Fra og med 2021 og 2021 gjelder nye regler for bedrifter som selger pakkede varer på det tyske markedet.
Nå for tiden endres nasjonale lovgivninger for emballasje regelmessig i mange EU-land, også i Tyskland. Tysk-Svensk Handelskammer arrangerer kontinuerlig webinarer som informerer eksportbedrifter på det tyske markedet om endringene og deres konsekvenser.
Eksport: Hvilket produsentansvar har bedrifter ved eksport til Tyskland?
E-handel: Hvilke krav stiller e-handelsportaler til sine bedriftskunder? Hvilken informasjon må bedriftene oppgi?
Plastposer: Påvirkes alle av forbudet fra og med 2022?
Resirkulering: Hvilke ulike regler gjelder for plastemballasje og hvor stor må prosentandelen av resirkulert materiale være?
Design for gjenvinning: Hvilke egenskaper må emballasjen og materialet ha? Hvilke verktøy finnes for bedrifter for å teste sine emballasjer?
Kriterier: Hva avgjør om emballasjen består av resirkulert materiale?
Kompositt: Er emballasjemateriale som består av flere ulike sammensatte materialer (kompositt) økonomisk og miljømessig bedre enn plast som emballasjemateriale
Panteplikt: Hvilke drikker og hvilke typer drikkeemballasjer påvirkes av nye regler fra og med 2022 for det tyske pantesystemet? Hva gjelder for PET-drikkeflasker fra og med 2025 og 2030? Hvor lenge gjelder unntaket for emballasje for melkeprodukter?
Hurtigmat: Hvilke krav stilles Atil bedrifter som benytter seg av to-go-emballasje? Er det obligatorisk å kun tilby resirkulert emballasje fra og med 2023? Gjelder det for alle restauranter?
Merking: Hvordan må plastprodukter for engangsbruk være markert?A
Målgruppe:
Webinaret holdes av Tysk-Svensk Handelskammer og er rettet mot svenske og norske eksportbedrifter som selger emballasje på det tyske markedet – ikke minst gjennom e-handel – og som derfor påvirkes av lovgivningen.
Webinaret holdes på svensk.
Foredragsholdere: Norman Karsch og Johan Uhlin arbeider ved Tysk-Svensk Handelskammer med rådgivning til svenske og tyske selskaper med virksomhet innen EU. Avdelingen har mer enn 20 års erfaring med produsentansvar i EU og spørsmål knyttet til merking og resirkulering av emballasje, elektriske produkter og batterier.
Emballasjeforeningen arrangerer fagseminar om sirkulære verdikjeder og utvidet produsentansvar i forkant av generalforsamlingen.
Dato:11. mars 2021 Tid: 15:00 – 18:00 Sted: Digitalt / Grand Hotel Oslo
På grunn av smittevernstiltakene i Oslo legger vi opp til digital deltakelse på Fagkonferansen og generalforsamlingen. Paneldebatten og generalforsamlingen sendes fra Grand Hotel i Oslo.
Program:
15:00-16:30: Fagseminar med paneldebatt
Tema:sirkulære verdikjeder og produsentansvar for emballasje
Ingen enkelt aktør kan løse de miljøutfordringer vi står overfor alene, aktørene i verdikjeden må i større grad stå samlet for å lykkes i arbeidet. I Norge har vi lange og gode tradisjoner med produsentansvar på emballasje, nå er igjen diskusjonen løftet på myndighetsnivå for å vurdere eksisterende produsentansvarsordninger og hvordan de best kan utformes i overgangen til en sirkulær økonomi.
