Emballasjeforeningen har sendt
høringssvar på forslag til nye emballasjeregler
Miljødirektoratet foreslår endringer i avfallsforskriftens kapitel 6 og 7
Administrasjonen i Emballasjeforeningen har sendt høringssvar til Miljødirektoratets forslag til endringer i regelverket for emballasje i Norge.
Miljødirektoratet foreslår endringer i avfallsforskriftens kapitel 6 og 7, som blant annet innebærer krav om at mer emballasjeavfall, særlig plastemballasje, må materialgjenvinnes. Kassert treemballasje må i større grad repareres for ombruk eller materialgjenvinnes.
I tillegg foreslås endringer i beregningsmetodikk, rapportering og nye krav til dokumentasjon i tråd med EUs reviderte emballasjedirektiv. Kravene skal sikre at Norge overholder EUs bindende krav for materialgjenvinning av emballasjeavfall.
Foreslår et emballasjeregister
Direktoratet foreslår blant annet at godkjente returselskap skal dekke sin forholdsmessige del av kostnaden for et emballasjeregister. Videre foreslår de en tydeliggjøring av plikten til medlemskap i godkjent returselskap, og hører to ulike alternativer A og B for dette.
I høringsuttalelsen skriver Emballasjeforeningen at merknadene er knyttet til overordnede og prinsipielle næringspolitiske spørsmål.
«For de mere spesifikke temaer knyttet til den praktiske gjennomføring av forskriftsendringene og oppfyllelsen av EU-kravene viser vi til uttalelsene fra materialselskapene og Grønt Punkt Norge (GPN).
De foreslåtte endringene medfører at det norske regelverket harmoniseres med EUs regelverk. Emballasjeforeningen støtter dette. Vi mener det er formålstjenlig at krav til materialgjenvinning, beregningsmetodikk, rapportering og dokumentasjon blir harmonisert og at vi unngår særnorske krav».
Norge ligger langt fremme
I notatet legges det videre til grunn at Norge ligger langt fremme i europeisk sammenheng og at utfordringene fremover primært er knyttet til plastemballasje.
«Her er innsamlingen for lav, sortering og kvalitet for dårlig og resultatet blir at for lite kan materialgjenvinnes. Dette sammen med ny beregningsmetodikk og nytt målepunkt medfører at Miljødirektoratet anslår at materialgjenvunnet mengde plastemballasje må økes med 49.000 tonn i 2025 og 62.000 tonn i 2030.»
Dette harmonerer godt med Emballasjeforeningens tall i Veikart for sirkulær plastemballasje 2019.
«Merkostnadene som følge av forskriftsendringene er beregnet til 361 millioner kroner i 2025 stigende til 457 i 2030, og 98 % av kostnadene henføres til plast. I praksis betyr det at vederlagene for plastemballasje må økes vesentlig hvis ikke ny teknologi innen innsamling og sortering kan gi betydelige kostnadsbesparelser».
«Vi forventer at myndighetene legger til rette for effektivisering på dette området. Det er også behov for differensiering av vederlagene for å stimulere til utvikling/bruk av emballasje egnet for materialgjenvinning. Miljødirektoratet har to alternative forslag til pliktsubjekt. Emballasjeforeningen mener alternativ B, som legger ansvaret på enhver som ervervsmessig i Norge fyller eller på annen måte bruker, emballasje bør velges».
«Videre mener vi i likhet med GPN og materialselskapene at det ikke bør innføres avgrensninger etter emballasjens formål som salgsemballasje, transportemballasje eller serviceemballasje. Alternativ B vil også være i tråd med praksis i de fleste andre europeiske land.»
Emballasjeforeningen skriver at det er myndighetsansvar å etablere systemer som sikrer vederlagsbetaling fra netthandel, grensehandel og Taxfree.
«Miljødirektoratets forslag til Emballasjeregister vil, slik vi forstår det, primært ha som formål å avdekke gratispassasjerer. Etter Emballasjeforeningens mening er dette kontrolloppgaver som tilligger Miljødirektoratets normale tilsynsoppgaver. Det er ikke rimelig at dette skal finansieres av returselskapene og deres medlemmer som gjennom medlemskapet følger regelverket og betaler vederlag».
Høringsnotatet er signert av direktør Kari Bunes i Emballasjeforeningen og kan lastes ned som PDF.
Annonser:
