43

Forum for sirkulær plast
FULLT HUS I ARENDAL

Skal lage et veikart for sirkulær plastemballasje

Det var fullt hus hos Pigene på Torget i Arendal da Emballasjeforeningen inviterte til paneldebatt og presenterte verdikjedesamarbeid via det nye forumet for sirkulær plastemballasje.

SAMARBEID I VERDIKJEDEN

Fra paneldebatten under Arendalsuka.

Arrangementet ble ledet av tidligere TV2-journalist Stein Kåre Kristiansen. Styreleder Thomas Eie fortalte først om bakgrunnen for at Forum for sirkulær plastemballasje ble opprettet. Statssekretær Atle Hamar fra Miljø- og klimadepartementet holdt deretter sin innledning.

Samarbeid i emballasjens verdikjede

Forumet er opprettet av sentrale aktører i emballasjens verdikjede. Det er en sjeldenhet at så store deler av verdikjeden opptrer samlet. Formålet med forumet er å samle kunnskap rundt plastbruk og plastens livsløp.

I de senere årene har EUs tanker om sirkulær økonomi, der ressursene skal brukes flere ganger, fått stor oppmerksomhet. Forum for sirkulær plastemballasje er etablert for å sette mål i tråd med EUs strategi.  Forumet legger vekt på at man faktisk lykkes med å nå målene.

– I dette ligger det at emballasjematerialene må være mest mulig egnet for materialgjenvinning slik at de kan brukes til ny emballasje, eller andre produkter. Design for gjenvinning er stikkordet her, noe som reduserer emballasjens CO2-avtrykk radikalt, sa Thomas Eie.

PANELDEBATT

Oppbygging av en ny verdikjede

Ellen Behrens slo fast at samarbeid i hele verdikjeden er en stor fordel.

Atle Hamar berømmet bransjen for å ha tatt dette initiativet og oppfordret publikum til å applaudere tiltaket. – Bransjen kan vel så mye om emballering som oss politikere, sa han.

Ellen Behrens, VP Corporate Soscial Responsibility i Orkla, fortalte litt om selskapets bakgrunn for å bli med å starte opp det nye forumet.

– Når man skal skape en verdikjede og bygge et kart for hvordan plastemballasje kan sirkulere i en sirkulær verdikjede, er samarbeid en åpenbar fordel. Og det er en stor styrke at verdikjeden jobber sammen, sa hun.

Paneldebatt om myter og fakta om plastemballasje

Svein Morten Skaldehaug i Coop fortalte om dagligvarekjedens nordiske prosjekt der de jakter på nye og mer bærekraftige løsninger. – Vi ar fokus på å begrense matsvinn og er med i Handelens miljøfond, der et vederlag fra bæreplastposer skal brukes til miljøtiltak.

Deretter var det duket for en paneldebatt, der myter og fakta ble diskutert. Arild Hermstad fra MDG var hentet inn for å få litt temperatur i debatten. Det øvrige panelet besto av Ellen Behrens, Svein Morten Skaldehaug, Sofie Østergaard fra Norgesmøllene, Jaana Røine i Grønt Punkt Norge og Thor Kamfjord i Norner.

Atle Hamar

Forum for sirkulær plastemballasje
Forumet ble opprettet av emballasjeforeningen for å spre fakta om plastemballasje og øke kompetansenivået i verdikjeden for plastemballasje. Forumet skal presentere et veikart for hvordan en verdikjede for sirkulær plast kan bygge opp.

