Nytt prosjekt vurderer felles EU-modell for
separate innsamlingsstrømmer
På vegne av EUs miljødepartement DG Environment gjennomfører EU-kommisjonens forskningssenter en studie om separat innsamling av husholdningsavfall.
Studien startet tidlig i 2021 og løper til slutten av 2022, med formål om å forbedre innsamlingssystemene for avfall.
19. mai 2021 ble det gjennomført en kick-off workshop der interessentene var samlet for å diskutere ordningen. Europen har laget en sammenfatning fra workshopen som vi gjengir noe av her.
Revurdering av avfallslover
EUs avfallspolitikk skal bidra til sirkulær økonomi ved å oppmuntre til avfallsreduksjon, gjenbruk av brukte gjenstander og å skille ut høykvalitets ressurser fra avfallsstrømmene. Green Deal skal fremme vekst gjennom overgang til en moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig økonomi.
Som en del av denne overgangen vil flere av EUs avfallslover bli revurdert. Avfallsdirektivet er det overordnede rammeverket for avfallshåndtering i EU. I artikkel 4 presenteres avfallshierarkiet som viser hvilke tiltak som bør prioriteres.
Kommunalt avfall representerer cirka 10 prosent av den totale avfallsmengden i EU (Eurostat) og skapes hovedsakelig i husholdningene, mens bedrifter, kontorer og offentlige institusjoner bidrar med en liten andel. Emballasjeavfall utgjør 30-40 prosent av husholdningsavfallet (Eurostat).
Bedre forhold for gjenvinning
Separat innsamling av avfallsfraksjoner blir anses å gi bedre forhold for gjenvinning, både når det gjelder kvantitet og kvalitet. I henhold til artikkel 11 i Avfallsdirektivet skal gjenvinning av materialer som papir, metall plast og glass fra husholdningen utgjøre minst 50 prosent av den samlende mengden i vekt.
Andelen økes til 55 prosent i 2025, 60 prosent i 2030 og 65 prosent i 2035. Til tross for at de samme reglene gjelder for alle medlemsstater + EØS, er det store variasjoner i de gjenvinningsratene som faktisk oppnås i de forskjellige landene.
Forskjeller på metoder og data gjør at resultatene i landene ikke kan sammenlignes direkte. I 2017 var gjennomsnittsraten i Europa 46 prosent, men det var stor forskjell på Tyskland (70 prosent) og Hellas (20 prosent).
Utviklingen følger avfallspyramiden
Likevel kan man se at utviklingen går i samme retning som de foretrukne tiltakene i avfallspyramiden, og fremtidens innsats rettes derfor mot økt gjenvinning og tilrettelegging for gjenbruk. For å få dette til må avfallet samles inn i separate strømmer.
Eurostat-data fra 2019 viser sammenheng mellom graden av avfallsseparasjon og mengden resirkulerte materialer. Tallene viser også at nesten alle EU-landene har redusert andelen av blandet husholdningsavfall de siste 15 årene.
EUs Action Plan fra 2020 foreslår en harmonisering av avfallsinnsamlingen.
«Høykvalitets resirkulering krever separat innsamling av avfall. For å hjelpe innbyggere, bedrifter og offentlige myndigheter å separere avfallet foreslår Kommisjonen å harmonisere avfallssystemene».
Studien vil undersøke hvilke elementer av separat avfallsinnsamling som har vært mest effektive i medlemsstatene og som allerede fungerer godt i avfallshåndteringssystemene sine. Studien vil også ta stilling til om disse elementene bør brukes i større grad for å utvikle en harmonisert tilnærming til separat avfallsinnsamling.
Begrunnelse for separat avfallsinnsamling
Separat innsamling har lenge vært fremmet som kritisk for å sikre sirkularitet og høyere resirkuleringskvalitet og -kvantitet. Avfallsdirektivet. sier i artikkel 10 at for å overholde avfallshierarkiet og for å beskytte menneskers helse og miljø «og for å lette eller forbedre forberedelsene til gjenbruk, resirkulering og andre utvinningsoperasjoner, skal avfall være gjenstand for separat innsamling og skal ikke blandes med annet avfall eller annet materiale med forskjellige egenskaper.»
Generelt stammer begrunnelsen for offentlig intervensjon i avfallssektoren fra eksistensen av markedssvikt knyttet til miljømessige eksternaliteter som ikke er «priset inn» i de økonomiske beslutningene til aktørene som er involvert i de ulike stadiene av transformasjons- og avfallshåndteringskjeden.
Dette inkluderer:
- Oppstrøms bruk av materialer og design i produksjon eller i emballasje for transport og distribusjon med begrenset resirkulerbarhet
- En betydelig andel av innbyggerne bidrar ikke til avfallsseparasjonsinnsatsen, noe som resulterer i lave separasjonsrater eller /og høy forurensning
- Bruk av avfallshåndteringsmetoder med høyere miljøfotavtrykk enn eksisterende alternativer.
Miljøfordeler med resirkulering og separat avfallsinnsamling
Fordelene med separat innsamling av avfall ved kilden og påfølgende resirkulering er grundig belyst i vitenskapelig litteratur ved bruk av livssyklusanalyser (LCA).
Avfallsinnsamling av blandet avfall som senere sorteres og vaskes kan ikke sikre at de innsamlede materialene er tilstrekkelig rene og vil trolig bidra til økt utsortering på et senere tidspunkt og til dårligere kvalitet på det resirkulerte materialet. Forbrenning avfall, noe som ikke krever separate strømmer, gir også klimafordeler, men lavere enn ved resirkulering. Miljøfordelene med såkalt waste to energy-prosesser forventes å fases ut i fremtiden, i takt med dekarbonisering og forbedring av andre energisystemer.
Lurer du på noe?
Emballasjeforeningen svarer gjerne på spørsmål:
mobil: 900 93 833
epost: post@emballasjeforeningen.no
Annonser:
