Hans Christian Bjerketveit, Lerum AS. FOTO: Herman Ekendahl-Dreyer/Grønt Punkt Norge
Saft- og syltetøyprodusenten Lerum vant årets Plastløftepris i kategorien reduksjon av plast.
Lerum har gjennomført en rekke endringer på sine flasker, og til sammen spart 61 tonn plast i 2024, skriver Grønt Punkt Norge i en pressemelding.
Endringene inkluderer å gjøre flaskene tynnere, flaskehalsen kortere, fjerning av etiketter og å bytte til tynnere strekkfilm.
– Dette setter vi utrolig pris på. Vi har gjennomført store endringer som ikke hadde vært mulig uten våre leverandører, ansatte og ikke minst kundene, sier direktør for forretningsutvikling i Lerum, Hans Christian Bjerketveit, og legger til:
– Vi må også takke Grønt Punkt Norge for at de feirer tiltak som dette. Det gir oss inspirasjon videre.
Andre vinnere
Trioworld Lundin, som er mest kjent for sine bæreposer og avfallsposer, vant prisen for økt bruk av resirkulert plast. I 2024 oppnådde de 88 prosent resirkulert plast i sine produkter.
Arla Foods vant i kategorien design for gjenvinning for deres nye emballasje til Arla Apetina revet ost. De har erstattet den tidligere posen med kombinasjonlaminat, med en variant som kun består av PP.
Holdbarhetsprisen, som deles ut i samarbeid med Matvett, gikk til Den Stolte Hane for deres arbeid med å blant annet bytte ut skåler med gjenvinnbare PP-poser på sitt sortiment til storhusholdning og industri.
Gratulerer til alle vinnere og nominerte!
Juryens begrunnelse:
LERUM AS (vinner):Lerum har revitalisert saft og leskedrikkporteføljen i 2024. I dette arbeidet har de lykkes å redusere plastbruken i flaskene med 12 %, som sparer over 52 tonn plast, har kuttet halsetikettene som sparer 2,6 tonn plast og gått over til en tynnere strekkfilm som sparer 6,2 tonn plast. Totalt reduserer dette plastbruken med 10 % som utgjør nesten 61 tonn plast. I tillegg bruker de 12 tonn mer gjenvunnet plast ved at de har gått over til krympefilm med 30 % gjenvunnet plast, og redusert mengden papp i D-pakken, som reduserer pappbruken med 900 kg. Disse tiltakene bidrar til mer effektiv produksjon som reduserer svinn og energiforbruk, og øker fyllingsgrad som resulterer i mindre utslipp fra transport. Det er positivt at de har forbedret flere aspekter av emballasjen sin og oppnådd så gode resultater.
TRIOWORLD LUNDIN AS (vinner): Trioworld Lundin har siden 2012 jobbet aktivt med å bruke mest mulig gjenvunnet plast i sine produkter og har en målsetning om at 90 % av plasten de bruker skal være gjenvunnet husholdningsplast. De har nesten kommet i mål med 88 % i 2024. Det er bra at en så stor andel av plasten de bruker er gjenvunnet, og at de RecyClass sertifiserer den gjenvunnede plasten som sikrer sporbarheten.
ARLA FOODS AS (vinner): I oktober 2024 endret Arla emballasjen på Arla Apetina revet-ost-serie fra PA/PE laminat til PP med EVOH, uten at holdbarheten på osten ble påvirket. Fra lanseringen i oktober til desember utgjorde de solgte varene nesten 5,5 tonn gjenvinnbar emballasje og vil utgjøre betydelig mer i årene som kommer. Det er veldig bra at man finner gjenvinnbare løsninger også på emballasje til produkter som har krevende barrierekrav og det er flott at Arla nå har lykkes med dette til revet ost.