15.00: Miljødirektoratet om oppdraget fra Klima- og miljødepartementet ved Hege Roth Olbergsveen, seksjonsleder, seksjon for avfall og gjenvinning, Miljødirektoratet
15.30: Paneldebatt om sirkulære verdikjeder og produsentansvar for emballasje
Debatten ledes av Anders Magnus Løken, Director Risk Advisory i Deloitte
Deltakere i debatten:
Terje Sletnes, Direktør for analyse og politikk, NHO Mat og Drikke
Kjetil Bjørklund, Fagleder klima, KS
Karoline Andaur, CEO i WWF, Verdens naturfond
Rolf Erling Eriksen, miljøleder i Vinmonopolet
16:45: Slutt
17:00-18:00: Ordinær generalforsamling i Emballasjeforeningen
Saksliste
Sak 1-3 Innkalling, saksliste og program
Sak 4 Styrets beretning
Sak 5 Regnskap 2020
Sak 6 Vedtekter
Sak 7 Medlemskontingent 2021
Sak 8 Budsjett 2021
Sak 9 Arbeidsprogram 2021
Sak 10, 11 og 12: innstilling fra Valgkomiteen
Sak 13: Valg av valgkomite
18:00 Slutt
Lurer du på noe? Emballasjeforeningen svarer gjerne på spørsmål:
Friends of Europe arrangerte en nettbasert debatt for å samle representanter fra industri, lovgivende byråer og organisasjoner om å inngå en global plastavtale.
Formålet er å opprette en sirkulær plastøkonomi, hindre handel med plastavfall og stoppe ulovlig dumping av plastavfall.
Debatten går også på utvidet produsentansvar og behovet for et enhetlig marked for plastavfall i EU, Diskusjonene bygger på en rapport fra det europeiske miljøbyrået, en studie fra Zero Waste Europe og en rapport fra Ellen MacArthur Foundation.
Debatt om sirkulær plastøkonomi
28. januar 2021 arrangerte organisasjonen Friends of Europe en nettbasert debatt mellom en gruppe med lovgivende byråer og nøkkeleksperter om hvordan man kan oppnå sirkulær plastøkonomi.
Panelet fokuserte blant annet på behovet for å få en langsiktig løsning på plastproblemet, hva EUs Circular Economy Action Plan kan bidra med og hva som må skje for at resirkulert plast skal kunne konkurrere med markedet for jomfruelig plast.
I panelet satt administrerende direktør for det europeiske miljørådet (EEA), Hans Buryninckx, lederen for New Plastics Economy Initiative i Ellen MacArthur Foundation, Sander Defruyt, nestlederen i Cabinet of Executive Vice President of the European Commission, Sarah Nelen, samt Maria Spyrarki, medlem i EU-parlamentet.
Ønsker å bruke finansielle verktøy
Diskusjonen ble holdt i lys av den nye rapporten fra det europeiske miljørådet som foreslår å kombinere de tre strategiene for smartere bruk, økt sirkularitet og fornybare materialer for å skape sirkulær plastøkonomi.
Maria Spyraki, medlem i EU-parlamentet
Parlamentsmedlemmet Maria Spyraki var kritisk til at EU ikke bruker nok finansielle verktøy tik å støtte utviklingen av avfallssektoren. Hun mener også at det er viktig å engasjere og lære opp et større publikum for å øke forbrukernes bevissthet.
Hun anbefalte også å oppdatere og overvåke eksisterende EU-regler og bruke Basel-konvensjonen som en suksessrik mekanisme for å forhindre plasteksport til land utenom EU.
I en fersk studie advarer organisasjonen Zero Waste Europe (ZWE) om konsekvensene av å forby lovlig eksport mellom EU-landene vil føre til at avfallsdumping i EU vil øke. Dumping kan forekomme for å unngå kostnader og er mulig fordi enkelte land har svak håndheving av regelverket.
Forfatterne av studiet mener at fokuset bør være på behovet for en robust lovgivning og tiltak som kan motvirke ulovlige aktiviteter i fremtiden. De påpeker også at lav pris på jomfruelig plast er en driver for illegal handel med plastavfall.
Utvidet produsentansvar (EPR)
Sander Defruyt i Ellen MacArthur Foundation kommenterte at en global traktat for plast vil være en glimrende mulighet for å peke ut en felles internasjonal retning for denne saken. Den kan inneholde elementer som utvidet produsentansvar (EPR), der produsenter må betale for avfallsbehandling og henting av produktene.
– Det er et økonomisk gap på 30 milliarder dollar, fastslo Defruyt og argumenterte for at resirkulert plast ikke vil kunne konkurrere med jomfruelig plast uten utvidet produsentansvar.
David Carrol fra handelsorganisasjonen Plastics Europe er enig i at EPR er et verktøy som kan lukke gapet. Han sier at industrien støtter initiativet om en global plastavtale, men de også ser et behov for å samordne EUs markedet for plast og plastavfall.
På spørsmål om hva forbudet mot engangsplast vil føre til, viste Sarah Nelen fra EU-Kommisjonen til de kommende målene i Circular Economy Action Plan. Hun bemerket at direktivet for engangsplast ikke bare er det «synlige påbudet», men også en videre tilnærming til design og merkekrav for å ta tak i problemet med mikroplast, reduksjonsmål for plast og innlemming av EPR.
– Det finnes lovgivning for endepunktet for eksempelvis plastemballasje, men vi vil gjøre mer. Vi skal ikke resirkulere oss selv ut av problemet.
Systemproblemene vil trenge en systematisk løsning
Sander Defruyt, Ellen MacArthur Foundation.
– Vi trenger å tenke nytt om hva slags plast vi trenger på markedet i første omgang, Vi må fjerne alt som er unødvendig og innovere de materialene vi trenger, slik at vi kan holde dem i en resirkuleringssløyfe og at de ikke lekker til miljøet eller ender på deponi.
– Vi trenger også å fokusere mer på design, da bedre design har mye større virkning enn å inkludere mer resirkulert innhold, sa han.
I den nye rapporten fra Ellen MacArthur Foundation er fem universelle mål fra sirkulærøkonomi satt opp. Disse målene er ment å løse globale nøkkelutfordringer som klimaforandringer, tap av biologisk mangfold og forurensning. Rapporten gir råd om hvordan man kan implementere konseptene for sirkulær økonomi.
Kilde: Food Packaging Forum
De fem målene er:
1. Stimulere design for sirkulær økonomi
2. Håndtere ressurser for å bevare verdien
3. Få økonomien til å virke
4. Investere i innovasjon, infrastruktur og ferdigheter
5. Samarbeide om systemforandring.
For å bygge sirkulær økonomi for plast må gjenvinningen fungere
I Sverige blir det omsatt 1,7 millioner plast årlig. 80 prosent av dette blir energigjenvunnet, og bare 10- 20 prosent blir til nye produkter.
– For å kunne fortsette å bruke plast og dra nytte av de miljømessige fordelene plast har, kreves et velfungerende gjenvinningssystem og redusert avhengighet av fossile ressurser, skriver Orkla i den nye Plastrapporten 2021.
I Orklas bærekraftsbarometer mener åtte av ti svensker at det er viktig å gjenvinne plastemballasje. Likevel er det altså bare 10-20 prosent av den innsamlede plasten som blir til nye produkter.
– Gjenvinnbarhet er den viktigste faktoren for å få til et sirkulært system. Fortsatt mangler tekniske forutsetninger for å sortere ut og gjenvinne laminater, svart plast og plast blandet med andre materialer.
– For mange plasttyper mangler det dessuten et sekundært marked, noe som innebærer at det som, ikke kan selges, går til forbrenning, skriver Orkla.
Gjenvunnet plast står for en minimal andel av alle nye plastemballasjer i Sverige. Samtidig foretrekker 62 prosent av forbrukerne å kjøpe emballasje i gjenvunnet plast, ifølge Orklas Bærekraftsbarometer.
