Kartong

Kartong ligger i tykkelse og stivhet mellom papir og papp. Den skiller seg fra papir ved at den hovedsakelig er bygget opp av flere sjikt. Overgangen begrepsmessig innenfor papir/kartong/papp er ikke eksakt, men det er viktig å merke seg at kartongen er stivere enn papir ved samme gramvekt, og at kartong har mer høyverdig fiber-sammensetning enn papp ved høyere gramvekt.

Kartong måles i vekt per m² og betegnes som kartong når gramvekten er mellom 150 og 600 g/m². Råvaren til kartong er cellulosefiber som naturen selv produserer av vann, karbon-dioksid (CO2 ) og sollys. Stivhet, rivestyrke, overflate-jevnhet og hvithet er eksempler på egenskaper det er mulig å påvirke under produksjonen.

Bølgepapp består vanligvis av tre lag papir laget av cellulosefiber. Blir produsert ved en kombinasjon av to lag papir av fiber fra gran og furu, kalt liner (dekkpapir). Dette er limt til et bølget papir, derav navnet bølgepapp, som er laget av fibre fra bjerk, kalt flute.

Limet som benyttes i produksjonen av bølgepapp er basert på maisstivelse, som er 100% biologisk nedbrytbart. Et emballasjemateriale som brukes til transport- og eksponeringsemballasje av alt fra møbler, bildeler og hvitevarer, til medisiner og næringsmidler. I Norge brukes det cirka 190.000 tonn bølgepapp hvert år, hvorav cirka 75.000 tonn kommer fra importerte varer.

I Norge produserer vi i dag cirka 20 prosent mer bølgepapp enn for 10 år siden, samtidig som vi bruker 10-15prosent mindre materiale per emballert enhet, enn for 10 år siden.

       

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Les detaljene i brosjyren Bølgepappskolen

Massivpapp har en flatevekt på cirka 400 g/m² eller mer. Emballasjen benyttes derfor til produkter som utsettes for fuktighet og/eller der hvor lagring og transport stiller spesielle krav til emballasjen. Videre er materialet resistent mot slagpåvirkninger og skarpe produkter.

Massivpapp er kompakt, noe som gir en emballasje med effektiv utnyttelse av lager og transportmidler. Materialet har også en jevn og tett overflate som egner seg godt for trykking. Massivpapp er basert på returfiber. Dette belaster miljøet minimalt ved framstilling og resirkuleres til produksjon av nytt råstoff.

Massivpapp brukes ofte til emballering av sjømat og fisk.

Se også Norsk Resy

Les mer om papirbasert emballasje

Blikk

Materialet er lystett, lufttett, vanntett, støtsikkert og «100 prosent resirkulerbart». Dekoren er som regel laget med 4-farget offset. Lang erfaring og utvikling bidrar til at man i dag kan gjennomføre fylling og lukking i store serier og høye hastigheter med stor effektivitet og høy «output».

Dette er egenskaper som gjør at boks og spann av blikk benyttes blant annet til:

• Drikker
• Næringsmidler (hermetikk: 1/2b og 1/1 konserves)
• Maling
• Teknisk-/kjemiske produkter

Aluminium

Ruster ikke, har lav egenvekt og er 100 prosent resirkulerbar. Foredlet aluminium er uovertruffen som emballasje for alle former for hermetisk pakkede næringsmidler. Fremstilles i en kald ekstruderingsprosess der en membran som forsegler åpningen dannes.

Den ekstruderte tuben mykgjøres ved oppvarming til cirka 400°C (gløding) og lakkeres deretter innvendig. Lakk påføres to ganger for å hindre direkte kontakt mellom produkt og aluminium. Emalje påføres utvendig som «grunning» før trykking.

Dekor i opptil 4-farger offset. Påsetting av kork med punkteringsspiss for penetrering av membran. Tuben fylles i bakkant før den forsegles i en lukkemaskin.

Bruksområder: Aluminiumtuber er særdeles velegnet som emballasje til næringsmidler, legemidler og kjemisk/tekniske produkter.