DEN STOLTE HANE AS (vinner): Den Stolte Hane endret vinteren 2024/2025 fra skåler til gjenvinnbare PP-poser på mesteparten av sortimentet på storhusholdning og industri. Dette gir en plastreduksjon på 75 % samtidig som at de har beholdt holdbarheten. Overgangen til pose gjør også at de får plass til flere produkter på hver pall, noe som gir flere fordeler, inkludert redusert transport og lavere klimafotavtrykk. I tillegg er de fryste produktene i poser singelfryst med en helt ny IQF-fryser, som kan bidra til at matsvinn reduseres ved at man kan tine kun den mengden man trenger. Det er positivt at overgang til emballasje som reduserer materialbruken ivaretar holdbarheten, særlig når dette kombineres med endringer i fryseprosessen som kan bidra til å redusere matsvinnet.
Hva: Forskningskafé
Hvor: NorgesGruppen, Karenslyst allé 12-14
Når: 25. april
Har din bedrift utfordringer knyttet til emballasje og emballering?
På forskningskaféen kan du diskutere problemstillingene dine direkte med eksperter fra ulike forskningsinstitutter. Du møter fagpersoner i mindre grupper, og en «kafévert» leder samtalene. Forskningsinstituttene vil også gi korte presentasjoner av hvordan de kan bistå.
Emballasjeforeningen har sendt inn svar til Mattilsynets høring om forslag til restriksjoner for bisfenol A, andre bisfenoler og bisfenolderivater – endring i forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler.
Digital påskepub og kickoff for mikroplastgruppen – 10. april kl. 13.00–14.15
Emballasjeforeningen og Circular Packaging Cluster inviterer til digital påskepub om mikroplast torsdag 10. april.
Mikroplast er igjen på agendaen i media, og flere medlemsbedrifter i Emballasjeforeningen har nylig fått innsynskrav fra stortingspartier. Hva vet vi egentlig om mikroplast i emballasje i dag og hva bør bedrifter vite når spørsmålene kommer?
Vi har samlet eksperter med faglig tyngde til en times webinar om mikroplast, emballasje og forventningene som møter næringslivet. Her vil bedrifter dele sine opplevelser, forskerne vil presentere hvordan de jobber med mikroplast, og en omdømmeekspert vil fortelle hva det kan bety for merkevaren.
Ikke gå glipp av muligheten til å påvirke nye standarder for emballasje
Det har lenge pågått arbeid i Den europeiske standardiseringskomiteen (CEN) med å utvikle standarder for plastemballasje. Nå skal komiteen begynne arbeidet med å utvikle standarder for resten av materialslagene.
Dette inkluderer fiber, glass, metall, tre og tekstil.
Norske bedrifter kan delta gjennom en nasjonal speilkomité, hvor man kan komme med innspill og følge prosessen tett.
Standardene som nå skal vurderes for revidering eller tilbaketrekking er serien NS-EN 13427 til og med NS-EN 13432.
Formålet med å utarbeide de nye standardene er for å støtte opp under EUs nye emballasjeforordning (PPWR).
Sigridur Thormodsdottir, prosjektleder i Standard Norge, sier at arbeidet i CEN vil få stor betydning for emballasjebransjen i tiden fremover.
– Produsenter, importører, brukere, innsamlere og gjenvinnere av emballasje i Norge bør vurdere om de vil delta i dette standardiseringsarbeidet for å få innsikt og kunne påvirke standardene som kommer. Alternativet er å forholde seg til ferdige standarder. Da kan det være litt sent og kostbart å sette i gang eventuelle endringer, sier hun.
Å delta i speilkomiteen gir flere fordeler, ifølge Thormodsdottir.
– For det første får man tidlig innsikt i hva som er på vei, slik at man kan forberede seg. For det andre kan man løfte frem særnorske behov og interesser, vi må også huske på at Norge står likestilt med andre europeiske land i standardiseringsarbeidet. I tillegg gir det mulighet for norske eksperter til å bygge nettverk og delta i spennende faglige diskusjoner om emballasje med eksperter fra hele Europa, sier hun.
Er du eller din bedrift interessert i mer informasjon eller ønsker å være med i speilkomiteen? Ta kontakt med Kari Bunes, adm.dir. i Emballasjeforeningen, på kari@emballasjeforeningen.no eller Yngve Krokann, kompetanseleder i Emballasjeforeningen, på yngve@emballasjeforeningen.no.
