Stadig flere er opptatt av emballasje, men først etter at den er brukt. Thomas Eie mener det er mye å hente på å optimere emballasjens rolle som emballasje.

Thomas eie, senior emballasjeutvikler i Bama og styreleder i Emballasjeforeningen, åpnet Emballasjedagene 2017 med å slå fast at det er mye fokus på emballasje i disse tider. Men ofte er dette i negativt lys, etter at emballasje har utspilt sin viktigste rolle.

Optimering av oppstrømsegenskapene
– Mye fokus legges på emballasjens nedstrømsegenskaper, altså egenskapene når emballasjen har gjort nytten sin som emballasje, og har blitt til en potensiell ressurs med muligheter for et «nytt liv», sa Eie, som syns at organisering av den myndighetspålagte emballasjeoptimeringen er noe uklar.

– Vi mener at det kan være enda mer å hente er på å optimere emballasjens «oppstrømsegenskaper», altså den evnen emballasjen har til å gjøre jobben sin som emballasje, nemlig å beskytte og bevare produktet for å hindre produktsvinn, samt effektivisere logistikken og øke salget.

– Dette har vært Emballasjeforeningens hovedfokus i alle år, og dette kommer vi til å fortsette med for full styrke også i årene som kommer.

Kortreist emballasjeforskning

- Det er gledelig at Emballasjeforsk, et ektefødt barn av Emballasjeforeningen, har hatt en svært positiv utvikling de siste fem årene, sa Thomas Eie i sin åpningstale.
– Det er gledelig at Emballasjeforsk, et ektefødt barn av Emballasjeforeningen, har hatt en svært positiv utvikling de siste fem årene, sa Thomas Eie i sin åpningstale.

Thomas Eie trakk også frem betydningen av kortreist emballasjeforskning, det vil si forskning som er initiert lokalt i regi av Emballasjeforsk for å skaffe ny innsikt i emballering av aktuelle produkter og å øke konkurransekraften. Eie trakk frem prosjektene smartPACK og FuturePack som eksempler.

– Det er gledelig at Emballasjeforsk, et ektefødt barn av Emballasjeforeningen, har hatt en svært positiv utvikling de siste fem årene. Årlig prosjektvolum har mer enn doblet seg siden 2013 med en økning til nesten 80 millioner kroner i år.

– Både næringslivet og forskningsmiljøene i Nofima, Østfoldforskning og Norner, med flere bidrar til å øke konkurransekraften og sette emballering på dagsordenen, slo Eie fast.

Norges største fastlandsindustri

Petter Haas Brubakk sa at det er viktig å ta vare på og tilliten som er bygget gjennom emballasjedugnaden.
Petter Haas Brubakk sa at det er viktig å ta vare på tilliten som er bygget opp gjennom emballasjedugnaden.

Administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, Petter Haas Brubakk, trakk opp de store linjene når det gjelder hva mat- og drikkeprodusenter er opptatt av.

– Produsenter av mat og drikke er Norges største fastlandsindustri, med 48.995 ansatte i 2.100 selskap. De genererer 185,3 millioner kroner i årlig produksjonsverdi, og emballasjeprodusentene er med på dette, sa han.

Konkurranse er imidlertid stor, både innenlands og utenfra. Ifølge Brubakk er importvernet svekket, og det innebærer at flere produkter finner veien over landegrensene til det norske markedet. Ifølge Brubakk bør man ikke være altfor imponert over disse.

– Norske mat- og drikkevareprodusenter leverer de reneste, tryggeste og mest miljøvennlige produktene i verden. Det er ingen grunn til å spise importert mat fordi man ikke stoler på den norske, sa han.

Godt rustet for et digitalt og kunnskapsbasert samfunn
Den store utfordringer er i imidlertid at vi krever stadig mer av produkter som det er knapphet på. NHO Mat og Drikke tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål når de foreslår kursen videre. Men det finnes flere skjær i sjøen.

– Statens utgifter vil bli høyere enn inntektene. Og selv om norsk økonomi har vokst eventyrlig, vil vekstperioden trolig være over om 6-8 år. Men selv om Norge er i rask endring, er vi fortsatt i verdenstoppen på noen områder, til tross vår ubetydelige størrelse.

Brubakk tror at Norge er godt rustet til å møte et enda mer digitalisert og kunnskapsbasert samfunn. Han berømmer også den norske emballasjedugnaden som en modell for samarbeid.

– Det blir viktig at det fortsetter slik. Vi må ta vare på den tryggheten samfunnet gir oss og vise oss tilliten verdig, avsluttet Brubakk.

Makroøkonomiske utsikter

De makroøkonomiske utsiktene for Norge er ganske gode, ifølge Marius Gonsholt Hov, som likevel advarte mot fartsdumper.
De makroøkonomiske utsiktene for Norge er ganske gode, ifølge Marius Gonsholt Hov, som likevel advarte mot fartsdumper.

Tradisjonen tro var Marius Gonsholt Hov, seniorøkonom i Handelsbanken, på plass for å presentere de makroøkonomiske utsiktene for Norge. Og selv om hans presentasjon hadde mye positivt, hadde han brukt overskriften «Se opp for fartsdumper».

– Brexit og Trump har skapt uro for økt proteksjonisme, noe som er ugunstig for en åpen økonomi som den norske. Men denne uroen har vært ubegrunnet, da ingen proteksjonisme har materialisert seg, sa han.

Handelsbanken venter fortsatt vekst det neste året, og ifølge Gonsholt Hov vokser eurosonen dobbelt så fort som forventet. USA har klart seg bedre enn de andre men sliter også med å nå inflasjonsmålet på 2 prosent.

Tror på myk landing
Den norske økonomien hadde god vekst i første halvår av 2017, men farten var ikke opprettholdbar.
– Vi håper alt går bra, men veksten vil avta fordi vi ikke har kapasitet til å opprettholde den.

Marius Gonsholt Hov sa at utviklingen i boligprisene har en betydning siden den kan føre til redusert boligbygging. Men Handelsbanken vurderer situasjonen slik prisene vil moderere seg, og at det ikke er grunn til bekymring.

– Vi vil få en myk landing. Når det gjelder rentebanen, vil den trolig trekke litt opp i stedet for ned. Lønnsveksten er også på vei opp. Men lønnsomheten i norsk næringsliv er trolig ikke god nok til å tåle 4. prosent økning. Vi tror på en vekst på cirka 1,5 prosent.

Når det gjelder den norske kronen, er tilliten på vei tilbake. Men kursen på euro vil fortsatt være rundt 9 kroner.