– Plast har unike egenskaper og er et velegnet emballasjemateriale, men vi må unngå at den havner i naturen. Det er også en utfordring at verdifulle ressurser går tapt fordi en stor del av plastavfallet blir brent.
– Selv om vi har gode systemer for innsamling og sortering av plastemballasje de aller fleste steder i Norge, er vi langt unna EUs målsettinger for materialgjenvinning.
– Med dette veikartet vil vi få fortgang i arbeidet med å sørge for at plastemballasje gjenvinnes og ikke havner i naturen, sier Ellen Behrens, direktør for bærekraft i Orkla og leder for Forum for sirkulær plastemballasje.
Stort behov for teknologiutvikling
EUs krav er at 50 prosent av all plastemballasje skal materialgjenvinnes innen 2025 og 55 prosent innen 2030. Forum for sirkulær plastemballasje, som ble etablert under Arendalsuka 2018, mener det er mye som må på plass for å nå dette målet. Myndigheter, kompetansemiljøer og næringslivet selv må alle bidra for å løse utfordringene knyttet til emballasjedesign, plastsortering og gjenvinningsteknologi. Forbrukerne har også et viktig ansvar for å unngå forsøpling og bidra til god sortering.
– Norge er blant de beste i verden på innsamling og sortering av brukt plastemballasje, men en stor andel går likevel til forbrenning. De viktigste årsakene til at ikke mer plastemballasje gjenvinnes er at emballasjen ofte ikke er designet for gjenvinning, at teknologien fortsatt ikke er god nok og at det ikke er et velfungerende marked for kjøp og salg av gjenvunnet plast, sier Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen.
I 2017 var forbruket av plastemballasje i Norge 209.000 tonn, hvorav 64.000 tonn ble materialgjenvunnet (30,6 prosent). I husholdningene var forbruket cirka 133 000 tonn. Hver nordmann forbrukte i gjennomsnitt 25,4 kilo plastemballasje. For å nå EUs mål om 50% materialgjenvinning innen 2025 må minst 50.000 tonn mer plastemballasje gjenvinnes i året.
Ber regjeringen være pådriver
Forumet påpeker at det ikke er mulig å nå målene om en sirkulær verdikjede for plastemballasje uten medvirkning fra myndighetene. Særlig haster det å få på plass mer enhetlige innsamlingsordninger på tvers av kommunene og gode internasjonale standarder for plastgjenvinning.
– I Norge finnes det ulike ordninger for innsamling og sortering av plastavfall, og det er den enkelte kommune som selv er ansvarlig for innsamlingen. Selv om 393 av 429 kommuner nå har egen ordning for plastavfall, er det betydelige variasjoner i andelen kildesortert plast mellom de ulike ordningene, og dette påvirker gjenvinningsgraden. I tillegg har mange forbrukere for liten kunnskap, de opplever sorteringssymbolene som forvirrende og de etterlyser insentiver for å bli bedre på kildesortering hjemme, sier Bunes.
Forumet ber regjeringen prioritere aktiv deltakelse ved utforming av nytt EU-regelverk, bruke den offentlige innkjøpsmakten mer effektivt som pådriver for materialgjenvinnbare emballasjeløsninger og øke investeringene i forbedret nasjonal infrastruktur av testpiloter og -utstyr.
– Jeg setter stor pris på arbeidet som her er gjort. Norge skal være ledende i arbeidet med å redusere marin plastforsøpling, både gjennom offensive tiltak nasjonalt og ved å bidra til fremdrift og resultater i det internasjonale arbeidet på feltet. Jeg ser fram til å lese rapporten og vurdere de tiltakene som foreslås, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