Les mer om forumet her.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
25. Apr 2025Emballasjeforsk inviterer til forskningskafe!NorgesGruppen
06. May 2025 - 08. May 2025Seafood Expo Global/Seafood Processing Global
08. May 2025Fagseminar og årsmøte i Emballasjekonvensjonen
27. May 2025 - 30. May 2025IPACK-IMA MILANO
12. Aug 2025Emballasjeforeningen på Arendalsuka
19. Aug 2025 - 21. Aug 2025Aqua Nor 2025
22. Sep 2025 - 24. Sep 2025Oppstart Grunnkurs emballasje og emballering klasse 55Fredrikstad
27. Nov 2025 - 28. Nov 2025EmballasjedageneScandic Park Hotel
26. Oct 2027 - 29. Oct 2027Scanpack 2027
KALENDEROVERSIKT

Kurs og arrangement
Emballasjedagene 2018

Les mer

Endrede regler for emballasjedesign
- Strengere

tror Miljødirektoratet 

Det er ikke bare i Norge det har vært fokus på plast det siste året. Også i EU har det vært et taktskifte, og en rekke nye tiltak vil gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen. Vi kan vente oss strengere regler for produktdesign.

TAKTSKIFTE I EU

Thomas Weihe, leder av Rådet for avfallsreduksjon/optimering.
Christoffer Back-Vestli
Fra Innovasjons- og optimeringsseminar i Oslo.

Torsdag 23. august ble det årlige innovasjons- og optimeringsseminaret arrangert i Oslo. Nye tall fra optimeringsarbeidet ble presentert.

Seniorrådgiver Christoffer Back Vestli i Miljødirektoratet, direktør Kari Bunes i Emballasjeforeningen, verdikjededirektør Thomas Weihe i DLF og adm. dir. Jaana Røine i Grønt Punkt Norge informerte. Hanne Møller i Østfoldforskning presenterte optimeringsrapporten for 2017.

Paradigmeskifte i Norge

Thomas Weihe,  tidligere leder av NOK, åpnet arrangementet ved å fastslå at innsamlings- og gjenvinningsordningene i Norge er gode. Men de kan bli bedre.

– Myndigheter kan opprette målrettede incentiver og sikre gode innsamlingsordninger. Næringslivet kan utvikle bærekraftige løsninger gjennom samarbeid i verdikjeden via organisasjoner som Emballasjeforeningen og Grønt Punkt Norge, som arrangerer her i dag, sa Weihe.

Han slo også fast at innføringen av en forskrift som erstatning for bransjeavtalene, innebære et paradigmeskifte når det gjelder håndteringen av emballasjeavfall i Norge.

Forskriften ble innført av Klima og Miljødirektoratet for å regulere konkurranseforholdene i avfallsbransjen. Den skal også sikre at de forpliktende målene for materialgjenvinning av emballasjeavfall i EU-direktivene oppnås.

Et taktskifte i EU

Miljødirektoratets seksjonsleder for avfall, Christoffer Back Vestli snakket ikke bare om forskriften men også om den videre utviklingen.

– Dette var året da alt skulle handle om plast, sa Christoffer Back Vestli.

– Og det var ikke bare i Norge. Den nye plaststrategien fra EU-kommisjonen kom i januar, og deretter kom det et nytt Avfallsdirektiv og Plastdirektiv. Det har vært et taktskifte i EU som vi må ta inn over oss, for endringene blir gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen.

Tanken bak de mange tiltakene er å få til mer bærekraftig produksjon. Produsentene skal vite hva som skjer gjennom hele verdikjeden, og forbrukere skal kunne ta valg som påvirker miljø og klima.

Emballasje som settes på markedet skal være egnet for materialgjenvinning. Men det er ikke gitt at all emballasje vil være det. Mye skjer i internasjonal handel, og økonomiske hensyn kommer ofte først.

Strengere regelverk for produktdesign

– Fiskale avgifter har vært foreslått, og det kan være et mulig virkemiddel. Det vi konkret kan vente oss er strengere regelverk for produktdesign og krav om mer materialgjenvunnet råvare i produktene, sa Back Vestli.

Innen 2030 skal all plastemballasje være egnet for ombruk eller materialgjenvinning. Det skal også innføres separat innsamling av plast, og marin forsøpling skal reduseres kraftig.Innføringen av sirkulær økonomi skal holde ressursene i omløp og skape flere arbeidsplasser i Europa.

– Det er ikke slik at dikteres fra EU, de har sagt at man må ta nasjonale hensyn. Det vil være en prosess der Miljødirektoratet sender ut forslag på høring, men vi vil være mer bundet av føringer fra EU.

Kommuner og næringsliv vil få krav om utsortering av plast, ikke bare emballasje, fra husholdningsavfall. Norge må materialgjenvinne 1,4 millioner tonn mer plast enn i dag for å nå målene i 2035.

 

OPTIMERINGSARBEIDET FORTSETTER

Samarbeidsavtale viderefører optimeringsarbeidet

Arbeidet med emballasjeoptimering har pågått siden 1998. De frivillige bransjeavtalene ble inngått mellom myndigheter og næringslivet i 1994.

NOK, som sto for Næringslivets Emballasjeoptimeringskomite, er nå lagt ned, men Emballasjeforeningen og Grønt Punkt Norge har inngått et samarbeid om å videreføre det avfallsforebyggende arbeidet og rapporteringen til myndighetene, slik forskriften krever.

– Forskriften har nå erstattet bransjeavtalene, og jeg har inntrykk av at de fleste er positive til dette, sa Direktør Kari Bunes i Emballasjeforeningen, som håper at den gode dialogen med myndighetene kan fortsette.

– Dagens løsninger er ikke nødvendigvis morgendagens, og vi ønsker en diskusjon og samarbeid i hele verdikjeden for å komme fram til løsninger som hjelper. Det hjelper ikke om man utvikler løsninger dersom så ikke skjer.

Emballasjeforeningen har blant annet startet «Forum for sirkulær plastemballasje», der aktører fra store deler av plastens verdikjede er representert.

Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen
Jaana Røine, direktør i Grønt Punkt Norge.

NOK-rapporten for 2017

Siden NOK ble opprettet har det årlig blitt utarbeidet en rapport over optimeringsarbeidet i Norge, basert på Østfoldforsknings Handlekurv- og indikatorprosjekter. Dermed kan man måle utviklingen fra år til år, og over lenger tid.

– Vi måler også klimafotavtrykket for forskjellige varegrupper, fortale Hanne Møller fra Østfoldforskning som presenterte de nyeste tallene.

De viser blant annet en reduksjon av den totale emballasjemengden i prene 2011-2016. Men i samme periode har emballasjemengden for markedsledende produkter økt med 11 prosent. Den gode nyheten at materialgjenvinningsandelen for disse varene har vokst fra 58 til 66 prosent.

 

Hanne Møller, Østfoldforskning.

Rapporten for 2017 kan leses her.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement

DatoTittelSted
25. Apr 2025Emballasjeforsk inviterer til forskningskafe!NorgesGruppen
06. May 2025 - 08. May 2025Seafood Expo Global/Seafood Processing Global
08. May 2025Fagseminar og årsmøte i Emballasjekonvensjonen
27. May 2025 - 30. May 2025IPACK-IMA MILANO
12. Aug 2025Emballasjeforeningen på Arendalsuka
19. Aug 2025 - 21. Aug 2025Aqua Nor 2025
22. Sep 2025 - 24. Sep 2025Oppstart Grunnkurs emballasje og emballering klasse 55Fredrikstad
27. Nov 2025 - 28. Nov 2025EmballasjedageneScandic Park Hotel
26. Oct 2027 - 29. Oct 2027Scanpack 2027
KALENDEROVERSIKT

Kurs og arrangement
Emballasjedagene 2018

Les mer

Med fartstid på 11 år har vårt nye medlem, Hugo Industridesign, gjort en rekke emballasjeoppdrag for norske merkevarer. Kombinasjonen av moderne teknologi, kunnskap og kreativitet har vært vellykket.

Hugo Industridesign er nå medlem i Emballasjeforeningen
Martin Otto Fougner, daglig leder i Hugo Industridesign

Flasker til Imsdal, Möllers tran, Tomtegløgg, FunLight og OMO Color er på referanselisten sammen med emballasje for Kari Traa og Devold, blant mange andre.

Staket seg til suksess

 

For Swix har de utviklet nye staver. Ifølge daglig leder Martin Otto Fougner endret de samtidig måten staver tradisjonelt har vært bygget på. De nye stavene er trekantede i stedet for runde og er testet i vindtunnel for minst mulig luftmotstand.

Trinsene er skrudd på for å spare vekt, noe som også innebærer at de kan skiftes ut. Dette ga nye forretningsmuligheter for Swix. Skiløperne har også satt pris på de nye stavene som har gitt dem mange medaljer i skiløypene.

– Det er ikke Marit Bjørgen som har vunnet flest renn i OL, det er Hugo Industridesign, flirer designeren.

 

Lite byrå med stort engasjement

Det er imidlertid ikke bygging av skistaver  som fikk byrået med tre medarbeidere til å søke medlemskap i Emballasjeforeningen. I vårt intervju kommer det fort fram at det lille byrået har et stort engasjement for emballasjedesign, emballering og miljø. Og de vet en del om hva dette innebærer.

– Vi er først og fremst opptatt av det funksjonelle, altså å få fin design til å fungere i hele verdikjeden, også i produksjon og logistikk, forteller Fougner og hans kollega Anja Leiknes.

– Når kunden skal ha ny emballasje, gir vi helt klare råd om hva som vil fungere best i verdikjeden og som samtidig belaster miljøet minst. Vi har ofte rådet merkevarene til å bruke mer plast i flaskene, for eksempel. Men det er ikke alltid de følger akkurat det rådet.
Fougner forteller at kunder har fått store problemer med flasker som krymper fordi de ville spare penger og bruke minst mulig plast. Og innsparing som gir økt brekkasje og svinn, er aldri bra for miljøet.

Økt svinn er ikke miljøvennlig

Selv fikk han en lenger vei til å bli designer enn han trodde. Han kom nemlig ikke inn på designstudier i Oslo fordi han ikke kunne tegne. Fougner ville studere 3D-design og kom inn på utdanningen i England. Der besto han med glans.

På sitt første designforsøk etter endte studier, vant han Red Dot Design Award. Dette er en ettertraktet pris som designere gjerne drømmer hele livet om å få. Og mens flere av de tradisjonelle designbyråene sverger til å tegne for hånd, før eventuell digitalisering, har Hugo satset på å bruke 3D-teknologi på et tidlig stadium.
Byrået hadde så stor tro på dette at de kjøpte 3D-printer fra første dag.

Vil løse utfordringer i hele verdikjeden

Sansen for logistikk og produserbarhet er imidlertid noe Fougner lærte av sin far som barn. Han har tatt dette med seg for å løse utfordringer i hele verdikjeden. Det har vist seg nyttig ved optimeringsprosjekter.

– Vi løste problemer med korken til Imsdal-flasken ved å lage noen små kurvaturer. På pallen innførte vi mellomlegg i papir for å forenkle stablingen. Og ved å justere 1 mm på flaskene fikk vi plass til 50 flere flasker per pall.
Fougner forteller også at Hugo gjerne er med på å velge ut produksjonsutstyr for å sikre optimering i alle ledd i verdikjeden.

– Orkla ville produsere Tomtegløgg og FunLight på samme linje. Vi utførte palleberegninger og samordnet både grafisk design og industridesign ved å gi etikettene samme farge som innholdet og sette samme bilde på D-pak.

Vil helst produsere i Norge

Byrået er også med på å gi råd om produksjonssted og velger produksjon i Norge så langt det er mulig. Om det ikke er mulig, kan de source produksjon fra andre land for sine kunder. Det har tilført byrået stor kompetanse gjennom mange år.

– Og skulle vi mangle kompetanse, kan vi skreddersy team ved å hente inn kompetanse fra andre steder.

Hugo Industridesign kan tilby produktutvikling, interaktiv design, CAD og ingeniørtjenester, prototyping, pre-produksjon, prosjektstyring, 2D- og 3D-visualisering, animasjon og strategisk design. Selskapet holder til i Oslo

Hugo har utviklet nye skistaver for Swix.
Tomtegløggflasken er utviklet av Hugo.
Martin og Anja med noen av produktene de har designet.