Mer om glass- og metallemballasje:
PlusPack
Nordic Pack
Norsk Hydro

Det finnes et stort utvalg av plastmaterialer, både fossilbaserte og bioplaster.

Biobaserte plaster er helt eller delvis produsert av biomasse fra fornybare råvarer. Noen av disse plastene er bionedbrytbare. Biobasert plast kan produseres av mange forskjellige naturlige råvarer, som mais, sukker, cellulose, tang og poteter. De kan også produseres av restprodukter eller avfall (rødslam, metangass, karbondioksid, med mer).

Her bør man være klar over at mange av de biobaserte plastene er nye materialer. Det er ikke uvanlig at det tar opp mot 30 år for at en ny plast skal bli etablert på markedet. De fleste nye plastene er av polyestertype. Noen av dem er 100 prosent biobaserte, men mange er kun delvis biobaserte.

De vanligste bruksområdene i dag er som forbrukeremballasjer.

Eksempler på forskjellige typer plast

• LDPE-folie:
  Dette er den vanligste typen plastfolie og brukes i plastposer, strekkfolie, plastfolie, bobleplast og landbruksplast, i tillegg til en rekke andre produkter. LDPE er lett formbar og enkel å tilpasse til ulike størrelser, former og utseende.
• Polyetylentereftalat (PET)
  Mye brukt i brusflasker og annen drikkevareemballasje i plast og i påleggspakker. PET brukes også i produkter som fleeceklær, elektriske kontakter og lyd- og bildebånd.
• Polypropylen (PP)
  Har mange bruksområder og brukes ofte til emballasje for fettholdige matvarer, som i smørbokser, isbokser og ketchupflasker. I tillegg inngår PP ofte i trenings- og turklær, tauverk og møbler.
• High Density Polyetylen (HDPE)
  Brukes som emballasje for mange rengjøringsprodukter, for eksempel i sjampoflasker, flasker til oppvaskmiddel og spylevæskekanner. HDPE er også mye brukt i leker. Plasttypen kjennetegnes ved at det er sterkt sammenlignet med massetettheten, og er derfor et motstandsdyktig materiale, både når det gjelder fysiske støt, vær og jordslag.
• Annen folie (Laminater og PP-film)
  Laminater er en type folie sammensatt av flere forskjellige typer plast, ofte for å kunne brukes som emballasje på ferske matvarer som ost og kjøttpålegg. PP-folie er typisk klar, knitrende folie, som brukes som emballasje for blomster og matvarer.
• Polystyren (PS)
  Transparent, hardt og relativt sprøtt materiale som blant annet brukes til emballasje med hengslet lokk og lukkemekanisme, CD-cover, lokk, flasker og engangsbestikk.
• Ekspandert Polystyren (EPS)
  Er en type plast som blant annet benyttes til teknisk emballasje for hvite- og brunevarer.
• Svart plast og hard emballasje 
  Svart emballasje og svarte plastprodukter som i dag normalt er laget med “carbon black” og som derfor ikke kan sorteres ut til materialgjenvinning med vanlig sorteringsteknologi (NIR). Hard plastemballasje kan bestå av ulike undertyper plast, og egner seg godt til materialgjenvinning.

Vil du vite enda mer om plastemballasje, anbefaler vi å kontakte emballasjerådgiver Ole Jan Myhre i Norner.

De største bruksområdene er:

• Vin og brennevin
• Øl og mineralvann
• Næringsmidler
• Konserveringsglass
• Medisinflasker

Fordeler med dette materialet er:

• Barriereegenskaper
• Gjennomsiktighet
• Gjenbruksvennlig

Ulemper:

• Høy vekt
• Krav til store serier

Volumbegrensninger

TREMATERIALER

Bruksområder for treemballasje:

• Paller
• Gaveemballasje
• Spill og leker

Trepaller er en utbredt lastbærer over hele verden. Det er for tiden over 600 millioner EPAL-paller og 20 millioner EPAL-boksepaller tilgjengelig for den globale logistikkindustrien. Lastbærerne brukes av shipping-agenter, transportselskaper og store forhandlere.

I Norge har CHEP og Norsk Lastbærer Pool bygget opp retursystemer for lastbærere i dagligvarehandelen.