Sortering av plast sparer flere tusen tonn CO2-ekvivalenter i utslipp årlig

Gjennom en livssyklusanalyse av husholdnings- og næringslivsplast, gjennomført av Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS), kommer det fram at gjenvinning av plast, både kildesortert og sentralsortert, har store klimagevinster.

 

På oppdrag fra Plastretur, har NORSUS gjennomført en livssyklusanalyse for behandling av plastavfall fra norske husstander.

De har sett på:

• Innsamling og videre transport
• Sorterings- og materialgjenvinningsprosesser
• Forbrenning
• Energi fra forbrenning erstatter annen energi
• Gjenvunnet materiale erstatter jomfruelig materiale

I analysen har de tatt for seg utslipp av klimagasser, ferskvanneutrofiering, fossil ressursbruk og partikkeldannelse. De har sammenlignet tre innsamlingssystemer med energiutnyttelse:
Kildesortering, Romerike avfallsforedling IKS (ROAF) ettersorteringsanlegg og IVARs ettersorteringsanlegg.

Eutrofiering er en prosess hvor planteproduksjonen i vann øker som følge av at næringsstoffer tilføres. Det finnes både naturlig eutrofiering, hvor næringsstoffer lagres i vannets sedimenter, og påtvunget eutrofiering, hvor menneskers aktivitet i vannets nedslagsfelter fører til forurensning.

Målet med livssyklusanalysen er å kvantifisere den overordnede nytten av de tre systemene.

NORSUS understreker at resultatene per mengde utsortert plast ikke kan sammenlignes på tvers av de tre systemene fordi plasten har ulik kvalitet og sammensetting, og at plasten blir utsortert på ulike steder i verdikjeden.

Ifølge rapporten har transport og energiforbruk lite innvirkning på de endelige resultatene.

Svarene de har funnet, viser at sortering av plast, både i private boliger og ved anlegg, bidrar til å redusere klimafotavtrykket.
Kildesortering med etterbehandling bidrar til en årlig reduksjon av klimagassutslipp tilsvarende omtrent 51.000 tonn CO2-ekvivalenter.
Ettersortering hos ROAF gir en utslippsreduksjon på omtrent 10.500 tonn CO2-ekvivalenter, mens det hos IVAR bidrar til å redusere utslippet med rundt 10.800 tonn CO2-ekvivalenter.

Kildesortering vs forbrenning

Hver kilo plast som blir kildesortert resulterer i en utslippsreduksjon på to kilo CO2-ekvivalenter sammenlignet med forbrenning. En slik sorteringsmåte vil også redusere bruken av fossile ressurser med 13.568 tonn oljeekvivalenter, heter det i rapporten.

 

Ettersortering ved ROAF vs forbrenning

Hos ROAF er de største utslippene av klimagasser knyttet til transport til resirkulering, energibruk og forbrenning av tapene gjennom gjenvinningsprosessen. Likevel, den årlige mengden plastavfall som blir utsortert og behandlet ved ROAFs ettersorteringsanlegg bidrar til en reduksjon i utslipp på om lag 10.500 tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med om det ble sendt til energigjenvinning.

«Nettoresultatene for knapphet på fossile ressurser viser, i tråd med utslippsreduksjonen, at sortering av plast ved ROAF er å foretrekke sammenlignet med forbrenning,» står det i rapporten.

 

Ettersortering ved IVAR vs forbrenning

Som hos ROAF, er de største utslippene av klimagasser ved IVARs ettersorteringsanlegg knyttet til transport, energibruk og forbrenning av tapene gjennom gjenvinningsprosessen. Tallene fra rapporten viser at ettersortering av plastavfall hos IVAR bidrar til en reduksjon av klimagassutslipp tilsvarende 10.800 tonn CO2-ekvivalenter.

Når det gjelder knapphet på fossile ressurser, er det tilsvarende konklusjon for IVAR som for ROAF: Sortering av plast er å foretrekke sammenlignet med forbrenning.

 

Konklusjon

I konklusjonen skriver rapportforfatterne at sortering og gjenvinning av husholdningsplast er å foretrekke fremfor forbrenning når det gjelder klimaendringer og knapphet på fossile ressurser.

Påvirkningen av eutrofiering og dannelsen av småpartikler er mindre ved forbrenning enn ved sortering og videre gjenvinning. Dette er fordi det energien som skapes ved forbrenning vil bli gjenbrukt til oppvarming, mens elektrisiteten som brukes ved resirkuleringsanlegg, spesielt i Tyskland, forbindes med forurensende gruvevirksomhet.

«Dette viser viktigheten av å forbedre prosesser, bruke færre ressurser eller å velge andre typer ressurser, som f.eks. å generere elektrisitet fra andre kilder», skriver forskerne.