Møt det nye styret i Emballasjeforeningen og hør hva de mener om utfordringer og muligheter for utvikling av emballasje og bransjens fremtid.

Det nye styret i Emballasjeforeningen ble valgt under generalforsamlingen 3. mars. Her er en presentasjon av medlemmene.

Vi har også stilt dem to spørsmål:

• Hvilke muligheter ser for emballasjeutvikling i årene fremover?
• Hvilke utfordringer ser for norske brukere og produsenter av emballasje?

Thomas Eie, som er den nye styreformannen, har dessuten vurdert Emballasjeforeningens rolle i tiden fremover.

MORTEN AAS, STYREMEDLEM
Leder Emballasje og Design i TINE SA.
Utdannet meierist og bedriftsøkonom, samt Emballasjeskolen klasse 29.
Har bakgrunn fra Drammen Is og Ørlandsmeieriet før han begynte i TINE, der han har vært pakkerisjef, prosjektleder marked og emballasjeutvikler

Muligheter for emballasjeutvikling:
– Jeg ser for meg en økning av biobaserte  emballasjematerialer, også på plasttyper som ikke er kommersielt tilgjengelige i dag.

– Tror vi får se tynnere, lettere og sterke materialer, samt bruk av nanoteknologi.

Utfordringer for norske produsenter og brukere av emballasje:
Produsentene vil få økt kostnadsfokus og konkurranse fra flere lavkostland.

Valutasituasjonen fremover vil være viktig. Økt miljøfokus vil forhåpentligvis få flere emballasjebrukere til å se fordeler ved kortreist emballasje.

Brukerne av emballasje vil ha fokus på kostnadskutt internt i bedriftene, konsolideringer og oppkjøp vil føre til færre tilbud og mindre konkurranse.

Mange norske emballasjebrukere vil bli svært små kunder hos de store internasjonale selskapene.

SVEIN HARALD EGESTAD, STYREMEDLEM
Administrerende direktør RPC Packaging, tilknyttet selskapets fabrikk i Kristiansand som produserer og utvikler plastemballasje for nasjonale og internasjonale selskaper. Egestad har vært i  emballasjebransjen siden 1995.

Muligheter for emballasjeutvikling:

-Jeg tror at de selskaper som satser på en innovativ og bærekraftig emballasje med fokus på å redusere svinn, forlenge holdbarhet og optimalisere transportkostnader vil lykkes i et marked som fortsatt internasjonaliseres.

Utfordringer for norske produsenter og brukere av emballasje:

– Det er en utfordring for norske emballasjeleverandører at produsenter fortsatt flytter virksomheter ut av Norge på grunn av ugunstige rammevilkår og for høyt kostnadsnivå.

– For internasjonale aktører byr det også på store utfordringer å forholde seg til de ulike nasjonale regelverkene i Europa (EU), spesielt da knyttet til emballasje i kontakt med næringsmidler.

LARS CHRISTIAN HILDEN, STYREMEDLEM
Fabrikksjef i Mills DA, Drammen, som produserer salater og postei under varemerkene Mills Delikat og Vita Hjertego’. Hilden er utdannet ingeniør og har arbeidet i næringsmiddelbransjen og med emballasje i store deler av sin karriere. Han har blant annet jobbet som konsulent for blant andre TINE og Røra Fabrikker. Han kom fra Elopak før han begynte i Mills for 16 år siden.

 Muligheter for emballasjeutvikling:

– Det må jobbes med å få frem en bedre forståelse i samfunnet for at emballasje har en viktig funksjon. Forbrukerne må få innsikt i at emballasjen ikke bare designes for å være innbydende og salgsfremmende, men gi produktet økt holdbarhet og bidra til mindre matsvinn.

– En emballasje som forlenger holdbarheten på fersk kjøtt, bidrar til redusert forbruk av for, mindre miljøutslipp i elver, redusert transport og lavere energiforbruk, ved at vi kan lage mindre mat, blant annet.

– For øvrig ser jeg ingen begrensninger når det gjelder utvikling av emballasje. Kravene til hvilke materialer som kan brukes og vekten på emballasjen vil trolig skjerpes. Det innebærer at man må utvikle nye typer emballasje som oppfyller miljøkravene. Man må rett og slett være flinkere, men det er ingenting i dette som truer emballasjeutviklingen.

