Bedrifter setter store ressurser inn på å samordne økonomi, miljø, funksjonalitet, teknologi, emballasjedirektiv og produktpresentasjon slik at man får optimale løsninger. Endrede demografiske strukturer, samfunnssyn, helse/ hygieneforskrifter samt økt handel, globalisering og konkurranse krever stadig nye og bedre emballasjeløsninger. I takt med tiden utvikler emballasjen seg i stadig nye retninger.

Krav til matkontaktmaterialer

Det er strenge krav til emballasje og andre materialer som kommer i kontakt med matvarer. Alle som setter emballasje på markedet er pliktet til å levere en samsvarserklæring til neste ledd i forsyningskjeden. Samsvarserklæringen skal vise at materialet oppfyller regelverket så lenge det blir benyttet til den bruken det er godkjent for.

Det finnes mange plastmaterialer som er godkjent for matkontakt, mens fiberemballasje i de fleste tilfeller må ha et belegg av plast for å kunne brukes i direkte kontakt med matvarer. Dette er et kriterium som er lite kjent blant forbrukere.

Du finner mye om matkontaktmaterialer og samsvarserklæringer hos Mattilsynet (se boksen med nyttige lenker lenger ned).

Design for gjenvinning

I emballasjesammenheng skiller vi mellom forbrukerpakninger som står i butikkhyllene, distribusjonsemballasje som brukes til å pakke et antall forbrukerpakninger under transport fra fabrikk/grossist til butikk, og transportemballasje, som brukes til tyngre produkter som møbler og hvitevarer.

Disse forkortes gjerne slik :

• F-Pak – forbrukeremballasje
• D-Pak – distribusjonsemballasje
• T-pak – transportemballasje

Pakkemetoder for F-pak

Vakuumpakning

– luft fjernes, mykfolie over og under, hard folie kan forekomme

MAP

– modifisert atmosfære, luften fjernes og erstattes med gass. Mye brukt ved pakking av kjøtt, skivet pålegg, salater, ferdigretter

Skinpack

– en variant av vakuumpakking hvor filmen formes etter produktet. Brukes på pålegg, pølser, fisk, marinerte produkter, ferskt kjøtt

Forsegling

– Produktet svøpes/pakkes i plast for å unngå kontaminering. Brukes også for å unngå tørking. Spesielt på grønnsaker

Andre pakkemaskiner for F-pak

• Kammermaskiner

  Benytter prefabrikkerte poser for vakuum- eller MAP-pakking

• Skålpakkemaskiner

  Prefabrikkerte skåler, overfilm sveises på. Skin kan benyttes

Form, fill & Seal (FFF)

• Dyptrekkere (termoformere)
• Flowpackmaskiner (horisontale)
• Transwrapmaskiner (vertikale)

Flowpack-prinsippet

• En horisontal film formes til en slange. Produktene plasseres på et transportbånd og bringes inn i den formede slangen. Pakken fylles eventuelt med gass som fortrenger luften. Forsegles og kuttes i samme operasjon.
  Bruksområder: Ost, kjøtt, fisk, fjærfe på skål, pølser, bakervarer, osv.

Plasttyper

• De mest brukte plasttypene er PA, PE, PP, PET, EVOH, PS og PVC. Ved ekstra behov for beskyttelse brukes barriereemballasje, det vil si at plastfilmen består av flere lag der barrierelaget stopper lys, fukt og annen uønsket påvirkning. Det er også vanlig at filmen har et eget sveiselag.

Papir

• Kan brukes som et alternativt material, siden det har en god miljøprofil og brytes ned om det havner i naturen. Ulempene er at det ikke har barriereegenskaper og svært begrensede egenskaper for forming og strekk. Papiret må ofte belegges med plast for matkontakt, barriere og sveising.

Pakkemaskiner for D-PAK – bølgepapp

• CE/CP Kassereiser/kassepakker
• TE/TP Traureiser/traupakker
• TCO Trau/kassepakker
• WP/WAP Wrap-around-pakker

For å få flest mulig varer i hver D-PAK, er det viktig å ta utgangspunkt i F-PAK

Oversikt over standardkasser

De mest brukte D-PAK er laget av bølgepapp. RSC-kartonger limes, tapes, stiftes, brettes og trykkes og kan ha shelf-ready facing, det vil si en hylleklar front som kan rives vekk slik at F-PAK vises og kan plukkes i butikken.

Trau er også en meget utbredt emballasje som brukes med eller uten lokk og gjerne kombineres med krympeplast.  Hulltrau brukes til plassering av beger.