– Man lærer seg mye om mange typer emballasjematerialer og knytter kontakter i ulike bransjer, sier Ruth Nilsen i Glomma Papp om Emballasjeskolen. -Kompetanse er viktig for oss.

Ruth Nilsen er markedssjef Emballasje i Glomma Papp, en bedrift som har vært med å bygge opp og benytte seg av Emballasjeskolens kompetansetilbud gjennom mange år.

Kompetanse er viktig

– Kompetanse er viktig for oss, og Emballasjeskolen er en del av kompetanseutviklingen vår, forteller Ruth Nilsen om Glomma Papp, som også i år trolig vil melde på nye elever. Årsaken er at behovet for kompetanse trolig vil øke.
– Jeg tror at kompetanse om emballasje vil bli viktigere i tiden fremover. Særlig i forbindelse med ulike plastmaterialer og ulike egenskaper, men også med tanke på gjenvinnbarhet, resirkulering og gjenbruk.

Fire samlinger i fire byer

Yngve Krokann i sitt rette ess som leder av Emballasjeskolen.

Emballasjeskolen går over 1,5 år og består av fire samlinger i fire dager i fire forskjellige norske byer.
Her får elevene basisinnføring om materialtyper, pakkemetoder, design, regelverk, pakkeutstyr, krav til matkontakt, trykking, etiketter, emballasjeoptimering og avfallsminimering, med mer.
Undervisningen skjer delvis i klasserom, men også ved bedriftsbesøk i lokale bedrifter i de forskjellige byene Emballasjeskolen holdes i. Vanligvis blir samlingene lagt til Fredrikstad, Trondheim/Bergen, Sandefjord og Oslo
Mellom samlingene får elevene oppgaver som må besvares og løses på jobb eller fritid. Nettverket rundt Emballasjeforeningen deler sin kunnskap og bidrar som lærere og sensorer ved Emballasjeskolen.

Tilbyr Emballasjeskolen til ansatte

Glomma Papp har egen opplæring for sine ansatte om papp, men syns at Emballasjeskolen er nyttig for å gi de ansatte kunnskap om andre materialer

Glomma Papp har en opplæringsstrategi for eget material, men Ruth Nilsen syns at Emballasjeskolen i stor grad dekker bedriftens behov for kompetanse om andre materialer.
Og hun syns at Glomma Papp har vært flinke til å benytte tilbudet.
– Ja, for egen del mener jeg vi er flinke. Vi tilbyr emballasjeskolen til alle som har behov for denne type kompetanse.
Jeg tror kanskje at brukere av emballasje kunne vært flinkere til å benytte seg av tilbudet, avslutter Ruth Nilsen som selv var elev på Emballasjeskolens klasse 23.
Emballasjeskolen starter opp med ny klasse 17. september 2018.
Meld deg på her
Les mer om Emballasjeskolen her
Kunnskap ligger bak de gode emballasjevalgene

EMBALLASJESKOLEN KLASSE 48
Obligatoriske elevsamlinger 2018/2019
Samling 1:  17. – 20. september 2018, Fredrikstad
Samling 2:  19. – 22. november 2018, Trondheim
Samling 3:  28 – 31. januar 2019, Sandefjord
Samling 4:  06. – 08. mai 2019, Oslo
Eksamen:   14. juni 2019, Oslo
Muntlig:      29. november 2019, Oslo

Peterson bygger en ny bølgepappfabrikk i Halden basert på Industri 4.0. Produksjonen i Sarpsborg skal flyttes til den nye fabrikken som er ferdig i 2019.
(more…)

EU vil redusere miljøeffekt fra engangsplast

Tirsdag 28. mai la EU-kommisjonen fram forslag til et direktiv som skal redusere negativ miljøeffekt fra engangsplast som ofte ender som marin forsøpling.
(more…)

– Det er viktig med kunnskap slik at man kan ta faktabaserte beslutninger og ikke la følelsene styre dette, sier Morten Aas, leder Emballasje og Design i TINE.
(more…)

EU-avgift på plastemballasjeavfall er lagt inn i budsjettet for årene 2021-2027 for å dekke tapte inntekter på grunn av Brexit. Avgiften vil ramme enkelte land hardt og det kreves enstemmighet for å få den innført.

