kan opprette målrettede incentiver og sikre gode innsamlingsordninger. Næringslivet kan utvikle bærekraftige løsninger gjennom samarbeid i verdikjeden via organisasjoner som Emballasjeforeningen og Grønt Punkt Norge, som arrangerer her i dag, sa Weihe.
Han slo også fast at innføringen av en forskrift som erstatning for bransjeavtalene, innebære et paradigmeskifte når det gjelder håndteringen av emballasjeavfall i Norge.
Forskriften ble innført av Klima og Miljødirektoratet for å regulere konkurranseforholdene i avfallsbransjen. Den skal også sikre at de forpliktende målene for materialgjenvinning av emballasjeavfall i EU-direktivene oppnås.
Et taktskifte i EU
Miljødirektoratets seksjonsleder for avfall, Christoffer Back Vestli snakket ikke bare om forskriften men også om den videre utviklingen.
– Dette var året da alt skulle handle om plast, sa Christoffer Back Vestli.
– Og det var ikke bare i Norge. Den nye plaststrategien fra EU-kommisjonen kom i januar, og deretter kom det et nytt Avfallsdirektiv og Plastdirektiv. Det har vært et taktskifte i EU som vi må ta inn over oss, for endringene blir gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen.
Tanken bak de mange tiltakene er å få til mer bærekraftig produksjon. Produsentene skal vite hva som skjer gjennom hele verdikjeden, og forbrukere skal kunne ta valg som påvirker miljø og klima.
Emballasje som settes på markedet skal være egnet for materialgjenvinning. Men det er ikke gitt at all emballasje vil være det. Mye skjer i internasjonal handel, og økonomiske hensyn kommer ofte først.
Strengere regelverk for produktdesign
– Fiskale avgifter har vært foreslått, og det kan være et mulig virkemiddel. Det vi konkret kan vente oss er strengere regelverk for produktdesign og krav om mer materialgjenvunnet råvare i produktene, sa Back Vestli.
Innen 2030 skal all plastemballasje være egnet for ombruk eller materialgjenvinning. Det skal også innføres separat innsamling av plast, og marin forsøpling skal reduseres kraftig.Innføringen av sirkulær økonomi skal holde ressursene i omløp og skape flere arbeidsplasser i Europa.
– Det er ikke slik at dikteres fra EU, de har sagt at man må ta nasjonale hensyn. Det vil være en prosess der Miljødirektoratet sender ut forslag på høring, men vi vil være mer bundet av føringer fra EU.
Kommuner og næringsliv vil få krav om utsortering av plast, ikke bare emballasje, fra husholdningsavfall. Norge må materialgjenvinne 1,4 millioner tonn mer plast enn i dag for å nå målene i 2035.
OPTIMERINGSARBEIDET FORTSETTER
Samarbeidsavtale viderefører optimeringsarbeidet
Arbeidet med emballasjeoptimering har pågått siden 1998. De frivillige bransjeavtalene ble inngått mellom myndigheter og næringslivet i 1994.
NOK, som sto for Næringslivets Emballasjeoptimeringskomite, er nå lagt ned, men Emballasjeforeningen og Grønt Punkt Norge har inngått et samarbeid om å videreføre det avfallsforebyggende arbeidet og rapporteringen til myndighetene, slik forskriften krever.
– Forskriften har nå erstattet bransjeavtalene, og jeg har inntrykk av at de fleste er positive til dette, sa Direktør Kari Bunes i Emballasjeforeningen, som håper at den gode dialogen med myndighetene kan fortsette.
– Dagens løsninger er ikke nødvendigvis morgendagens, og vi ønsker en diskusjon og samarbeid i hele verdikjeden for å komme fram til løsninger som hjelper. Det hjelper ikke om man utvikler løsninger dersom så ikke skjer.
Emballasjeforeningen har blant annet startet «Forum for sirkulær plastemballasje», der aktører fra store deler av plastens verdikjede er representert.
NOK-rapporten for 2017
Siden NOK ble opprettet har det årlig blitt utarbeidet en rapport over optimeringsarbeidet i Norge, basert på Østfoldforsknings Handlekurv- og indikatorprosjekter. Dermed kan man måle utviklingen fra år til år, og over lenger tid.
– Vi måler også klimafotavtrykket for forskjellige varegrupper, fortale Hanne Møller fra Østfoldforskning som presenterte de nyeste tallene.
De viser blant annet en reduksjon av den totale emballasjemengden i prene 2011-2016. Men i samme periode har emballasjemengden for markedsledende produkter økt med 11 prosent. Den gode nyheten at materialgjenvinningsandelen for disse varene har vokst fra 58 til 66 prosent.
Annonser:
