Fredag 25. november:

Sortering og resirkulering av emballasje

 

Etter å ha festet og feiret på torsdag kveld, fant sekretariatet ut at vi trengte litt sterk kost på det første foredraget på fredag, i form av en verbal hårføner fra den nordnorske stand-up-kometen Erland Osnes.

Dermed var øynene vidåpne og konsentrasjonen tilstede da
Tom Eng, sjef for Tomra Recycling entret scenen. For å plassere Tomras betydning i den sirkulær økonomien, fortalte Eng at Tomra har 75 prosent markedsandel på panteautomater og sorteringsautomater globalt.

Dette inkluderer gruvedrift ved siden av sortering av mat og brukt emballasje i papir, metall og plast. Og det var sistnevnte material som var i fokus på Emballasjedagene, som det er i hele verdenssamfunnet.

– Når det gjelder plast, ser vi at PET-flasker funker bra. Men volumet er lite, det utgjør bra 3 prosent. PE og PP utgjør 50 prosent, og hvis man skal nå målene for materialgjenvinning bør man ta for seg disse fraksjonene, ss Tom Eng.

Tomra har evaluert hvor det kan være lønnsom å sette opp anlegg, både med tanke på input og avsetning basert på husholdningsavfall.

– Med en prosess basert på sortering og vasking har vi vist at 100 prosent resirkulert innhold kan være konkurransedyktig med jomfruelig råvare. Det er også lønnsomt, så lenge volumet er høyt nok. Feedstock er et problem, og vi må se på alle strømmer for å få tak i materialer.

Tom Eng sier at han er forsiktig optimist på å kunne få til anlegg som kan resirkulere 25.000-30.000 tonn. – Det vil kreve sentrale sorteringsanlegg, fastslo han.

Sirkulærøkonomi i fiberindustrien

 

Hanna Kalliomäki i det finske kooperativet Metsä Group åpnet med å slå fast at klimaforandringer, forvaltning av naturressursene og reduksjon av plastavfall er de store sakene overalt i verden.

– Skogsindustrien er et godt eksempel på sirkulær økonomi. Råvaren er fornybar, og vi planter fire nye trær for hvert tre vi feller. Dessuten utnytter vi 98 prosent av avfallet, fortalte hun.

Nordiske skoger vokser fortere enn det som høstes årlig, og mens 10 prosent av skogene er sertifisert globalt, er hele 79 prosent av de nordiske skogene sertifisert for ansvarlig drift. – I 2030 skal 90 prosent av våre skoger være sertifisert, sa hun.

Metsä Board har redusert sine egne CO2-utslipp med 48 prosent siden 2009, og 82 prosent av energiforbruket av fossilfritt i 2018. – Den planlagte fornyingen av Husum-fabrikken vil gjøre at vi kommer nærmere målene om fossilfrie fabrikker i 2030.

Selskapet produsere lettvektskartong for bruk i foldeesker og matservice-emballasje, samt hvit kraftliner. Alt lages av ferskfiber.

– Den lave vekten bidrar til å redusere CO2-utslippene gjennom verdikjeden, da de forbruker mindre råvarer, energi og vann, men også fordi transportvekten blir lav. Dessuten er kartongen resirkulerbar og blir hyppig resirkulert.

Metsä Board har nylig utviklet en kartong med plastfri eco-barriere som enkelt kan gjenvinnes.

Nytt gjenvinningsanlegg for glass og metall

 

Gunhild Solberg, markeds- og kommunikasjonsjef i Sirkel fortalte om det nye gjenvinningsanlegget de bygger for å kunne ta imot glass- og metallemballasje fra hele Norge. – Vi vil med det nye anlegget sørge for 100 prosent gjenvinning av all glassemballasje i landet, fortalte hun.

 

Hvorfor er bruk av resirkulert plast så vanskelig?

 

Gjenvinning av plast og gjenbruk av resirkulerte plastmaterialer har vist seg vanskeligere enn man trodde. Svenske Emballator Lagan Plast har nylig gjennomført et prosjekt sammen med emballasjesjef Ole Anton Bakke i Jotun og Grønt Punkt Norge om å lage malingsspann i resirkulert plast.

– Vi har holdt på med resirkulert plast og plast basert på 100 prosent Mater-Bi siden 2001, men risikoen for tap er større enn gevinsten, fortalte markedssjef/Vice VD Richard Johansson i Emballator.

Utfordringene består blant annet i varierende volumer og varierende kvalitet på gjenvunnet plast.

– Vi tenker hele syklusen når vi utvikler ny emballasje, og det tar 3-6 måneder å utvikle et nytt material. Resirkulert plast har brister som jomfruelig plast ikke har. Vi får dermed ikke like god kontroll på prosessen og må ofte stoppe maskinene for å justere.

