Mottoet for Emballasjedagene 2018 var Ivareta, noe som er emballasjens viktigste oppgave når det gjelder produktet den skal beskytte.
Fra styreleder Thomas Eie åpnet konferansen, til Andreas Brekke avsluttet den på fredag, hadde 27 foredragsholdere og paneldebattanter stått på scenen. Tar vi med moderator Stein Kåre Kristiansen, avslutter Kari Bunes og Kahoot-lederen, er vi oppe i 30.
I tillegg må vi ta med onsdagens program, der Kari Bunes, Yngve Krokann, Stig Seljeseth, Helga Næs og Ole Jan Myhre informerte om alle endringene i bransjen, smartPACK, Fiberfokus og nye prosjekter i Emballasjeforsk (se omtale av miniseminaret her).
Emballasjeforeningen har funnet sin plass
Styreformann Thomas Eie sa under åpningen at Emballasjeforeningen har funnet sin riktige plass i symbiose med Emballasjeforsk. Målt etter aktivitetsnivået i 2018 og på Emballasjedagene er denne beskrivelsen spot on.
De nye faggruppene Forum for sirkulær plastemballasje og Fiberfokus ble presentert på Emballasjedagene. Begge har kommunikasjon av fakta og budskap som et viktig element. Førstnevnte skal til og med presentere et veikart om hvordan plastemballasje kan bli sirkulær.
Dette er å ivareta behov, både for å utvikle bedre emballasjeløsning og å informere om hvorfor vare emballeres som de gjør i dagens moderne samfunn.
5 Minutes – en nyhet av året
En nyhet på Emballasjedagene var 5 Minutes, som besto av bolker der foredragsholderne fikk fem minutter hver til å presentere konsepter, ideer og produkter.
I sirkulær ånd var det Synnøve Bjørke, administrerende direktør i ROAF, som fikk slippe til først. Avfallsselskapet på Romerike har bemerket seg med å bygge og drive Europas mest moderne sorteringsanlegg for avfall.
For å nå ut med sine budskap om hvilke utfordringer de har med automatisk sortering av enkelte plastmaterialer, har de meldt seg inn i Emballasjeforeningen og tatt problemene opp med våre medlemmer.
– Etter at vi ble med i Emballasjeforeningen har det hjulpet veldig. Aktørene tar jobben med å lage mer miljøvennlig emballasje virkelig på alvor, sa hun.
Hun stilte samtidig spørsmål om det er nødvendig å sende plast til Tyskland for gjenvinning, når etterspørselen etter gjenvunnet plast er så stor i Norge.
Etter Bjørke fikk Lars Joramo presentere nytt fra ACT Logimark, mens Fredrik Stensson forklarte hvorfor Stora Enso kaller seg «The Renewable Materials Company.
Makroøkonomisk overblikk
Ingen emballasjedager uten foredrag fra Handelsbankens Marius Gonsholt Hov, som også i år ga tilhørerne et godt og reflektert innblikk i hvordan den økonomiske utviklingen vil bli de nærmeste årene. Selv om jubelen ikke sto i taket over fremtidsutsiktene, var det neppe noen som mistet nattesøvnen av prognosene.
I skrivende stund er britene på full fart ut av EU, mens Trump truer med tollsatser. Noen bruker denne utviklingen som et påskudd til å revurdere eller forkaste EØS-avtalen. Ingebjørg Harto i NHO Brussel var helt krystallklar på hva hun mener om det.
EU er vår viktigste partner
– EU vil fortsatt være vår viktigste partner. Det gjelder ikke bare tilgangen til det indre marked, men felles standarder og regler er like viktig som tollsatser. Vi er stolte over å være lobbyister i EU, sa hun.
Handlingsrommet i EU er laget for dem som vedtar reglene, mens lobbyister fra Norge, Island og Liechtenstein har sin mulighet til påvirke i kompromissprosessen før vedtakene skal tas. – Etter det er det en illusjon å tro at vi skal få gjennomslag, sa hun.
Harto minner også om at EU er en politisk institusjon der medlemslandene gjør vedtak direkte eller gjennom råd. Når det gjelder plastavfall, utgjør emballasje en stor del av dette, og EU ønsker å redusere avfallsmengden.
– Men siden plastemballasje er viktig for å redusere matsvinn, ønsker de ikke et forbud. Det er for tiden stort trykk på økt resirkulering og økt kvalitet på resirkulerte materialer.
Tiltak som design for gjenvinning, samt økt satsing på forskning og utvikling er foreslått. NHO deltar dessuten i en dugnad om marin forsøpling.
Orkla satser på resirkulerbar plast
En av de norske aktørene som har tatt bladet fra munnen og forsøkt å lage noe av resirkulert plast er Orkla. Flasken til Klar, som på torsdagens festmiddag ble belønnet med Optimeringsprisen, er laget av 100 prosent resirkulert plast.
Monica Skog Ravn, Director New Business & Innovation i Orkla Home and Personal Care fortalte om Orklas mål om 100 prosent bærekraftige forpakninger i 2025.
– I dag bruker vi mest plast fra fossile råstoff, men mye av dette er resirkulerbart. I framtiden ønsker vi å ha produkter som både er fra fornybare ressurser og er resirkulerbare, sa hun.
Alle merkevarene for flytende tøyvaskemidler er nå av resirkulert plastemballasje. Dette gjelder også Klar-flasken, som er laget av 100 prosent resirkulert plast, unntatt korkene. Ifølge Monica Skog Ravn jobber de også med at krokene skal være resirkulerte.
Men det er en del utfordringer
Det er imidlertid en del utfordringer med bruk av resirkulert plast når det gjelder tilgang på råvarer og leverandører. Kvaliteten er også varierende.
