60 gjester fra inn- og utland fikk blant annet høre om spennende flytteplaner, Unilevers tilpasning til sirkulær økonomi og hvordan man kan lage plast av CO2 på Norners 10-årsjubileum.
– 10 år er definitivt noe å feire, sa CEO Trine Rørvik da hun åpnet industriseminaret i Langesund ved Norners 10-årsjubileum. – Og egentlig har vi 40-årsdag, for det tekniske senteret som opprinnelig var en del av Statoil, ble grunnlagt i 1977, fortalte hun.
Måtte plutselig klare seg selv
Da anlegget ble solgt av Borealis, ble de ansatte i det tekniske senteret plutselig overlatt til seg selv. Etter å ha gått noen runder, fant de ut at de ville prøve å lage et firma av restene. Og det har gått bra.
– I dag er vi 57 ansatte og har hatt en årlig vekst på 10 prosent. Vi har en teknologiportefølje på 10 nye patenter og kunder over hele verden, fortalte Rørvik.
De nye eierne, SCG, ble oppsøkt av Norner, som har jobbet sammen med dem lenge. Nå skal Norner etter hvert flytte inn i nye lokaler i Porsgrunn, etter å ha holdt til de Ineos-eide lokalene i Statthelle siden starten.
Flytter til Porsgrunn
– Vi flytter inn i to etasjer i Powerhouse i Porsgrunn, forteller Thor Kamfjord. – Teknologisenteret, som også blir nytt, skal bygges på den andre siden av elven, cirka to minutter å gå.
Powerhouse er som navnet hentyder et hus som skal være selvforsynt med energi og i tillegg levere strøm til nettet. Huset er designet av Snøhetta og kommer til å bli et av de største husene i Porsgrunn.
Norner har også laget seg en Green Innovation Strategy for å møte nye trender.
– Vi trenger plast og vi ønsker plast, fordi den er lettvektig og nyttig. I en sirkulær økonomi vil ikke plast bli sett på som avfall, det vil være en ressurs, sa Siw Fredriksen.
Hun sa videre at hun tror vi vil få mange forskjellige løsninger i fremtiden, ikke bare en løsning som skal passe for alt.
Unilever viser at ting er mulig
Norner hadde hentet mange interessante foredragsholdere til Langesund, blant andre Paul Kappel fra maskinprodusenten Engel og Fredrik Dreux fra Unilever, som har utviklet en egen metode for gjenvinning av flerlagsplast for å vise at dette går.
– Dette er for meg et personlig anliggende i tillegg til firmaets. Retningen er å frakoble plast fra fossile råvarer og redusere lekkasjen av plast til naturen. I en sløyfe er det ikke nok å putte fornybar plast i emballasjen. Den må også kunne resirkuleres, sa Fredrik Dreux.
Mekanisk gjenvinning fungerer for noen materialer, mens flerlags plastemballasje blir sett på som umulig. Unilever har utviklet en egen metode, Creasolv Process for gjenvinning av flerlags plastposer for å vise at det går.
– Sirkulær økonomi innebærer at avfall ikke skal finnes. Ingenting er umulig, fastslo Dreux.
Unilever har som ambisjon at all deres emballasje skal være gjenvinnbar og investerer 1 milliard euro årlig i forskning og utvikling for å nå sine mål
CCS og bruk av CO2 til plastproduksjon
Ifølge Roy Vardheim ved Teknogisenter Mongstad går det mot oppstart av CO2-fangst fra fabrikkene til Norcem Heidelberg, Yara Porsgrunn og Klemmetsrud-anlegget i Oslo. Den fangede CO2-en skal føres tilbake til lagring i Nordsjøen.
Rowena J Sellens fortalte om Econic Technologies, et nytt selskap i Cheshire sør for Manchester i England som skal hjelpe plastprodusenter med å fase inn CO2 som råstoff. Opptil 80 prosent av den fossile råvaren skal kunne erstattes med CO2, ifølge Selllens.
– Systemet kan tunes slik at mengden CO2 som benyttes kan varieres og skreddersys til kundenes behov, sa hun.
Selskapet har i starten konsentrert seg om polyuretan som brukes i biler, møbler og fottøy, med mer. Bare på dette området kan man spare CO2-utslipp tilsvarende millioner av biler.
– Men potensialet er mye større. Vi ser blant annet på nye markeder som emballasjemarkedet og elektronikk, fortalte Sellens.
Plast i sirkulær økonomi
Kim Christiansen i PlasticsEurope slo fast at ideen om sirkulær økonomi ikke er ny, men den er høyere på agendaen er før. Det gjelder å finne nye løsninger. I Europa er infrastrukturen på plass, men mye må fortsatt gjøres.
– 80 prosent av plasten som havner i havet kommer fra de østlige deler av kloden. Derfor må perspektivet være globalt, fastslo han.
I EU diskuterer rådet og parlamentet nivået på gjenvinningsmålene, men ifølge Christensen er det viktigere å få lukket sløyfen og finne bærekraftige løsninger. Plastens anseelse må økes, da mange tviler på at den kan gjenvinnes.
– Emballasjen må skreddersys til sin bruk. Differensiering av råvaren kan gi større variasjon i sluttproduktene. Det handler om innovasjon.
Hva med fremtiden for plast?
Morten Augestad i Norner har sett på framtidsutsiktene for plast. I dag brukes om lag 4-6 prosent av oljen og gassen til plastproduksjon. Mesteparten av plasten blir til emballasje, men plast brukes i alle industrier og bransjer.
Resirkuleringen av plast har økt betydelig de siste årene og stadig mindre går til deponi. Incentiver fra EU kan øke innfasingen av biobasert råvarer, men fortsatt er biomarkedet lite. Veksten er hele tiden lavere enn det som har vært spådd.
– Jeg er likevel optimist, selv om de vanskelige tingene gjenstår. Vi i Norner elsker nemlig vanskelige ting, sa Augestad.