Økonomisk aperitif før generalforsamlingen

Før Emballasjeforeningens årlige generalforsamling gikk av stabelen på Hotel Continental, ble det holdt to spennende fagseminarer om økonomi – både sirkulær og utsikter post-covid.

Linda Monsen Merkesdal, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av Energi- og miljøkomiteen, åpnet ballet. Hun har sittet i kommunestyre og fylkesting tidligere, og er nå i sin første periode på Stortinget.

– Vi har en tydelig plaststrategi under utarbeiding, og den skal stimulere til at forbrukere leverer inn avfallet, sier hun.

I omtrent tjue minutter holdt hun foredrag om utvidet produsentansvar, emballasje og sirkulær økonomi.

Problemer må ses i nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Stortingsrepresentanten la vekt på viktigheten av å bekjempe plastforsøpling, og viste fram et klipp fra NRK-dokumentaren «Plasthavet», hvor man kan se strandryddere finne store mengder plast i naturen.

For å få bukt på dette problemet, mener Merkesdal det er nødvendig å se det i både nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

– Forbruk og produksjon av plast har økt betydelig de siste tjue årene, men innsamlingen har ikke holdt samme tempo. Om vi får innsamlingen til å holde tritt med produksjon og forbruk, begynner det å se lyst ut, sier hun.

Skal jobbe med næringene

Merkesdal trekker fram FNs globale plastavtale som en del av løsningen, men, som hun sier, vil den påvirke oss. Derfor er det viktig med fagkunnskap, understreker hun.

Fagkunnskap kommer også til nytte når den Ap-ledede regjeringen skal fortsette arbeidet med en strategi for sirkulær økonomi som den forrige regjeringen la grunnlaget for.

– Dette arbeidet skal vi selvfølgelig gjøre sammen med næringen, og emballasje er en stor del av sirkulærøkonomien. Vi må i all hovedsak over fra lineær til sirkulær økonomi, sier hun.

Invasjon vil ha lite langsiktig betydning for økonomien

Den andre ut på talerstolen før generalforsamlingen var sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov.

Han la fram om hvordan pandemien og den pågående krigen i Ukraina har påvirket norsk og internasjonal økonomi.

– Den siste uken har det vært store svingninger i aksjemarkedene, og det har den russiske invasjonen stor skyld i, sier han.

Likevel er det lite som tyder på at det skal ha store langsiktige virkninger på den globale økonomien, all den tid Russland er en liten handelspartner for resten av verden, med unntak av olje og gass, forklarer Gonsholt Hov.

Tror på renteøkning i Eurosonen

Nå om dagen øker kostnader for både husholdninger og bedrifter, og det kommer i en situasjon hvor vi allerede ser stor inflasjon globalt. Dette vil gjøre det vanskeligere for sentralbanker fremover.

– På den ene siden må de ta hensyn til usikkerhet rundt vekstbildet, og på den andre siden var det allerede en anstrengt inflasjonssituasjon før krigen som de må forholde seg til.

Dette gjør at sentralbanken i Eurosonen (ECB) har gitt uttrykk for bekymringer knyttet til inflasjonsforventningene fremover, og markedet tror det vil komme en renteøkning fra ECB utover høsten.

Lav arbeidsledighet

Når det kommer til norsk økonomi, trakk han fram at omikronbølgen er lagt bak oss som et lyspunkt. Nedgangen den siste nedstengingen bar med seg, er over. Den hadde heller ikke så store virkninger som forventet.

– Dette skyldes alternative måter å håndtere permitteringer på og en annerledes anvendelse av arbeidskraften, forklarer Gonsholt Hov.

Nå er ledigheten i det norske arbeidsmarkedet lavere enn før pandemien, og på det laveste nivået siden før finanskrisen i 2009. Dette kan muligens skyldes at det nå er lavere arbeidsinnvandring enn før pandemien.

Dette fører til at bedrifter kjemper mot hverandre om den samme arbeidskraften, og resultatet av det blir at lønninger stiger.

Sterk krone taler mot renteøkning

Samtidig er det en stor usikkerhet rundt energiprisene. Høy sysselsetting betyr økte kostnader og priser, noe som vil si økt kjerneinflasjon. Det vil gi brattere renteøkninger enn varslet, men en sterkere krone taler mot høy renteøkning.

Det er mangel på råvarer, som kan føre til at produksjonslinjer må stenge delvis eller helt ned.

– Dette er med i vurderingene våre når vi lager prognoser. Man må huske at det som er utgangspunktet for inflasjonssituasjonen er forholdet mellom samlet etterspørsel og samlet tilbud. I en pengepolitikk hvor tilbudssiden blir stimulert, mens etterspørselen forblir den samme, vil prisøkningen skyte i været, forklarer Gonsholt Hov.