I det globale markedet fraktes plastprodukter og plastavfall på kryss og tvers av landegrenser, og det er derfor nødvendig med tett internasjonalt samarbeid. Norge jobber sammen med EU for å utvikle mer bærekraftige verdikjeder for plast og å sikre at farlige stoffer tas ut av kretsløpet før plasten gjenvinnes.

Strategien slår fast at det er behov for mer kunnskap om plasten som settes på markedet i Norge og i hvilken grad denne plasten kan materialgjenvinnes.

Regjeringen vil blant annet:

• Arbeide for å styrke kunnskapen om plast i omløp i samfunnet og om plastprodukter som settes på markedet i Norge.
• Opprette et kontaktforum for samarbeid mellom aktører i plastbransjen (plastindustri, importører, forhandlere og avfallsaktører) under ledelse av Miljødirektoratet.

Strategien har et eget kapitel om plastemballasje. Der kan man blant annet lese at regjeringen vil styrke ordninger for utvidet produsentansvar i Norge som insentiv til å utvikle varige materialgjennvinnbare produkter som er enklere og billigere å materialgjenvinne.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å gjennomgå produsentansvarsordningen med sikte på å oppgradere og effektivisere den, særlig i lys av de nye ambisiøse målene for materialgjenvinning.

Studien startet tidlig i 2021 og løper til slutten av 2022, med formål om å forbedre innsamlingssystemene for avfall.

19. mai 2021 ble det gjennomført en kick-off workshop der interessentene var samlet for å diskutere ordningen. Europen har laget en sammenfatning fra workshopen som vi gjengir noe av her.

Revurdering av avfallslover

EUs avfallspolitikk skal bidra til sirkulær økonomi ved å oppmuntre til avfallsreduksjon, gjenbruk av brukte gjenstander og å skille ut høykvalitets ressurser fra avfallsstrømmene. Green Deal skal fremme vekst gjennom overgang til en moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig økonomi.

Som en del av denne overgangen vil flere av EUs avfallslover bli revurdert. Avfallsdirektivet er det overordnede rammeverket for avfallshåndtering i EU. I artikkel 4 presenteres avfallshierarkiet som viser hvilke tiltak som bør prioriteres.

Kommunalt avfall representerer cirka 10 prosent av den totale avfallsmengden i EU (Eurostat) og skapes hovedsakelig i husholdningene, mens bedrifter, kontorer og offentlige institusjoner bidrar med en liten andel. Emballasjeavfall utgjør 30-40 prosent av husholdningsavfallet (Eurostat).

Bedre forhold for gjenvinning

Separat innsamling av avfallsfraksjoner blir anses å gi bedre forhold for gjenvinning, både når det gjelder kvantitet og kvalitet. I henhold til artikkel 11 i Avfallsdirektivet skal gjenvinning av materialer som papir, metall plast og glass fra husholdningen utgjøre minst 50 prosent av den samlende mengden i vekt.

Andelen økes til 55 prosent i 2025, 60 prosent i 2030 og 65 prosent i 2035. Til tross for at de samme reglene gjelder for alle medlemsstater + EØS, er det store variasjoner i de gjenvinningsratene som faktisk oppnås i de forskjellige landene.

Forskjeller på metoder og data gjør at resultatene i landene ikke kan sammenlignes direkte. I 2017 var gjennomsnittsraten i Europa 46 prosent, men det var stor forskjell på Tyskland (70 prosent) og Hellas (20 prosent).

Utviklingen følger avfallspyramiden

Likevel kan man se at utviklingen går i samme retning som de foretrukne tiltakene i avfallspyramiden, og fremtidens innsats rettes derfor mot økt gjenvinning og tilrettelegging for gjenbruk. For å få dette til må avfallet samles inn i separate strømmer.

Eurostat-data fra 2019 viser sammenheng mellom graden av avfallsseparasjon og mengden resirkulerte materialer. Tallene viser også at nesten alle EU-landene har redusert andelen av blandet husholdningsavfall de siste 15 årene.

EUs Action Plan fra 2020 foreslår en harmonisering av avfallsinnsamlingen.

«Høykvalitets resirkulering krever separat innsamling av avfall. For å hjelpe innbyggere, bedrifter og offentlige myndigheter å separere avfallet foreslår Kommisjonen å harmonisere avfallssystemene».

Studien vil undersøke hvilke elementer av separat avfallsinnsamling som har vært mest effektive i medlemsstatene og som allerede fungerer  godt i avfallshåndteringssystemene sine. Studien vil også ta stilling til om disse elementene bør brukes i større grad for å utvikle en harmonisert tilnærming til separat avfallsinnsamling.

EUs direktiv om plastprodukter omfatter og regulerer en rekke engangsprodukter av plast og alle produkter laget av okso-nedbrytbar plast, i tillegg til utstyr til fiskeri, akvakultur og fritidsfiske som inneholder plast. Dette er produkter som ofte finnes som forsøpling på europeiske strender.

Emballasjeforeningen har tidligere skrevet om EU-kommisjonens veileder som beskriver hvilke produkter som er omfattet av direktivet om plastprodukter, som ble vedtatt av EU-kommisjonen 31. mai 2021.

