Det sa NOK-leder Thomas Weihe da han åpnet årets Innovasjons- og Optimeringsseminar på Fornebu, der den nyeste NOK-rapporten ble presentert.
Rapporten fra Næringslivets emballasjeoptimeringskomite (NOK) dokumenterer det kontinuerlige arbeidet som norske aktører i dagligvarehandelen, varemerkeeiere og emballasjeleverandører gjør for å minimere klimabelastningen.
Emballasjens klimabelastning er lav
Rapporten slår fast at klimabelastningen fra emballasjen er lav, sammenlignet med produktet den emballerer. Emballasjen utgjør fra 1 til 20 prosent av klimagassutslippene til et emballert produkt.
– Emballasjen har en viktig rolle for å beskytte produktet og redusere svinn, noe som i blant kan gå på emballasjens miljøprofil. I slike tilfeller må hele verdikjeden vurderes, sa Aina Elstad Stensgård fra Østfoldforskning.
Hun presenterte resultatene fra Handlekurv- og Indikatorprosjektet som rapporten fra Næringslivets emballasje-optimeringskomite (NOK) er basert på. Rapporten overleveres til myndighetene som dokumentasjon på det arbeidet aktørene i dagligvarehandelen gjør for å redusere miljøpåvirkningen.
Enklere materialgjenvinning
– Det finnes ikke ett svar som gjelder for all emballasje. Det er ulike kriterier som gjelder for forskjellige produkter, og materialtypen er viktig for klimaavtrykket. Fossil plast har for eksempel større belastning enn biologisk plast, men den har igjen annen negativ påvirkning.
Andelen av resirkulert innhold og materialets gjenvinnbarhet er faktorer som kan redusere klimaavtrykket.
– Økt fokus på emballasje som er enkel å materialgjenvinne bidrar til økt bruk av resirkulert materiale og dermed redusert klimabelastning, sa Stensgård.
Markedstrender kan også føre til endringer i materialbruken. Overgang fra ombruksemballasje til engangsemballasje har gitt økt bruk av bølgepapp til frakt av kjøtt, mens økt etterspørsel etter syltetøy uten tilsetninger og lite sukker, har ført til økt bruk av glass.
Ifølge Stensgård er det ingen dramatikk i slike endringer, og tallene viser at materialgjenvinningen øker.
Mange gode eksempler i NOK-rapporten
NOK-rapporten som ble presentert på seminaret inneholder en rekke eksempler på optimeringsprosjekter som gir betydelig miljøgevinst. VPK Peterson har bidratt med en lang rekke produkter, i tillegg til Glomma Papp, Coop, Orkla, REMA 1000 og Bama.
Bama lanserte i 2016 en shaker for blåbær som reduserer emballasjemengden med 15 prosent per kilo produkt. Enda viktigere er at svinnet på blåbær i butikk er redusert med 30-40 prosent. Selskapet utvikler det web-baserte verktøyet PackMan som skal forenkle arbeidet med emballasjeoptimering.
– PackMan utvikles i samarbeid med Østfoldforskning, NOK og Emballasjeforeningen. Det skal være ferdig i 2017 og vil etterhvert tilbys også til andre bedrifter, fortalte Silvia Lofthus, Miljøsjef i Bama Gruppen.
REMA 1000 gjennomfører flere tiltak for å redusere klimabelastningen i sin verdikjede. Ett av dem vil gi nesten 10.000 færre ferdigvarepaller, 160 færre trailere og 50 tonn lavere CO2-utslipp per år. Prosjektet viser at optimeringsarbeidet også er lønnsomt: REMA 1000 sparer 8 millioner kroner på å gjennomføre disse tiltakene.