Plastemballasje:
Næringslivet gjør en innsats for å løse problemet
Store deler av emballasjens verdikjede jobber sammen
Tirsdag 18. desember var 40 ledere i dagligvarebransjen og plastindustrien samlet på workshop for å diskutere utfordringer og muligheter knyttet til fremtidens sirkulære plastemballasje.
WORKSHOP HOS NHO
Workshop hos NHO tirsdag 18. desember
Tirsdag 18. desember arrangerte Emballasjeforeningen en workshop der alle prosjekt-deltakerne var samlet. Disse representerer dagligvarebransjen, matvareleverandører, emballasjeprodusenter, retur- og gjenvinningsmiljøer, forskningsmiljøer og plastindustrien.
Det er lagt opp til en bred deltakelse for å kunne komme frem til anbefalinger om sirkulær bruk av plast som hele verdikjeden kan stå bak.
Det er bred enighet om at vi trenger plast og at dette ofte er det beste emballasjematerialet for mat på grunn av sine barriereegenskaper som forebygger matsvinn. Ved målrettet innsamling og sortering av brukt plastemballasje, vil den kunne resirkuleres flere ganger og bli til nye plastprodukter.
Gjenvinning og gjenbruk av plastressursene er det sentrale aspektet i den sirkulære økonomien.
Utvikler veikart for sirkulær plastemballasje
– Hensikten med denne første workshopen var å utforske de mest sentrale utfordringene og forsøke å finne rotårsakene. Klarer vi det, vil det være enklere å identifisere gode løsninger, avslutter Ellen Behrens.
Neste fase i forumets arbeid er kartlegging av materialstrømmene i verdikjeden for plast, etterfulgt av utarbeidelse av veikartet, som hvis alt går etter planen vil presenteres i juni 2019.
Vil utnytte plastens gode egenskaper
— Enkelt sagt vil vi utnytte alle de gode egenskapene ved plast og minimere de dårlige, sier Kari Bunes, Direktør i Emballasjeforeningen.
Hun har fått med seg Ellen Behrens, VP Corporate Social Responsibility, Orkla ASA, til å lede styringsgruppen i forumet.
Ambisjonen i EUs plaststrategi er at all emballasje laget av plast skal kunne gjenvinnes innen 2030. Samtidig skal bruk av engangsplast begrenses.
— Vi er alle enige om at plast aldri bør havne i naturen. Ikke bare er det sløsing med ressurser, det kan gjøre stor skade på dyr, miljø og helse. Å sende plasten til deponi eller forbrenning er heller ikke et mål i den sirkulære økonomien, sier Ellen Behrens.
– Veikartet vil kunne gi viktige innspill til Regjeringens arbeid med å lage en nasjonal strategi for sirkulær økonomi.
Plast i naturen utgjør en trussel mot helsen til både dyr og mennesker. I tillegg sløser verden med verdifulle plastmaterialer. På verdensbasis forsvinner verdier tilsvarende 700 milliarder kroner hvert år fordi plastprodukter ikke resirkuleres etter bruk.
Lansert under Arendalsuka 2018
Forum for sirkulær plastemballasje ble etablert under Arendalsuka tidligere i år og skal utarbeide et veikart for sirkulær plastemballasje, og foreslå virkemidler for å oppnå målet om økt sortering og gjenvinning og økt bruk av resirkulert plast i emballasjeproduksjon.
Forbedret innsamling og gjenvinning skal samtidig sørge for at mindre plast kommer på avveie og havner i naturen.
I forumet er det etablert fire arbeidsgrupper som skal arbeide med incentiver, design for gjenvinning, kommunikasjon og måltall for plaststrømmene.
Forumet er et samarbeidsprosjekt mellom produsenter og brukere av plastemballasje, relevante forskningsinstitusjoner og representanter for retur- og gjenvinningsselskapene.
Deltakere i Forum for sirkulær plastemballasje
- Tine, Nofima, Norner, Norfolier GreenTec, Insula, Lofotprodukt, Sjøfrisk, Orkla, Avfall Norge, Elopak, Ragn-Sells, Vinmonopolet, Mills, RPC, Norgesmøllene, Bama Gruppen, Østfoldforskning, COOP, NorgesGruppen, NHO, Arcus, Matvett, Schütz Nordic, LO, Emballasjeforeningen, ROAF, Sintef, Grønt Punkt Norge, Wold-Trade, Jotun, TetraPak og LOOP.
Fakta om plastemballasje
* Det innføres 177.000 tonn plastemballasje, eksklusiv landbruksplast, i Norge pr år (Miljødirektoratet).
* Cirka 40 prosent går til resirkulering (materialgjenvinning) pr år.
* På verdensbasis blir bare 14 prosent av all plastemballasje samlet inn til resirkulering. Dette tilsvarer et tap på 700 milliarder kroner hvert år. (Ellen MacArthur Foundation).
* I 2017 ble det ryddet 1.374 tonn marint avfall i forbindelse med ryddeaksjoner (Hold Norge Rent).