Denne veilederen har mål om å sikre en harmonisert gjennomføring av direktivet slik at de nye reglene praktiseres riktig og likt i hele EU/EØS. Den forklarer også viktige definisjoner og uttrykk.

Veilederen er tilgjengelig på EU-kommisjonens nettside.

Organisasjonen EUROPEN, som Emballasjeforeningen er medlem i, går nå gjennom retningslinjene og dskuterer dem med andre interesserte organisasjoner. I de kommende ukene vil de dele analyser av nøkkelendringene som ble publisert i retningslinjene, sammenlignet med det siste utkastet som ble distribuert i april.

Waste Technical Adaption Committee hadde et møte 2. Juni der retningslinjene for SUP-direktivet skal presenteres av kommisjonen, men de åpner ikke for debatt, siden de er offentlig publisert og ferdig redigert.

Medlemslandenes representanter og Kommisjonen vil imidlertid diskutere hva begrepet “sette på markedet” innebærer i henhold til SUP-direktivet . I det vedlagte utkastet har EU-kommisjonen en oppdatert forklaring på hva “sette på markedet” innebærer.

– Kommisjonen vil opprettholde sin snevre tolkning til tross for bekymring hos en rekke interessenter, skriver EUROPEN, som forstår det slik at juristene ikke vil gi rom for å forandre denne tolkningen.

12:00 – 13:00 Fagseminar:

 Velkommen ved Helga Næs, styreleder Emballasjeforsk og Forskningssjef Trygg og Holdbar Mat, Nofima

• Slik gjør vi det i Avfallsforsk ved styreleder, Kari-Anne Lyng
• RecyFoodPack ved Ole Jan Myhre, Markedssjef, Norner
• PlastiCircle ved SINTEF

Har som mål at alt plastavfall skal gjenvinnes

Mepex og Norner har på oppdrag fra Handelens Miljøfond gjennomført en analyse av hvordan Norge kan nå dette målet. Det betyr at materialgjenvinningen av plast må mer enn dobles fra dagens nivå. Det er mulig, men det krever raske endringer i rammevilkår og en stor omlegging av dagens løsninger. Rapporten ble publisert 4. mai og oppdatert 11.mai 2021.

Handelens Miljøfonds mål om at 50 prosent av alt plastavfall skal gjenvinnes innen 2025 er mer ambisiøst enn EUs mål som kun gjelder plastemballasje. I dag gjenvinnes 24 prosent av Norges plastavfall.

60 prosent av plastavfallet består av andre ting enn emballasje, og det dersom målene nås, betyr det at 140.000 tonn plastavfall blir til ny plast. Det er mer enn dobbelt så mye som i dag. Men det er mulig å få det til.

Norsus vil i årets rapport innføre:

• En tydelig henvisning til avfallsforskriften i sammendrag, innledning, diskusjon og konklusjon.
• En tabell fra GPN om energi- og materialgjenvinningsgrad for ulike emballasjetyper
• Oppsplitting av figurene for klimafotavtrykk, eller dele opp diagrammene slik at ulike forhold som påvirker klimaavtrykket (livsløpsfaser (produksjon/avfallsbehandling), gjenvinningsgrader eller emballasjemengder) kommer tydeligere frem.
• Flere tall i diagrammer (som dataetiketter) og vurdere å erstatte diagram med tabeller – eller legge til tabeller for å synliggjøre tallene og beregningene bedre.

Yngve Krokann, kompetanseleder i Emballasjeforeningen, presiserer at endringene ikke innebærer merarbeid for medlemmene når det gjelder rapporten som sendes til Miljødirektoratet.

– Men vi vil gjerne at dere sender inn eksempler på avfallsforebygging og emballasjeoptimering som før, sier han.

Foreslår et emballasjeregister

Direktoratet foreslår blant annet at godkjente returselskap skal dekke sin forholdsmessige del av kostnaden for et emballasjeregister. Videre foreslår de en tydeliggjøring av plikten til medlemskap i godkjent returselskap, og hører to ulike alternativer A og B for dette.
I høringsuttalelsen skriver Emballasjeforeningen at merknadene er knyttet til overordnede og prinsipielle næringspolitiske spørsmål.

«For de mere spesifikke temaer knyttet til den praktiske gjennomføring av forskriftsendringene og oppfyllelsen av EU-kravene viser vi til uttalelsene fra materialselskapene og Grønt Punkt Norge (GPN).
De foreslåtte endringene medfører at det norske regelverket harmoniseres med EUs regelverk. Emballasjeforeningen støtter dette. Vi mener det er formålstjenlig at krav til materialgjenvinning, beregningsmetodikk, rapportering og dokumentasjon blir harmonisert og at vi unngår særnorske krav».

Norge ligger langt fremme

I notatet legges det videre til grunn at Norge ligger langt fremme i europeisk sammenheng og at utfordringene fremover primært er knyttet til plastemballasje.

«Her er innsamlingen for lav, sortering og kvalitet for dårlig og resultatet blir at for lite kan materialgjenvinnes. Dette sammen med ny beregningsmetodikk og nytt målepunkt medfører at Miljødirektoratet anslår at materialgjenvunnet mengde plastemballasje må økes med 49.000 tonn i 2025 og 62.000 tonn i 2030.»

Dette harmonerer godt med Emballasjeforeningens tall i Veikart for sirkulær plastemballasje 2019.