– Samtidig som vi ser at uroen og mistilliten til plast øker i samfunnet, er plast også et material det vil være bruk for i fremtiden. I stedet for å fokusere på å eliminere plast, trenger vi å lære oss og våre barn hvordan vi får til en sirkulær plastgjenvinning. Gjør kloke miljøvalg og redusere mengden plast der det er mulig, skriver Orkla.
Høring om forslag til endringer i
regelverk for emballasje
Høringsfrist: 28. april 2021
Miljødirektoratet opplyser at høring av forslag til endringer i regelverket for emballasje ligger på Miljødirektoratets nettsider med svarfrist 28. april 2021.
Endringene innebærer krav om at mer emballasjeavfall, særlig plastemballasje, må materialgjenvinnes. Kassert treemballasje må i større grad repareres for ombruk eller materialgjenvinnes.
I tillegg foreslås endringer i beregningsmetodikk, rapportering og nye krav til dokumentasjon i tråd med EUs reviderte emballasjedirektiv. Kravene skal sikre at Norge overholder EUs bindende krav for materialgjenvinning av emballasjeavfall.
Miljødirektoratet foreslår også enkelte endringer som følge av deres erfaringer med produsentansvarsordningene, blant annet at godkjente returselskap skal dekke sin forholdsmessige del av kostnaden for et emballasjeregister.
Videre foreslår de en tydeliggjøring av plikten til medlemskap i godkjent returselskap, og hører to ulike alternativer A og B for dette. Miljødirektoratet ønsker høringsinnspill om hvilket alternativ som er mest hensiktsmessig.
På Miljødirektoratets nettside finner du forslag til forskrift, høringsnotat og konsekvensutredning. På samme nettside finner du også en nærmere beskrivelse av forslaget og redegjørelse for konsekvensene.
De vant en designkonkurranse om sirkulær emballasje i januar 2021. Vi har sett nærmere på hvem Looping er, hva de driver med og hva de tenker om utviklingen
VANT DESIGNKONKURRANSE
Nils Aulie (Supply Chain Manager i Norgips), Josefine Smith Brekke (Head of operations and marketing), Jørgen Fredriksen (Chief Design Officer) og Herman Persen Fostvedt (Head of supply chain and business) foto: Ida Hatlebrekke.
Looping ble medlem i Emballasjeforeningen høsten 2019 og utvikler miljøvennlig transportemballasje til byggebransjen, der gjenbruk leveres som en tjeneste. Ombruksemballasjen benyttes av flere av Norges største entreprenører, i tillegg til de største utleierne av moduler.
Vant konkurranse
En stor del av avfallet fra byggeplasser består av emballasje som brukes for å beskytte materialer og produkter. Gjennom en plan- og designkonkurranse har Bærum kommune utfordret markedet til å finne nye løsninger for å redusere avfall fra emballasje.
Looping AS gikk til topps i konkurransen, som totalt besto av fem deltagere, blant dem konsulentgiganten Sweco, og designbyråer som Designit og Pivot Industridesign. Kriteriene i konkurransen var grad av innovasjon, kostnadseffektivitet, fleksibilitet, gjennomførbarhet, bruksområde og forventede miljøeffekter.
– Dette er selvsagt kjempegøy. Vi har møtt tøff konkurranse med andre dyktige design- og utviklingsmiljøer, så denne seieren er en bekreftelse på at vi har klart å tenke kreativt og helhetlig på design og forretningsmodell, sier Herman Persen Fostvedt, som var prosjektleder for designkonkurransen i Looping. Prisen var på 300.000 kroner.
Vil gjøre gjenbruksmodellen skalerbar og lønnsom
Ambisjonen for Looping er å gjøre gjenbruksmodellen skalerbar og lønnsom i bransjer og industrier der engangsplast er et betydelig avfallsproblem. Gjennom egenutviklet teknologi har selskapet en unik plattform for logistikk og vareflyt som gir dem kontroll og oversikt i alle ledd av verdikjeden.