Ifølge budsjettforslaget skal medlemsstatene betale et nasjonalt bidrag basert på mengden plastemballasjeavfall som ikke gjenvinnes. Det er opp til hvert enkelt land å bestemme hvordan de skal innføre en avgift som skal finansiere dette nasjonale bidraget, ifølge Europen.

EU-kommisjonen argumenterer med at dette er et incentiv for å redusere emballasjeavfallet. Avgiften skal stimulere den europeiske overgangen til sirkulær økonomi og implementering av plaststrategien.

Bakgrunnen for forslag om EU-avgift

  • Brexit har gitt en svikt i inntektene på cirka 15 milliarder euro. President i EU-kommisjonen, Jean-Claude Junker og budsjettkommisjonær Günther Oettinger understreket at dette gapet må fylles da EU-budsjettet ble lagt fram 2. mai.
  • Avgiften vil gi EU en inntekt på 4-8 milliarder euro årlig, noe som utgjør 4 prosent av det totale EU-budsjettet.
  • I budsjettforslaget for 2021-2027 er det lagt inn en pakke for «Nye, egne ressurser» i tråd med EUs plaststrategi som skal skaffe friske penger i EU-budsjettet.
  • Nasjonale bidrag basert på mengden plastavfall som ikke gjenvinnes er en av de nye, egne ressursene som er tatt med i budsjettet.

Hvordan kan dette fungere i praksis?

Jean-Claude Juncker vil ha plastavgift for å dekke opp for Brexit.

Ved hjelp av Eurostats statistikker vil EU-kommisjonen beregne mengden plast som ikke gjenvinnes i hvert EU-land. Kommisjonen foreslår at bidraget skal baseres på en sats på 0,80 euro per kg ikke-gjenvinnbart plastavfall.

Et eksempel: Frankrike genererte 2.133.626 tonn plastemballasje i 2015, og 543.153 tonn ble gjenvunnet (25,5%). Med en avgift på 0,80 euro/kg ville da Frankrike skylde EU den nette sum av 1.272.378.00 euro.

Her må man imidlertid ta med at nye beregningsregler for emballasjeavfall skal innføres i medlemslandene i midten av 2020. De nye reglene vil være basert på vekten av den emballasjen som går inn i gjenvinningsanleggene.

Det innebærer at medlemslandene blir spurt om å godta å betale vederlag basert på en mengde de ikke kjenner foreløpig. Dermed kan det bli vanskelig å komme til enighet.

Avgiften er tenkt innført 1. januar 2021

Planen er at avgiften skal innføres 1. januar 2021. EU-kommisjonen har beregnet at den vil ligge mellom 4 og 8 milliarder euro i året, noe som tilsvarer cirka 4 prosent av det totale EU-budsjettet.

I EU-27, uten Storbritannia, ble det i 2015 generert 13,6 millioner tonn plastemballasjeavfall. Av dette ble 40 prosent gjenvunnet. Mengden er antatt å øke med 300.000 tonn årlig det neste tiåret.

Dersom EU og medlemslandene iverksetter tiltakene i Plaststrategien, vil gjenvinningsraten øke med 50 prosent innen 2025 og 55 prosent innen 2030. Omsetningen er forventet å være stabil i budsjettperioden, og variasjonen i anslått inntekt skyldes usikkerhet rundt størrelsen på avgiften.

Medlemslandene må komme fram til enstemmighet

Budsjettforslaget skal nå forhandles om i medlemslandene. De må komme fram til enstemmighet om 7-årsbudsjettet etter at det har fått samtykke i EU-parlamentet. Parlamentet kan på sin side bare godkjenne eller avslå forslaget. De kan ikke endre det.