– Vi har hatt problemer med lekkasje på vaskemiddelemballasje, noe som viste seg å skyldes fremmedelementer i plasten. Det er også vanskelige å finne riktig kvalitet på resirkulert plast enn på jomfruelige råvare.
– Vi ser et behov for økt testing og kontroll i produksjonen, samt økt vrakprosent. Dette gir høyere kostnader og dermed en barriere for å ta i bruk resirkulert plast i billigere produkter for personlig pleie.
– Det er også behov for mer forskning og utvikling, og sertifisering er manglende.
Orkla er med i FuturePack som blant annet ser på muligheten for å fremstille konvensjonell PP og PE fra nordisk biomasse.
Ny plast fra innsamlet havplast
Det danske selskapet Plastix er blant pionerene som forsøker å lage nye plastmaterialer av resirkulert plast som er samlet inn av Ocean Clean-up. Hans Axel Kristensen fortalte at halvparten av de 8,3 milliarder tonn plast vi har brukt siden 1950 er produsert de sist 13 årene.
– Det er en god grunn til det. Plast kan gjøre alt og brukes til alt. Men den kan kun gjenbrukes med sin egen materialtype, og det er en utfordring. Det samme gjelder plast i havet.
Han forteller at de ser på både mekanisk og kjemisk gjenvinning for å gjenbruke så mye som mulig av den innsamlede plasten.
Det er to materialtyper som er dominerende i det norske emballasjemarkedet – plast og fiber, selv om både glass og metall også har sine andeler.
Emballasje bidrar til bærekraftige forsyningskjeder
Wenche Ravlo, administrerende direktør i Smurfit Kappa, mener at det negative fokuset på plast gir et negativt syn på all emballasje.
– Emballasje beskytte ti ganger mer ressurser enn den bruker, og derfor bidrar emballasjen til å skap bærekraftige forsyningskjeder.
Smurfit Kappa lanserte i september et program kalt Better Planet Packaging for å kommunisere evnen til å lage bærekraftig emballasje. Men det handler også om å tenke nytt om hvordan bærekraftig emballasje designes.
– Men vi stiller oss noen spørsmål. Skal vi kun selge 100 prosent sirkulære produkter? Bag-in-box har det beste karbonavtrykket, og 70 prosent av materialvekten er gjenvinnbar og nedbrytbar.
Før paneldebatten fikk Stian Valentin Knudsen presentere det helt nye pakkekonseptet Q-Bic, som skal gi fem ganger mer effektiv pakking. Eirik Bergh i Skanem fortalte hvilke muligheter som ligger i å fjerne bakpapiret på etiketter.
Paneldebatt om fremtidens utfordringer
Ellen Behrens i Orkla holdt en innledning til paneldebatten der hun fortalte om det norske veikartet for sirkulær plastemballasje, som er hovedoppgaven til Forum for sirkulær plastemballasje.
– Plast representerer en trussel mot livet i havet og er en betydelig kilde til klimagassutslipp. For å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader er det nødvendig å halvere verdens klimagassutslipp innen 2030.
– Samtidig er plast et material som egner seg godt til mange formål og som ofte er det beste alternativ også sett fra et miljøperspektiv. Det mest effektive tiltaket for å forhindre plastforsøpling og redusere klimagassutslippene fra plast, er å få materialet inn i et sirkulært kretsløp.
– Det er derfor Emballasjeforeningen har tatt initiativ til å etablere Forum for sirkulær plastemballasje, sa Behrens i sin innledning.
Du kan se video av hele paneldebatten her.
Miljøsmart emballasje
Rolf Erling Eriksen, miljørådgiver i Vinmonopolet, er en modig mann. Han gikk like godt ut og endre hele pakkekonseptet og tok i bruk PET-flasker på all vin til under 150 kroner. I hyllene i butikkene er disse flaskene merket med «Miljøsmart emballasje», noe som fikk enkelte til å steile.
Men han står ikke alene. Satsingen er en del av en ny selskapsstrategi i Vinmonopolet i 2018.
– Vi topper ratingen i bærekraftmål 17 som går på samarbeid. Vi samarbeider med de nordiske aktørene og våre 380 leverandører. Dessuten har vi blitt medlem i Emballasjeforeningen, sa Eriksen til dagens største applaus fra publikum.
Vinmonopolet har 25.000 produkter, 340 butikker og selger 81 millioner liter drikkevarer. Glass har vært den mest benyttede emballasjen, men glass har også det desidert høyeste potensialet for global oppvarming.
– En glassflaske på 0,75 liter veier 1.625 gram i snitt. Vi har derfor gått inn for å redusere bruk av glass ved å ta i bruk lettere glassflasker, plastflasker, pappkartonger, aluminiumbokser, pappvin (bag-in-box) og vinposer (ståposer), forklarte Eriksen.
Målet er å få innført pant på PET-flaskene. All emballasje som veier under 420 gram blir merket som miljøsmart. Fortsatt er det slik at tunge glassflasker og BiB dominere salget fullstendig, mens PET og lettvektsflasker har omtrent lik andel på tredjeplass.
– Vi har også prøvd med 50 prosent resirkulert innhold i flasker, mens den andre halvparten lages av bio. Vi ser også på materialgjenvinning av innerposen i BiB.
Kahoot, prisutdeling og underholdning
Etter Eriksens foredrag ble den avslappende Kahoot-quiz der kunnskap om emballasje og emballeringsbransjen ble testet ut. Under middagen ble Optimeringsprisen og Emballasjefagprisen delt ut, etterfulgt av underholdning fra Opus Band.