Viktige datoer i EUs forordning for emballasje og emballasjeavfall
Foredragsholderne, fra venstre: Hans Jørgen Gulland, styreleder i Emballasjeforeningen, Mette Follestad, sjefsingeniør i Miljødirektoratet, Kari Bunes, adm.dir. i Emballasjeforeningen, Yngve Krokann, kompetanseleder i Emballasjeforeningen.
Emballasjeforeningen arrangerte generalforsamling 6. mars på Hotel Continental i Oslo.
I forkant av generalforsamlingen ble det arrangert fagseminar.
Mette Follestad, sjefsingeniør i Miljødirektoratet, inntok scenen og la frem om implementering av emballasjeforordning i norsk rett og regelverksarbeid knyttet til utvidet produsentansvar og engangsplastdirektivet.
Hun understreket at mange av kravene som allerede finnes i emballasjedirektivet fra EU (94/62) videreføres, men at det også blir lagt til en rekke ambisiøse krav:
Emballasjen skal ikke være større enn nødvendig
Mer ombrukbar emballasje
Maks 50 prosent tomrom
Forbud mot PFAS i matkontaktemballasje, gjeldende fra 12.08.26
All emballasje skal være materialgjenvinnbar fra 2030
Krav til materialgjenvunnet råvare i plastemballasje fra 2030
Harmoniserte merkekrav
Miljødirektoratet går nå gjennom regelverket og skal gi sin anbefaling til Klima- og miljødepartementet om hvordan forordningen skal gjennomføres i norsk rett. Dato for det er ikke satt.
Follestad trakk også frem viktige datoer det er verdt å merke seg fra forordningen:
12.08.26: PPWR gjelder fra denne dag
12.02.27: Forbruker skal få fylt egne beholdere med takeaway
12.02.28: Takeaway skal tilby kundene ombruksemballasje
12.08.28: Harmonisert merking på emballasje og avfallsbeholdere
01.01.30: Viss andel ombruk, forbud mot visse typer engangsemballasje, all emballasje skal være materialgjenvinnbar, innblanding av viss andel materialgjenvunnet materiale i ny emballasje.
Deretter presenterte styreleder i Emballasjeforeningen, Hans Jørgen Gulland, og adm.dir. i Emballasjeforeningen, Kari Bunes, Emballasjeforeningen mot 2030.
Med regelverksendringer fra nasjonale og internasjonale myndigheter kommer økte forventninger fra foreningens medlemmer om at Emballasjeforeningen skal ta posisjon og fortsette å tilby kompetansehevende tiltak. Gjennom 2024 ble det derfor utarbeidet en plan for hvordan Emballasjeforeningen kan rigge seg for fremtiden.
I dette arbeidet pekte det seg ut tre behov:
Sikre en robust økonomi
Sikre en ressurseffektiv og kompetent administrasjon
Styrke foreningens posisjon
Foreningens posisjon vil styrkes bl.a. gjennom å samle alle fagnettverk under Emballasjeforeningens logo, samtidig som arbeidet i de forskjellige fagnettverkene blir ivaretatt, og administrasjonen vil drives effektiv ved at det ikke lenger er behov for å drifte nettverkenes egne nettsider eller utarbeide sakspapirer og referater fra styremøter i nettverkene.
Foreningens økonomi styrkes ved gjøre enkelte endringer i avgiftssystemet, som vedtatt under generalforsamlingen samme dag.
Fra venstre: Bjørn Ove Moum, adm.dir. Iris Salten, Christian Miguel Jurado Meza, Rådgiver Innkjøpskontoret, Bodø kommune, Nora Frydenlund, Kraftkoordinator, Kraft Nord, Carina Rist, Prosjektleder, Iris Salten, Lene Vikjord, Markedskoordinator, Coop Nordland, Alexander Jensen, Markedsføringsleder senter, Coop Nordland og Kari Bunes, adm.dir. Emballasjeforeningen
Iris Salten, Bodø kommune, COOP Nordland og Kraft Nord har tilsluttet seg Plastpartnerskapet. Det skjedde i forbindelse med at Iris Salten inviterte kommuner og næringsliv til krafttak for å redusere bruken av engangsemballasje i plast den 27. februar i lokalene til Kraft Nord i Bodø sentrum. Vår administrerende direktør, Kari Bunes var til stede for å fortelle om Plastpartnerskapet og lede seansen med signering av tilslutningserklæringene.