Da president i EU-kommisjonen Jean Claude Juncker presenterte forslaget for Parlamentet, gjorde han det klart at han er beredt på lange debatter om innholdet. Det er mange motstandere til en plastavgift, både i Parlamentet og i medlemslandene.
Noen mener at en avgift vil være konkurransevridende, mens andre mener at avgiften er «dødfødt».

Danskene er skeptiske

Den danske bransjeforeningen Plastindustrien mener at en slik løsning ikke er bærekraftig og at den neppe kan realiseres. Danmark er ett av flere land som ikke vil øke EU-budsjettet etter Brexit, slik EU legger opp til. Plastindustrien er også kritisk til den foreslåtte plastavgiften.

Thomas Drustrup tviler på at folk er villige til å betale mer for å øke EU-budsjettet etter Brexit.

– Vi støtter ambisjonen om å gjenvinne mye mer plast, også fra emballasje. Men vi står også bak den danske regjeringens linje: Et mindre EU skal ha et mindre budsjett. Det er virkelig en dårlig ide å finne opp nye avgifter og skatter i stedet for å prioritere sine utgifter, sier adm.dir Thomas Drustrup i Plastindustrien.

Han mener at det er forbrukerne som til slutt får regningen i form av dyrere produkter og økte avfallsgebyrer.
Plastindustrien mener at avgiften, slik den er beskrevet i forslaget, vil gi Danmark en betydelig ekstraregning til EU. Men den vil bli mye større i noen av de mindre og velstående EU-landene der gjenvinningsprosenten er lavere.

Derfor blir avgiften neppe innført.

En avgift på plastemballasje er lagt inn i EU-budsjettet for 2021-2027. Den skal dekke tapte inntekter på grunn av Brexit men vil ramme enkelte land hardt. Avgiften krever enstemmighet.
(more…)

Bruk koden WEBFREE når du registrerer deg på Scanpack, og dermed får du gratis entre på Nordens største emballasjemesse i Göteborg 23.-26. oktober 2018.

Scanpack er den mest omfattende messen i Norden for deg som produserer eller bruker emballasje. Arrangementet er en internasjonal møteplass for inspirasjon, kunnskapsutveksling og nettverksbygging.

Bruk invitasjonskode på Scanpack 2018

Nytt av året er at messen er kostnadsfri for besøkende som bruker invitasjonskode ved registreringen. Bruk WEBFREE for gratis entre.

Andrew Gibbs er Key Note Speaker på messen.

På årets messe blir det seminar om blant annet Creative Packaging. Her kan du høre foredragsholdere som Andrew Gibbs, grunnlegger og redaktør på The Dieline. Dette regnes av mange som den ultimate hjemmesiden for raffinert emballasjedesign.

Gibbs tok eksamen i BA Graphic Design da han var 19 år og jobbet en tid som produksjonskunstner i et gavefirma. Har laget han produkter og emballasje for store varemerker. Det var da han så behovet for inspirerende emballasjedesign for hverdagsprodukter.

Derfor grunnla han The Dieline i 2007. Dette ble raskt verdens mest populære nettside for emballasjedesign med millioner av lesere. I 2009 kom The Dieline Wards som belønner verdens beste emballasjedesign for forbrukervarer, og senere kom The Dieline Conference.

I 2015 ble han sjefredaktør for HOW Design Magazine.

Gratis seminarer

En annen nyhet er Scanpack Academy. Her tilbyr gratis seminarer om alt fra Smart Industry, emballasjetrykk, materialer, bærekraft, design, branding og e-handel.

Emballasjeforeningen har som vanlig hatt ansvaret for salg av stands i hall C. Foreningens stand vil fungere som servicetorg for medlemmer og utstillere i “den norske hallen”.

Emballasjeforeningen kommer til å sende ut pressemeldinger om Scanpack i tiden fremover, men du kan også finne nytt om messen på www.scanpack.se