Han forteller at dette sliter mer på maskinene og gir mer rengjøring. Det gjenvunnede materialet skal innfri krav til ytelse og dimensjonsstabilitet. Og de må tåle nordiske vintertemperaturer.

– Når vi betaler bra, får vi ofte bra materialer, men det er vanskelig å vite. Vi ønsker større tilgang på materialer, jevnere prisbilde og dimensjonsstabile materialer uten lukt og migrasjon. Viljen er tilstede for å bruke resirkulert, men kravet er at det skal se ut som vanlige materialer og ha lavere pris.

– Det går ikke i hop, fastslår svensken, som likevel tror at plast er fremtiden. Kanskje den eneste fremtiden.

 

Emballasjeforsk er i medvind

Styreleder Helga Næs fortalte om utviklingen i Emballasjeforsk og nye prosjekter i en egen bolk viet forskning på emballasje i regi av forskningsnettverket. Emballasjeforsk seiler i medvind fra kravene om sirkulær og bærekraftig emballasje.

– Dette krever forskningsbasert kunnskap. Emballasjeforsk skal kommunisere viktige forskningsresultater som kan være til nytte for alle aktører i emballasjens verdikjede, sa Helga Næs.

Hun hadde med seg Alvhild Hedstein, direktør for bærekraft og innovasjon, BAMA, som fortalte om flere prosjekter der BAMA Gruppen er prosjekteier.

PacKnoPlast er nettopp er startet med formål om å utvikle et beslutningsverktøy for valg av riktig matemballasje, fortalte hun. – I ReducePack ønsker man å finne løsninger som gjør det mulig å redusere plastbruken, sørge for mer gjenvinnbare materialer i matemballasje, og samtidig sikre at maten beholder både kvaliteten og holdbarheten.

Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima steppet inn for Pål-Georg Storø i Salmar for å fortelle om bærekraftig emballering av sjømat. Salmar deltar i SeaPack-prosjektet der de blant annet har redusert plastforbruket med 27 tonn ved å bruke tynnere plast.

– Vi har sett på store deler av verdikjeden for å få økt utnyttelse av fiskeråstoffet og effektiv produksjon av både forbruker- og distribusjonsemballasje.

Fra sammenbrudd til gjennombrudd

 

Karin O’Sullivan, seniorrådgiver og miljøfyrtårnkonsulent i Akershus fylkeskommune, fortalte om arbeidet med miljøsertifiseringen. Det ble gitt et politisk oppdrag i 2018 om at alle enheter skulle Miljøfyrtårnsertfiseres i perioden 2019-2022.

– Dette innebærer blant annet klimareduksjon og direkte og indirekte utslipp, samt forberedelsen av Galleri Oslo som hovedkontor for Viken. Den gjelder også innkjøps- og avfallshåndtering. Vi har krav om at all emballasje skal være resirkulerbar eller gjenbrukbar. Dette gjelder også paller.

Miljøsertifisering innebærer kontinuerlig forbedring i et perspektiv på 10 år frem til 2030 og i 30 år frem til 20050.

– Vi klarer ikke å etterleve dette. Vi skiller ut papp og papir, men ellers har vi ingen sortering av brukt emballasje. Når Akershus blir til Viken, blir vi dobbelt så mange ansatte, doblet antall elever, over dobbelt så mange pasienter og antall tannklinikker.

– Men vi ser at både Buskerud og Østfold har kommet i mål og spør oss om vi kan forvente drahjelp fra dem. Bærekraftige innkjøp har fått stor plass i den nye plattformen, sa hun.

I Fylkesrådets målsetting står det blant annet at Viken skal være en spydspiss for et faktisk bærekraftig grønt skifte og en foregangsregion ved å legge til rette for sirkulærøkonomi og digitaliseringsutvikling for næringslivet.

Karin O ‘Sullivan avsluttet med at Viken trolig kan inviteres til forskjellige samarbeidsarenaer. Akershus Fylkeskommune er med i The Bioeconomy Region fra før.

Så, hvordan går det, da?

 

Avslutningsforedraget til Bjørn Stærk oppnådde intensjonen om å gi folk noe å tenke på ved hjemreisen. Ser man samlet på foredragene på Emballasjedagene 2019 vil man oppdage at det er stor vilje for å trekke i samme retning gjennom hele verdikjeden.

Alle later til å felles forståelse av utfordringene og virker klare for å gjøre de nødvendige tiltakene. Dersom alle også gjør sitt for å ivareta felles interesser, kan det gi resultater på sikt

Det spørs om ikke det gir større grunn til forsiktig optimisme enn det Bjørn Stærk la til grunn i sin presentasjon. Det som er helt sikkert, er at vi vil ha mer enn nok å jobbe med i tiden fremover.