I løpet av de siste 40 årene har årlig utvinning av materialer mer enn tredoblet seg, der plast står for en betydelig andel av de globale CO2-utslippene. Men dessverre blir kun 9 prosent av materialene resirkulert.
Derfor utvikler Looping sirkulære løsninger der materialer holdes i omløp uten å miste verdi, men brukes igjen på nye nytteområder med forlenget levetid. Denne utnyttelsen av ressursene gir lavt fotavtrykk ved å forebygge avfall, fastslår Looping.
GJENBRUK AV EMBALLASJE
Emballasjeforeningen: Dere satser på gjenbruk av emballasje, noe EU oppfordrer til. Hvorfor er det så få aktører som gjør som dere, tror du?
– Dette har å gjøre med flere ting, Det handler ikke bare om å putte et produkt inn i et eksisterende sortiment. Man er avhengig av å bygge produkter, produksjon, leveranse og tjenestemodell som er designet for gjenbruk, forklarer Herman Persen Fostvedt.
– I dagens modeller produserer man et produkt og leverer det fra seg. Da er det noen andre sitt ansvar. For å lykkes med gjenbruksemballasje er man mer eller mindre avhengige av å ansvarliggjøre seg selv som produsent.
– Man må bygge opp en forretningsmodell som gir insentiver for å øke gjenbruk av produkter av høy kvalitet, fremfor å selge store volumer av produkter av dårlig kvalitet. Videre handler det om å faktisk gjøre gjenbruket mulig. Blant annet er det kritisk med en fungerende logistikk, der emballasjeproduktene faktisk returneres.
– Det er også viktig at man forholder seg til at emballasje har en verdi, både når man håndterer den manuelt, men også når det gjelder teknologi og produktsporing. Det er kritisk å holde kontroll over hvor produktene befinner seg og hvordan de behandles, dersom man skal lykkes med gjenbruk.
– Oppsummert tror jeg det er så få aktører som gjør dette fordi stiene ikke er gått opp, og det er utfordrende å se hvor man skal begynne.
Emb: – Opplever dere økende interesse for gjenbruk av emballasje?
– På tross av ovennevnte problemstillinger gjør vi det. Som du nevner oppfordrer EU sterkt til gjenbruk, og dette er noe som kommer på dagsordenen i økende grad hos flere og flere bedrifter. Vi har fått henvendelser fra aktører lang utenfor vårt primærmarked – bygg og anleggsbransjen – og sitter med den noe uvanlige utfordringen å prøve å prioritere disse henvendelsene etter hva vi tror kan gjennomføres først.
– Vår ambisjon er å bli et selskap som muliggjør gjenbruk i stor skala, noe som strekker seg langt utover enkel manuell emballering, men som i stor grad vil dreie seg om logistikk, produkt og teknologiutvikling.
– Da er det gøy å møte denne interessen med løsninger som ikke bare vil bidra til å redusere avfall og plastbruk, men som også kan øke kundenes konkurransedyktighet gjennom å redusere tid og kostnader brukt på emballering
Emb: Hva betyr det for dere å vinne en offentlig designkonkurranse for emballasje?
– Det er utrolig moro! Ikke bare for vår del, men det at det offentlige arrangerer sånne konkurranser viser at ting er i ferd med å skje. Denne konkurransen er et eksempel på hvordan det offentlige kan utfordre markedet til å lage sirkulære løsninger som løser konkrete problemer.
– Her er det et enormt ubenyttet potensial og vi håper kanskje regjeringen i sin kommende strategi vil vurdere å ta inspirasjon av EU som vil legge inn minimumskrav til grønne offentlige anskaffelser.
Emb: I hvilken grad har byggebransjen vært rammet av COVID-19?
Det har definitivt vært en utfordrende tid for store deler av bransjen, med permitteringer og nedgang i omsetning hos mange aktører. På tross av dette har vi sett en velvilje til å inngå samarbeid, og at flere aktører ser behov for å tenke nytt og utnytte ressurser bedre.