– Det er en stor glede at vi nå også har med oss virksomheter i nord, og at Iris Salten og Bodø kommune går foran som de første offentlige aktørene som har tilsluttet seg. Forhåpentligvis er dette en inspirasjon for andre offentlige virksomheter til å signere og bidra i arbeidet med å redusere bruken av engangs matbeholdere og -kopper med og uten lokk, laget helt eller delvis av plast, sier Kari Bunes, adm.dir. i Emballasjeforeningen.
Iris Salten ved prosjektleder Carina Rist har vært initiativtaker til prosjektet EcoPack Salten. EcoPack Salten er et samarbeidsprosjekt mellom Iris Salten og Emballasjeforeningen. Prosjektet har som formål å utvikle tiltak og prosjektideer som skal bidra til vedvarende redusert forbruk av engangsemballasje i plast.
Dersom du og din virksomhet er interessert i å vite mer om Plastpartnerskapet, er det bare å ta kontakt med Emballasjeforeningen: post@emballasjeforeningen.no
Arbeidet med å utvikle en modell for rapportering til Plastpartnerskapet er godt i gang og i forrige uke var det oppstartsmøte hos Klima- og miljødepartementet med representanter fra tilsluttede virksomheter, koordineringsgruppen og Mepex. Det er Mepex som har fått oppdraget med å utvikle modellen.
Allerede 1. april i år skal rapporteringen være på plass for årene 2022-2024. Det er ikke mer enn tid av veien for å få modellen på plass.
Det kom en rekke innspill og det ble gode diskusjoner i gårsdagens møte. Stikkord som sømløs rapportering, brukervennlig, redusere dobbel rapportering og et kostnadseffektivt system ble nevnt av flere og dette er noe vi tar med oss i den videre prosessen.
Utviklingsprosessen er godt i gang og modellen skal presenteres for den samme forsamlingen innen midten av mars.
Takk til alle fremmøtte og takk til KLD ved Stine Risdal Eriksen og Ingrid Kverneland Mogstad for god møtefasilitering.
Tema: Avfallsreduksjon og emballasjeoptimering
Sted: Hotel Riviera, Moss
Tid: 19. mars kl. 10:00 – 12:45
Velkommen til seminar i Moss 19. mars!
Det skjer mye innenfor emballasjeområdet om dagen. Regelverk både i Norge og Europa tilpasses vår nye sirkulære hverdag. Er du og din bedrift klare for å ta steget? Vi vil gi deltakerne et godt og helhetlig innsyn i hva som gjelder og vil være retningsgivende for arbeidet med avfallsforebygging og emballasjeoptimering fremover. Hvilke regler og lover bedriften må følge for å sende sine produkter ut på det norske og europeiske marked, samt status for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje i Norge.
Seminaret er gratis.
Møteleder: Yngve Krokann, kompetanseleder i Emballasjeforeningen.
Program:
Kl. 10:00 – 10:15 – Kaffe og registrering
Kl. 10:15 – 10:45 – «Emballasjeforordning/PPWR» Endringer i produsentansvaret for emballasje. Hva innebærer det for min virksomhet v/ Kari Bunes, adm.dir. i Emballasjeforeningen
Kl. 10:45 – 11:15 – Slik hjelper GPN deg med å nå fremtidens emballasjekrav v/ Jaana Røine, adm.dir. i Grønt Punkt Norge
Kl. 11:20 – 12:20 – Slik jobber vi med emballasje og bærekraft
Smurfit Westrock: Sadija Ferhatovic, Head of HSE & Sustainability, Scandinavia
Brynild: Sunniva Ihlebæk, bærekraftsjef, og Maria Therese Høier, Leder Kategoriutvikling
