Jeg jobber i det plasttekniske instituttet Norner AS og har lyst til å kommentere at jeg synes noen av utsagnene i artikkelen er feil og jeg er redd for at den skaper unødvendig frykt. Det er for øvrig vårt institutt som også leder det omtalte KIM prosjektet.
Denne saken handler først og fremst om PVC og mykgjørere. PVC gjøres myk ved å blande inn hjelpestoffer (modifikator) som vanligvis er fra familien av stoffer kalt «ftalater». DINP er en slik mykner (ftalat) for PVC og er, som artikkelen sier, den typen mykner som brukes aller mest i EU.
Men artikkelen har et par viktige «feil». Særlig viktige punkter er følgende:
1) «Stoffet finnes i nesten alt av plastmaterialer» – Dette ER FEIL fordi DINP kun forekommer i mykgjort PVC. PVC er en av mange typer plast og mykgjort PVC representerer kun en liten andel av plastmaterialene som brukes i samfunnet.
2) Forskeren «Unngår mat innpakket i plast» på grunn av DINP – Dette ER «FEIL» fordi PVC brukes ikke til emballasje av Norske/Europeiske matprodusenter dermed kan man si at emballasjen for Norsk mat kjøpt i norske butikker IKKE inneholder DINP eller andre myknere. Dette inkluderer plastfolier, beger, flasker, korker etc.
PVC brukes først og fremst til Bil, bygg, infrastruktur, kabler, gulvbelegg og delvis i myke barneleker i plast. Dette er produkter vi naturligvis «omgir oss med» men er ikke i kontakt med mat. Derfor mener jeg det er svært lite sannsynlig at mat kjøpt i Norge vil være i noen form for kontakt med PVC som er mykgjort med ftalater og artikkelen er dermed dessverre med på å skape unødig frykt.
I det omtalte KIM-prosjektet har vi analysert et større antall plastemballasje fra alle deltakerne og i ingen av disse har hverken funnet PVC, DINP eller andre skadelige kjemikaler for den saks skyld.
Dersom det er av interesse så kan vi også diskutere problemstillingen.
Med vennlig hilsen
Ole Jan Myhre