Emb: 2020 ble at annerledes år. Har dere rukket å bli kjent med flere aktører i emballasjebransjen som medlem hos oss?
Vi har hatt stor glede av å bli introdusert til noen av de andre medlemmene gjennom styringsgruppen i Circular Packaging Cluster. Vi ser også frem til et spennende år og nye samarbeid med de øvrige medlemmene, der det ikke skorter på ambisjoner.
– Det føles motiverende å være en del av en klynge som har som visjon om å skape verdens mest bærekraftige verdikjede for emballasje. Det er hårete, men ikke umulig. Norge har fått det til før gjennom etablering av pantesystemet og samles de rette kreftene har vi tro på sirkulærøkonomi kan bli mer enn et buzzord i norsk kontekst.
Herman Persen
Selskapet ble etablert i 2017
Looping ble etablert i 2017 av Jens Brustad under navnet Norsk Gjenbruk AS. Gründeren kjørte forbi byggeplasser som florerte av store byggemoduler pakket i engangsplast og ble ivrig etter å løse problemet. Han spurte flere selskaper om de kunne være villige til å delta i et prosjekt som skulle lede frem til en rimeligere og mer miljøvennlig emballasje for deres moduler.
Ramirent takket ja. Etter en periode med testing og utvikling kunne utleieselskapet benytte en ny type emballasje på sine nesten 7.000 moduler som fraktes på norske veier. Resultatet av prosjektet ble en ny type ombruksemballasje som sparte miljøet for over 30 tonn med engangsplast.
Looping har nå seks ansatte i Norge og en egen produksjonsenhet i Litauen med fem ansatte. Jens-Kristian Brustad eier majoriteten i selskapet, som vokser raskt og nå har 85 prosent av markedet for modulcover i Norge.
Har du et tips eller en historie å fortelle? Kontakt kommunikasjonsleder Per Øyvind Nordberg i Emballasjeforeningen
Regler for tydelig merking av enkelte plastprodukter
gjelder fra 3. juli 2021
Gjør deg kjent med reglene!
Miljødirektoratet melder at om at forordning (EU 2020/2151) om harmoniserte merkekrav for enkelte engangsprodukter i plast ble vedtatt av EU-kommisjonen 17. desember 2020.
UTFYLLER KRAVENE I EUs DIREKTIV
Sigarettsneiper er blant produktene som berøres av de nye reglene.
Dette er en gjennomføringsrettsakt som utfyller kravene i EUs direktiv om plastprodukter (EU 2019/904) artikkel 7 til merking av enkelte engangsprodukter i plast. Forordningen gjelder fra 3.juli 2021, samme dato som kravet i direktivet om merking av produkter.
Miljødirektoratet jobber nå med å utarbeide forslag til forskrift som vil gjennomføre merkekravene i direktivets artikkel 7 og forordningen i norsk rett.
Formålet med de harmoniserte merkekravene er at tydelig merking av enkelte plastprodukter skal bidra til å redusere forsøpling ved å informere og bevisstgjøre forbrukere om at produktene inneholder plast, samt å oppnå en bedre avfallshåndtering for disse produktene.
GJØR DERE KJENT MED REGLENE!
– Det er viktig at dere gjør dere kjent med kravene til merking, og vi gjør oppmerksom på at det i en overgangsperiode vil være tillat å bruke klistremerker, forteller Miljødirektoratet i en epost.
Innhold:
Merkekravene gjelder for sanitetsprodukter som bind og tamponger, våtservietter, tobakksprodukter med filtre og filtre til tobakksprodukter, og drikkebegre.
Forbrukerne skal få informasjon om avfallshåndtering, at produktet inneholder plast, og de negative miljøeffektene ved forsøpling og annen uønsket avfallshåndtering (f.eks. om produktene kastes i toalettet).
