Lover og regler

Emballasje er underlagt strenge lover og regler

Optimering og ansvarsfordeling

Produsenter og importører som bringer en tom emballasje eller et emballert produkt ut på markedet, har ansvar for at emballasjen tilfredsstiller de essensielle kravene og må sørge for at dette er dokumentert.

Det skal foreligge skriftlig dokumentasjon som viser at det er gjort tilfredsstillende vurderinger av emballasjekjedens optimeringspotensiale. Emballasjen skal også vurderes med hensyn til gjenvinnbarhet.

Alle aktørene i leverandørkjeden må ha et system som effektivt samordner de nødvendige opplysninger som dokumenterer at direktivets krav er overholdt. Dokumentasjonsansvaret fastslår at produsenter, tappere/fyllere og importører av emballasje har ansvar for å samle nødvendig dokumentasjon både fra eget og tidligere ledd i emballasjekjeden.

Leverandører av komponenter og emballasjer skal bistå pakker/fyller med teknisk kunnskap og dokumentasjon på sin leveranse. En emballasjeprodusent leverer kundedokumentasjon for den delen av emballasjekjeden produsenten står for selv.

Når alle vurderinger er gjennomført skal det utarbeides en egenerklæring om at emballasjesystemet for produktet er i henhold til EU-direktivet, en «Statement of compliance with standard EN 13427».

Det er denne erklæringen som blir det offisielle dokumentet som viser at emballasjen er vurdert. Dokumentasjonen som er framskaffet gjennom vurderingen skal oppbevares i to år etter at produktet ble solgt for siste gang.

DIREKTIV 94/62 EEC – om emballasje og emballasjeavfall

 

EUs emballasjedirektiv er et rammedirektiv som beskriver de vesentlige krav til helse, sikkerhet og miljø som en emballasje skal oppfylle. EU-direktivet har som hovedmålsetning å harmonisere nasjonale tiltak for dermed å unngå eller redusere påvirkning på miljøet fra emballasje og emballasjeavfall, og for å sikre at det indre markedet fungerer effektivt (art.1).

For å sikre at det stadig skal skje en forbedring med reduksjon av påvirkning på miljøet, er det viktig at alle synspunkter som fremkommer i analysen formidles til bedriftens systemer for produktforbedring/produktkontroll.

I 2004 ble de seks CEN-standardene EN 13427-13432 harmonisert. Disse standardene beskriver nærmere hvordan kravene i direktivet kan oppfylles. Disse foreligger nå i norsk oversettelse og kan bestilles.

Henvendelse: Pronorm AS. Denne håndboken erstatter på ingen måte standardene, men skal fremme forståelsen av – og gjøre det enklere å implementere disse.

Hva kan en gjennomgang og deklarasjon av emballasjen bety for din bedrift:
  • gir en systematikk for emballasjeutvikling
  • enkel metodikk å implementere i utviklingsprosesser
  • skaper større bevissthet
  • kan skape komparative fortrinn
  • kan gi grunnlag for kostnadsreduksjon
Artikkel 9 – essensielle krav. De grunnleggende, essensielle kravene til emballasjen er som følger:

Emballasjen skal:

  • være minimert/optimert
  • kunne gjenvinnes
  • ikke inneholde unødvendige miljøfarlige stoffer
  • ikke inneholde/holde seg innenfor grenseverdier for visse tungmetaller.
Krav til avfallsforebygging og emballasjeoptimering

Fra 1. januar 2018 ble det innført en forskrift om emballasjeavfall i Norge. Den innebærer at produsenter har ansvar for avfallsforebygging og emballasjeoptimering. I tillegg skal dette arbeidet rapporteres.

I perioden 1998 til 2017 hadde vi i Norge en såkalt «frivillig / fremforhandlet bransjeavtale» med myndighetene om rapportering av avfallsforebygging og emballasjeoptimering. Emballasjeforeningen og Grønt Punkt Norge har på vegne av bedriftene laget årlige rapporter om dette på oppdrag fra Miljødirektoratet.

I 2018 ble kravene til rapportering skjerpet og tatt inn i avfallsforskriftens §7. Disse kravene, som er en implementering av minimumskravene i EUs emballasjedirektiv, er blant annet viktig for å fremme emballasje som er egnet for ombruk og materialgjenvinning.

Krav i forskriften

Forskriften slår fast at alle som setter mer enn 1.000 kg emballasje på markedet, må være medlem av et godkjent returselskap. Den krever også at produsenter må jobbe aktivt med avfallsforebygging og optimering av emballasjen.

Tiltak som gjøres skal rapporteres til myndighetene gjennom Fagråd for avfallsforebygging og emballasjeoptimering, som har erstattet Næringslivets emballasjeoptimeringskomite.

Det kritiske punkt

Ved emballasjeoptimering i henhold til CEN 13428, skal det dokumenteres at emballasjekjeden/-systemet er minimert med hensyn til vekt og volum. Emballasjeminimering skal dokumenteres i henhold til følgende kriterier:

  • beskyttelse av produktet
  • fremstillingsprosess for emballasjen
  • prosess for emballering/fylling
  • logistikk
  • presentasjon og markedsføring av produktet
  • bruker-/forbrukeraksept
  • informasjon
  • sikkerhet
  • lovgivning
  • andre forhold

Det kritiske punkt skal finnes – for all emballasje Hvis det kritiske punkt for emballasjen ikke er funnet, tilfredsstiller ikke analysen og dokumentasjonen direktivets krav. Minimering av emballasjesystemet innebærer at samspillet mellom de enkelte komponentene som inngår, optimeres.

Komponentene skal tilpasses i vekt, volum, form og styrke. Dette kan innebære at et enkelt komponents optimering består i at vekt eller volum økes.

Minimering utover det kritiske punkt, gir økt – ikke redusert – miljøbelastning.

Termer og definisjoner

  • Tom emballasje
    En emballasje er tom når brukeren under normale og forventede forhold har tømt den for alle produktrester som det er mulig å fjerne ved hjelp av metoder som er vanlig for emballasjetypen.
  • Primært råstoff
    Materiale som ikke på noen måte er blitt bearbeidet til sluttprodukt.
  • Resirkulering
    Ny bearbeiding i en produksjonsprosess av avfallet til dets opprinnelige formål eller til andre formål, herunder biologisk behandling, men ikke energigjenvinning.
  • Resirkuleringsprosess
    Fysisk og/eller kjemisk prosess der innsamlet og sortert, brukt emballasje og produksjonsavfall, i mange tilfeller sammen med andre materialer, bearbeides til nytt sekundært råstoff eller til produkter.
  • Sekundært råstoff
    Materialer gjenvunnet fra brukte produkter og produksjonsavfall, unntatt produksjonsavfall fra primært råstoff, for å brukes i nytt råstoff.
  • Leverandør
    Den som er ansvarlig for å bringe emballasje eller emballerte produkter i omsetning.

Annonser fra våre medlemmer