Hva er emballasje - generelt?

Ifølge EUs emballasjedirektiv 94/62 EC, er emballasje:

• «Alle produkter av hvilken som helst art og materiale som benyttes til pakking, beskyttelse, håndtering, levering fra produsent til bruker eller forbruker og presentasjon av varer, det være seg råvarer eller bearbeidede varer».

Hvorfor har vi emballasje?

• Avgrense og sammenholde en mengde
• Muliggjøre lagring og transport
• Beskytte produktet mot ytre påvirkning
• Bevare produktets kvalitet
• Lette håndteringen i varedistribusjonen
• Kostnadseffektivisering
• Hovedkategorier; Emballasje inndeles gjerne i tre hovedkategorier:
• Forbrukeremballasje (primæremballasje, salgsemballasje)
• Detaljistemballasje/butikk (sekundæremballasje)
• Transportemballasje (tertiæremballasje)

Hovedtyper av emballasje for næringsmidler

Omtrent halvparten av all emballasje brukes i forbindelse med matvarer. Hensynet til kvalitet og holdbarhet er avgjørende. I denne sammenheng er fett, gass og fuktbarrierer spesielt viktig. Det stilles strenge krav til emballasjematerialer som benyttes til matvarer.

Materialene skal under normale og forutsigbare bruksvilkår ikke avgi stoffer til matvarer slik at de kan utgjøre en helsefare eller føre til forringelse. Det er derfor fastsatt grenseverdier for migrasjon, dvs. utskillelse av skadelige stoffer fra emballasje til mat (Forskrifter om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler, vedtatt 21.12.1993, nr.1381).

Kunden må føle seg trygg på at matvarene ikke er åpnet og infisert på noe vis før de havner i handlekurven. Forseglede emballasjeåpninger gir denne tryggheten. Forsegling sikrer samtidig mot tyveri. Kunden skal ikke risikere å komme hjem med emballasje hvor deler av innholdet mangler.

Også for kjemisk-tekniske produkter er riktig emballering avgjørende for at produktets kvalitet skal beholdes. Som et minimum må kvaliteten sikres frem til sluttbruker og eventuell angitt holdbarhetsdato. Sikker emballasje på helse- og miljøskadelige kjemikalier eller brannfarlige varer er viktig for å unngå lekkasje, miljø- og brannulykker.

Emballasje for farlig gods godkjennes på bakgrunn av en rekke tester. Emballasjen skal tåle påkjenninger som slag, overtrykk og stablingsbelastning under transport. Kjemiske produkter som klassifiseres som giftige må, i henhold til lovverket, også være utstyrt med barnesikker emballasjelukning.

Denne type emballasje kan forebygge og forhindre alvorlige forgiftningsulykker hos barn og andre. Forgiftninger kan inntreffe som resultat av forvekslinger. Dagens emballasje muliggjør bruk av blindeskrift på særlig skadelige stoffer og tydelig angivelse av innhold og farlighetsgrad.

Emballasje øker håndteringsvennligheten og skaper effektiv flyt gjennom distribusjonskjeden. Dette letter arbeidssituasjonen for pakkere og fyllere ved lagring, transport og salg.

Varer kan kjøres rett inn fra bil til butikkhylle, uten ompakking på lager. Riktig emballering gjør det mulig å transportere produkter over lange avstander; gjennom vekslende klimatiske forhold med mange omlastninger og til dels uvøren behandling. Befolkning i avsidesliggende områder kan i dag tilbys et godt og variert vareutvalg.

Det er i dag også få begrensninger mht. hvilke sortiment av verdens matvarer som kan importeres til Norge.

Varene i butikkhyller skal være godt synlige og gjenkjennelige for den faste kundekretsen. Det gjør innkjøpsrunden enklere. Samtidig er intensjonen at spennende design og fargevalg skal vekke interesse hos nye kunder og gi merkevarestatus.

Utfordringen er å profilere seg bra uten å ty til større emballasjevolum og samtidig utnytte hylleplassene effektivt. Forbrukere utøver stor makt ved sine produktvalg og innkjøpsvaner. Det er ikke bare prisen som vektlegges. Stadig flere forbrukere velger det produkt om dekker behov med lavest mulig miljøkostnad.

For å sikre riktige valg er det behov for opplysninger om innhold, volum/vekt, helse- og miljøegenskaper, energibruk, osv. På emballasjen gis det også veiledning om bruk og avfallshåndtering. Informasjonen kommuniseres i form av tekst og symboler på emballasjen.

Emballasjen får på denne måten en viktig veiledende funksjon, som i neste omgang bidrar til å dreie produktspekteret over mot mer miljøriktige produkter. Det produseres mange typer halvfabrikat-produkter innen matvaresektoren. Denne løsningen er tidsbesparende og lettvint for familier med lange arbeidsdager.

Tekst og illustrasjoner på emballasjen gir nødvendig veiledning med hensyn til hvordan varene skal tilberedes. Emballasje kommuniserer budskap om produktets bruksverdi. Opplevelsen emballasjen gir kunden kan betraktes som en kundeveiledende funksjon.

Visse typer brukt emballasje kan være egnet som permanente oppbevaringsenheter. Emballasje som samtidig kan brukes som måleinstrument, for eksempel korker, bidrar til riktig dosering og god utnyttelse av produktet. Emballasje utgjør om lag to prosent av den totale avfallsmengden.

Totalt oppstår i overkant av 400.000 tonn brukt emballasje hvert år i Norge. Nær halvparten av emballasjeavfallet oppstår i husholdningene. Litt i overkant av 100.000 tonn oppstår i industrivirksomhet; fra emballering av innkjøpte råvarer og materiell.

Fra tjenesteytende næring (2) kommer cirka 200.000 tonn, hvorav bølgepapp utgjør over 70 prosent. (Statistisk Sentralbyrå, *2000). Volummessig utgjør emballasjeavfallet en betydelig andel av husholdningsavfallet. Vektandelen utgjør om lag 20 prosent.

Sammenlignes dette med de totale avfallsmengder i samfunnet, utgjør som kjent emballasjeandelen kun cirka 2 prosent. Det er likevel forståelig at det uttrykkes fortvilelse og undring over den veksten vi har sett i emballasjeavfallsmengder de siste tiårene.

Mye av forklaringen ligger i at samfunnet i denne perioden har gjennomgått betydelige strukturelle og demografiske forandringer.

Levestandarden har økt.
Emballasjen har hatt en viktig rolle i disse endringsprosessene.