Lenker til engelsk og dansk versjon av forordningen: Engelsk Dansk
Tall fra en ny rapport fra PlasticsEurope viser blant annet at emballasjesektoren står for høyest etterspørsel etter plastmaterialer og at 42 prosent av plasten samles inn.
ØKT ETTERSPØRSEL ETTER PLAST
An analysis of European plastics
production, demand and waste data
Rapporten ble presentert av PlasticsEurope 10. desember 2020 og viser tall for europeisk plastproduksjon i 2019.
Rapporten viser tall for etterspørsel etter plast, slutthåndtering av brukt plast, forbruk per land og hvilke typer plast som er mest etterspurt. Den avslører blant annet at emballasjesektoren etterspør mest plast, mens den gjennomsnittlige innsamlingsraten for gjenvinning er 42 prosent.
Avfallsdataene viser trender når det gjelder innsamling av plastavfall fra husholdninger og bearbeidingsratene for sluttbehandling per land og type (materialgjenvinning, energigjenvinning eller deponi).
Emballasjebransjen står for 39 prosent av Europas plastforbruk, fulgt av byggebransjen (20%) og bilindustrien (9,6%). PP er det mest etterspurte plastmaterialet (nesten 10 millioner tonn), fulgt av LDPE (8,5 millioner tonn), HDPE (nesten 6,5 millioner tonn) og PET (nær 4 millioner tonn).
Rapporten gir dessuten en mer detaljert beskrivelse av avfallsbehandlingen i noen få utvalgte land, deriblant Tyskland, Italia, Polen og Spania.
En del av rapporten viser tall for europeisk bruk av resirkulert plast og fant at 46 prosent av denne brukes i produksjon av bygge- og konstruksjonsmaterialer, 24 prosent i emballasje og 13 prosent i landbrukssektoren.
An analysis of European plastics
production, demand and waste data
An analysis of European plastics
production, demand and waste data
Basert på tall fra 2018 blir 42 prosent av husholdningsavfallet i Europa samlet inn for gjenvinning. 39, 5 prosent blir energigjenvunnet og 18,5 prosent ender på deponi.
Siden 2016 har det vært et gradvis skifte fra å sende brukt plastavfall til deponi til å resirkulere den.
Figurene viser at Norge ligger godt an når det gjelder resirkulering av brukt plastemballasje, men tallene er likevel ikke gode nok til å nå EUs mål for materialgjenvinning.
Emballasjeforeningen opprettet Forum for sirkulær plastemballasje, som i 2019 lagde et veikart som viser hvilke tiltak som må gjøres for å økte resirkulering av plast og øke bruken av resirkulert plast i nye produkter og emballasjer.
Forumet arbeider nå med å gjennomføre tiltakene som ble foreslått.
Styreleder i Emballasjeforeningen, Erik Bern, har skrevet et tilsvar til emballasjeutvikler Bjørn Heggedal, som i et innlegg på DN juleaften beskylder bransjen for bruk av “unødvendig og underforstått miljøskadelig emballasje”.
I sitt tilsvar skriver Erik Bern at Heggedal glemmer å fortelle at bransjen i mange år har tatt ansvar for både å begrense bruken av emballasje og tatt hånd om avfallet den skaper, samtidig som vi er en pådriver for at både myndigheter og bedrifter skal gjøre mer. Han skriver videre at emballasjebransjen deler Heggdals oppfatning av at det er mye vi må forbedre.
To hovedakser
– I Emballasjeforeningen, som favner om mange av virksomhetene i bransjen Heggdal omtaler, jobber vi langs to hovedakser: Vi må bruke mindre emballasje, spesielt den som lages av plast som ikke lar seg materialgjenvinne, og vi må samtidig gjenvinne mer av den emballasjen vi faktisk anvender. For at vi skal få til dette, er det viktig at ansvaret er klart definert hos næringsliv, staten og i kommunene, skriver Erik Bern.
Han beskriver deretter de tiltakene som er satt i verk av bedrifter og næringsliv og som hele bransjen står bak.
