Produsentansvarsordningen utredes i Norge og i EU

Produsentansvar er en ordning forankret i norsk lov. Den sørger for at produsenter og importører av emballasje tar ansvar for emballasjen gjennom hele dens livsløp, også når det blir avfall. Alle som setter mer enn 1000 kilo emballasje på det norske markedet gjennom ett år, er forpliktet til å være medlem i et returselskap.

Det finnes returselskap for flere typer avfall, som elektrisk og elektronisk avfall, batterier, dekk og kjøretøy, i tillegg til emballasje. I Norge er det to godkjente returselskaper for emballasjeavfall: Grønt Punkt Norge og Norsirk.

Formålet med produsentansvar er å stimulere til mer miljøvennlig produktutvikling og sikre effektiv utnyttelse av ressurser. Som medlem i et returselskap betaler man et årlig gebyr. Dette er direkte med på å finansiere innsamling og etterbehandling av produktene når de er blitt til avfall.

Produsentansvaret ble lovfestet i avfallsforskriften § 7-5 i 2017. Denne loven erstattet bransjeavtalene næringslivet og Miljøverndepartementet inngikk i 1994/95.

Bransjeavtalene ble revidert og fornyet i 2003. En av endringene var at emballasjen ikke lenger skulle minimeres, men optimeres. Det betyr at man bruker nok emballasje til å beskytte produktet, men ikke mer enn nødvendig.

I november 2020 fikk Miljødirektoratet i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å gjennomgå og foreslå forbedringer av utvidet produsentansvar i Norge. Departementet ønsker å styrke produsentansvaret for å øke effektiviteten i ordningene, for å gjøre dem mer robuste, og sørge for at de støtter opp under sirkulær økonomi.

Miljødirektoratet gjennomfører oppdraget i tre deler, og det er foreløpig bare første del som er publisert. Den kom i mars 2021, mens del to er forventet i løpet av 2022.

I del én har direktoratet sett på produsentansvarsordningen opp mot eksisterende målsettinger, og vurdert behovet for endringer og videreutvikling av ordningene. Dagens ordninger er også vurdert opp mot minstekravet til produsentansvarsordninger som stilles i EUs rammedirektiv om avfall, og det er vist til endringsbehov for eksisterende ordninger som følge av EUs direktiv om plastprodukter.

I delrapport 1 viser Miljødirektoratet til at produsentansvar kan støtte ytterligere opp om en sirkulær økonomi blant annet ved:

• Krav som sikrer innsamling og materialgjenvinning av avfall som gjør at avfall kan inngå i en sirkulær økonomi
• Krav til forberedelse til ombruk kan bidra til lengre levetid for produktet/materialet
• Økomodulering av vederlag kan fremme for eksempel design for ombruk eller materialgjenvinning og bruk av sekundær råvare

Økomodulering innebærer at produsenter av produkter som har lavere miljøbelastning enn gjennomsnittet, betaler lavere vederlag til returselskapene, heter det i rapporten.
Eksempler på dette, er produkter som er designet for lang levetid, er reparerbare, materialgjenvinnbare eller inneholder materialgjenvunnet råvare.

I delrapport 2 vil Miljødirektoratet gå nærmere inn på, og vurdere, behovet for endringer i produsentansvarsordningene. De skal vurdere innspill fra flere aktører i bransjen, og blant annet se på hvordan ordningene kan støtte mer opp under sirkulær økonomi, hvordan de kan tilpasse seg fremtiden og bli sterkere og mer effektive.

Det er først i forbindelse med delrapport 2 Miljødirektoratet vil fremme en anbefaling om det er nødvendig med omfattende endringer eller mindre justeringer av produsentansvarsordningen.

 

EUs emballasje- og emballasjeavfallsdirektiv utredes

 

EU-kommisjonen har et eget emballasje- og emballasjeavfallsdirektiv (EEA-direktivet). I forbindelse med EUs Green Deal og Circular Economy Action Plan, er EEA-direktivet under utredning.

Det er gjennom EEA-direktivet vi har fått gjenvinningsmålene for 2025 og 2030. Utredningen som foregår nå, skal se på hvordan direktivet kan brukes for å unngå overemballering, minimere emballasjeavfall og forbedre design for gjenbruk og gjenvinning og øke mengden resirkulert materiale i emballasje.

Europen, den europeiske organisasjonen for emballasje og miljø, skriver på sine nettsider at denne utredningen kan være en milepæl i prosessen mot en bærekraftig verdikjede for emballasje i Europa. De understreker at for at utredningen skal bli en suksess, må ambisiøse mål støttes av sterk lovgivning som legger et rammeverk for investeringer i innovasjon og en streng håndheving av reglene gjennom hele unionen.

Christoffer Back Vestli, International Relations Officer i Europakommisjonen, forteller at den andre sirkulær økonomi-handlingsplanen adresserer «less waste for more value». For emballasje vil dette bety varighet av dens verdi så lenge som mulig.

Kommisjonen jobber derfor med en revisjon av emballasjedirektivet med fokus på avfallsforebygging, ombruk, design for høykvalitets materialgjenvinning og bruk av sekundære råvarer eller materialgjenvunnet materiale, forklarer han.

Revisjonen vil søke å knytte design og avfallshåndtering ved å fremme bedre kvalitet på de sekundære råvarene samt effektiv materialgjenvinning.

Tiltak som vurderes, er blant annet mål for avfallsforebygging, kriterier for design og en mulig europeisk merkeordning for sortering. De vurderer også kriterier for grønne offentlige anskaffelser og utvikling av produsentansvaret. Dette er en pågående og krevende prosess. Spesifikke krav har stor betydning for markedet. Nøye vurderinger gjøres for endringene som Kommisjonen vurderer, forklarer Vestli.

Det endelige forslaget er ventet i tredje kvartal 2022.