På Matforskningsdagen  24. mai presenterte Nofima fire nye forskningsprosjekter om mat og emballasje.

På Matforskningsdagen presenterte Nofima fire nye forskningsprosjekter om mat og emballasje gjennom foredrag og workshops:

InnoFood
FoodSmack
Food Micro-Pack
SunnMat

Formålet med alle prosjektene er å forsøke å forutse fremtidens utfordringer og krav til mat og hvordan den emballeres.

InnoFood
Hovedformålet med InnoFood er å bidra til økt og bærekraftig vekst i matnæringen gjennom flere og mer treffsikre innovasjoner.

– Vi trenger ikke flere nye produkter, da nesten 80 prosent av de nye produktene blir trukket det første året. Vi trenger mer treffsikre innovasjoner, det vil si en innovasjonsmetodikk som tar høyde for markedsendringer og samarbeidsformer, sa Antje Gonera, seniorforsker og programleder for InnoFood.

Programmet skal hente ideer fra Big Data, det vil si fra nettsammfunnet og skal bygge et sterkere fundament basert på ny kunnskap om innovasjonsmetodikk, markedsendringer og samarbeidsformer.

Forskerne skal prøve å forstå holdninger til åpen innovasjon og etablere verktøy som kan håndtere Big Data. De skal også identifisere behov ved å studere sosiale medier og matche ideer med behov, for deretter å utvikle en kvalitetsskala for ideer.

– Vi utvikler ikke ny teknologi men ser på hva som dukker opp i horisonten og forsker på hvordan vi kan utvikle nye produkter som forbrukere vil ha på en bærekraftig måte.

FoodSmack

Også dette programmet skal knuse tall fra Big Data for å skaffe seg forbrukerforståelse som skal kombineres med spektroskopi og modellering.

– Nofima er kjent for å utvikle analyseverktøy som brukes verden over. Vi har også et godt trent sensorisk panel som er fast ansatt.  Sensoriske tester kan også brukes til å utvikle oppskrifter og vurdere hvordan maten oppleves, sa programleder Jens Petter Wold.

I dette programmet skal man skaffe innsikt i hvordan folke opplever mat i forhold til helse, metthet, velvære og bærekraft. Man skal også undersøke hvordan forbrukerne forholder seg til emballasje.

– Mange mener jo at plast ikke er bra, men som emballasje er den det. Vi skal måle forbrukernes respons på forskjellige typer emballasje, som aktiv emballasje, sier Wold som antyder at man kan ha informasjon dette til forbrukerne på emballasjen.

Food Micro-pack
Sammenhengen mellom mat, hygiene i produksjonen, emballering og mattrygghet inngår i programmet Food Micro-pack.

– Vi skal skaffe forskningsbasert kunnskap for å kunne oppnå lengst mulig holdbarhet og minst mulig svinn, sa Even Heir som er ansvarlig for kontroll med mikroorganismer i mat.

Programleder Cathrine Finne Kure fortalte at man før trodde at bakterier fremsto enkeltvis. Nå vet man at dette ikke er tilfelle.

– De danner en biofilm, og vi skal se på hvorfor de er resistente på midler som skal få dette bort. Første delmål er å redusere mikrobiologisk smitte. Delmål 2 er å bidra til effektiv kontroll av mikroorganismer i mat, sa hun.

Marit Kvalvåg Pettersen har ansvar for nye emballeringsløsninger i programmet og forteller at i programmet skal alle aspekter som påvirker produktet undersøkes.

– Riktig valg av materialer og pakkemetoder er viktig for å gi lang holdbarhet. Aktiv emballering med CO2-emitter gir i tillegg redusert pakkevolum, forklarte hun.

SunnMat

I programmet SunnMat er målet optimal utnyttelse av råvarer med vekt på helsefortrinn, kvalitet og nye anvendelser.
Dette skal gjøres ved forskning på råvarer, prosessering og matens mulige effekt på helse.

– Dette er et stort forskningsprosjekt der Nofima bygger sin egen kompetanse for å være bedre rustet til å hjelpe matindustrien, sa Eva Veiseth-Kent, programleder.

24 forskere og 14 ingeniører er med i prosjektet som skal undersøke bakekvalitet på hvete, oljevekster som raps og oljedodre, frukt, bær og grønnsaker, samt kjøtt.

– Programmet skal bidra til økt innovasjon og bærekraftig utvikling gjennom optimalutnyttelse av råvarene med tanke på bedre helse og nye anvendelser, sa Veiseth-Kent.

– Det gjelder å finne ut hvordan man kan prosessere og samtidig ta vare på helsefremmende effekter og lage nye produkter. Vi skal også se på hvordan man kan utnytte restråstoffer fra matindustrien til humant forbruk.

Ta vare på maten

– Det gjelder å ta godt vare på den maten vi allerede har produsert og ikke kaste så mye som i dag. Riktig emballering er det viktigste grepet for å redusere matkastingen, sa Camilla Røsjø, direktør for divisjon mat i Nofima.Hun fortalte videre at det blir viktig å utnytte restråstoffer fra kjøtt- og fiskeindustri, samt deler av korn, grønnsaker og frukt vi ikke benytter, samt overskuddsfett.

– Morgendagens forbrukere vil kreve økt involvering i utviklingen av matvarer, med personlig mat og skreddersydde løsning. Matsystemene vil bli mer fleksible, dynamiske og bærekraftig, sa hun.

Unge forbrukere vil ha mat som ivaretar helse, klima og miljø, men de vil også ha lettvint mat.  I fremtiden vil vi trolig også utvinne proteiner som kan brukes i mat til eldre, mens det allerede i dag tilbys barnemat laget av innsekter.

– De fire programmene våre vil gi enda flere svar på hva vi spiser om 30 år, sa Røsjø.

Næringsmiddelindustrien presenterte seg også

Etter presentasjonen av forskningsprosjektene på Matforskningsdagen, fikk publikum høre foredrag fra Harry Barazza, Head of Open Innovation i Arla Foods, Per Berg, direktør for FoU og Innovasjon i Nortura og Siri Evensen, produktutvikler i Millba.

– Det går mot et paradigmeskifte i verdikjeden for meieridrift. Fremtiden krever innovasjon i verdensklasse, sa Barazza, som hevdet at nettverket rundt Arla er det raskest voksende matcluster i Europa.

– Vi går nå inn i et enda større nettverk. Fremtidens innovasjoner vil foregå i utstrakt samarbeid med utvalgte partnere, sa han.

Per Berg slo fast at Nortura ikke har råd til å la være å satse på forskning og innovasjon.

– Forskning og innovasjon er veien til fremtidig suksess, sa Berg om Nortura, som deltar i 40 forskningsprosjekter som i alt koster 650 millioner kroner.

– Antall prosjekter øker fra år til år, men vi jobber med å bli enda mer målrettet, sa han.