Forslaget om tiltak mot engangsplast ble presentert i EU-kommisjonen 28 mai av Visepresidentene Frans Timmermans og Jyrki Kaikinen. Her er hovedinnholdet i forslaget, som har fått kraftig kritikk fra flere hold.
Forslaget møter kraftig kritikk
– Hensikten med forslaget er at det skal sikre positive effekter for helse og miljø. Det skal også gi forbrukerne tilgang til mer bærekraftige produkter og fremme en sirkulær økonomi, oppsummerer Hege Rooth Olbergsveen i EU-delegasjonen.
Dette er forslagets krav til medlemslandene:
- Oppnå betydelig reduksjon i bruk av engangs matbeholdere og kopper i plast
- Forby salg av engangsplast der det finnes produkter i alternative materialer, som ørepinner, bestikk, fat, sugerør, rørepinner og balongpinner
- Gi produsentene økt ansvar for sine produkter, også når de havner i miljøet, gjennom innføring av utvidet produsent ansvar
Direktivet skal også redusere mengden fiskeriutstyr i plast som ender som marin forsøpling. Dette skal gjøres ved at landene skal innføre utvidet produsentansvar. Forslaget skal nå diskuteres i Rådet og Parlamentet.
Bakgrunnen for forslaget
Det er økende bekymring om miljø- og helseeffekten av store og økende mengder plast i naturen. Direktivet tar tak i ti engangsartikler i plast som hyppigst finnes på europeiske strender og fiskeriutstyr i plast. Til sammen utgjør disse 70 prosent av plasten som finnes på strendene.
Forslaget er ment å bidra til redusert negativ effekt på miljøet, spesielt på hav/vannmiljø og menneskers helse. Det skal også fremme sirkulærøkonomi og et velfungerende indre marked med konkurranse på like vilkår.
Forslaget er en del av EUs oppfølging av strategien om plast i den sirkulære økonomien fra 16. januar 2018.
Tiltak for å redusere bruken
Landene kan selv velge virkemidler for å redusere bruken av engangsbeholdere i plast til take away-mat og plastkopper, så lenge tiltakene ikke går ut over hensynet til mattrygghet.
For engangsprodukter der det finnes gode og tilgjengelige alternativer til plast, foreslår kommisjonen forbud mot å sette produkter av plast på markedet. Det betyr at ørepinner, bestikk, tallerkener, sugerør, rørepinner for drikke og ballongpinner blir forbudt å produsere i plast men tillatt i andre materialer.
Dette forutsetter at materialene som erstatter plast samsvarer med målet om å forebygge og redusere miljøbelastningen og negative effekter på menneskers helse.
Utvidet produsentansvar
EU-kommisjonen foreslår at medlemslandene innfører utvidet produsentansvar. Dette skal sikre incentiver for utvikling av mer bærekraftige produkter og økt materialgjenvinning. Dette skal føre til redusert forsøpling, finansiering av avfallshåndtering og at forbrukerne får økt kunnskap om hvordan avfallet skal håndteres.
I forslaget skal utvidet produsentansvar gjelde for engangs matemballasje, drikkevareemballasje, emballasje for chips og søtsaker, kopper og lokkene til disse, tobakksprodukter, våtservietter, ballongpinner, lette bæreposer i plast og fiskeriutstyr som inneholder plast.
Produsenter og importører av disse produktene skal dekke kostnadene for håndtering av avfallet, inkludert for opprydning av forsøpling.
For fiskeriutstyr skal produsent/importør dekke kostnader for håndtering av utstyr som er levert til havner eller andre mottakssteder. Dette skal motivere til økt innlevering. For begge disse områdene skal kostnader for holdningsskapende arbeid også dekkes.
Panteordninger eller innsamlingsmål
Kommisjonen foreslår at medlemslandene skal innføre separat innsamling av engangs plastflasker. Dette skal sikre økt innsamling, tilgang til sekundære råvarer med høy kvalitet og redusert forsøpling. Innen 2025 skal innsamling være på 90 prosent.
For å oppnå dette kan medlemslandene for eksempel innføre panteordninger eller innsamlingsmål for relevante produsentansvarsordninger.
For å oppnå mer bærekraftig forbruk og avfallshåndtering, foreslår Kommisjonen også at medlemslandene skal sikre tydelig merking av produkter.
Dette skal gi forbrukerne informasjon om avfallshåndtering, negative miljøeffekter ved forsøpling og annen uønsket avfallshåndtering (eks. om de kastes i toalettet), og om innhold av plast.
Merkekravet foreslås for engangs bind, tamponger, våtservietter og ballonger i plast. Kommisjonen vil utarbeide nærmere bestemmelser om merking.
Holdningsskapende arbeid
For produkter som ofte havner i naturen eller kastes i toalett/avløp foreslår Kommisjonen også at medlemslandene skal gjennomføre holdningsskapende arbeid ovenfor forbrukerne for engangsplast som er opplistet i anneksets del G.
Videre foreslås det at medlemslandene skal sikre at engangs drikkevareemballasje i plast skal designes og produseres på en måte som sikrer at korker/lokk i plast forblir festet til emballasjen under bruk. Europeiske standardiseringsorganisasjoner vil bes om å utarbeide standarder.
Kommisjonens forslag inneholder også en artikkel som skal bidra til å gjennomføre Århuskonvensjonens bestemmelser om tilgang til klage og domstolsprøving, som blant annet skal sikre at innbyggere og NGOer kan be om juridisk gjennomgang av landenes beslutninger under direktivet.
Det foreslås at direktivet skal evalueres innen seks år etter gjennomføring av direktivet. Det skal da blant annet vurderes om det er behov for endringer i hvilken engangsplast som adresseres, og om det er mulig å innføre et bindende reduksjonsmål for produktene i del A av annekset.
Behandling i Rådet og Europaparlamentet
Forslaget til rettsakt vil nå behandles i Rådet og Europaparlamentet. Det er håp om at endelig regelverk vil vedtas i løpet av det kommende året, det vil si inneværende mandatperiode.
Les EU-kommisjonens forslag her