– Når det gjelder mulige begrensninger på bruken av laminater, må det gjøres en jobb for å påvirke beslutningstakerne. Man må se på hele verdikjeden for et produkt, og ikke bare på emballasjen i seg selv.  Hvis et laminat forlenger holdbarheten på maten, må man ta dette med i beregningen.

– Når det gjelder gjenvinning, må gjenvinningsbedriftene gi oss som utvikler emballasje melding om hvilke utfordringer de har og hva slags produkter de vil ha. De må på sin side ta i bruk den teknologien som finnes for å kunne gjenvinne for eksempel sort plast, siden denne kan være gunstig for produktets levetid og holdbarhet.

Utfordringer for bruker og produsenter av emballasje:

– Jeg vil heller fokusere på mulighetene enn utfordringene. Jeg ser store fordeler i samarbeidet mellom nordiske emballasjeprodusenter og oss brukerne. Vi har en tett dialog, vi snakker godt sammen og kan raskt tilpasse oss ved behov for endringer. Det er en stor fordel.

Med store, internasjonale leverandører kan prisene virke gunstig, men det kan være verre å snu seg fort.

– Vi må derfor bygge på den fordelen som nærheten gir og samarbeide om denne delen av emballasjeleveransene og emballasjeutviklingen. Nærhet mellom bruker og produsent er en styrke.

LAILA HORGEN, STYREMEDLEM
Fag Direktør Orkla Foods Norge
Laila Horgen har ansvar for emballasjeutvikling, anvendt forskning, sensorikk, prosjektledelse og risikoscreening. Hun har over 20 års erfaring fra næringsmiddelindustrien, primært innenfor innovasjon og utvikling.

Muligheter for emballasjeutvikling:

–  Jeg forventer økt fokus på emballasje som en del av de større innovasjoner i årene fremover.

– Det vil bli økt fokus på miljø og bærekraftige løsninger, men også behov for funksjonelle løsninger som både tilfredsstiller forbrukers krav og ønsker, og samtidig ivaretar produktets behov og egenskaper.

– Matsvinn er et stort problem, og jeg forventer økende fokus på å finne stadig bedre løsninger som kan bidra positivt til redusert matsvinn på grunn av bedre og funksjonelle emballasjeløsninger.

– Det gjelder å finne optimale løsninger i kombinasjon mellom prosess, produkt og emballasje.

Utfordringer for norske produsenter og brukere av emballasje

– Emballasjens oppgave er blant annet å bevare produktet og hindre svinn og vrak gjennom hele verdikjeden.

– Ønske og krav om å redusere emballasjemengden og finne mer miljøvennlig løsninger kan ofte være en utfordring når man samtidig skal tilfredsstille økende krav til kvalitet og holdbarhet.

– Det er mulig å få til, men krever innsats, investering og utvikling i flere ledd.

– Vi opplever også en del usikkerhet og frykt rundt emballasjens negative påvirkning på produktet på grunn av mulige reststoffer eller andre elementer i emballasje.

– Mye skyldes manglende kompetanse, og jeg tenker at bransjen har en jobb å gjøre med å bli flinkere til å forklare og skape trygghet hos forbruker på at vi hele tiden fokuserer på å finne de beste løsningene for produkt og sluttbruker.

MARIT KVALVÅG PETTERSEN, STYREMEDLEM
Seniorforsker Nofima AS
Utdannet  polymerkjemiker og har en doktorgrad i plastmaterialer, termoforming og holdbarhet på mat. Leder flere forskningsprosjekter, spesielt på emballering av mat.

Muligheter og utfordringer:

– Vi må utvikle emballasje fra andre råvarer enn oljebaserte, spesielt ved å ta i bruk det som i dag defineres som avfall. Råvarer som kan brukes som menneskemat bør unngås som råstoff for emballasje.

– For å kunne ta tak i utfordringene med matsvinn må vi bli mer bevisste på å formidle emballasjens funksjoner og snu de negative trendene folk har til emballasje.

– Etter hvert som stadig flere emballasjeprodusenter flyttes ut av landet, blir det også mindre forskning og utvikling i Norge.

– Det innebærer at emballasjebrukerne i Norge mister nærheten til produsentene. Samtidig blir samfunnet mer bevisste og følsomme på komponenter i maten, og det gir nye utfordringer for matprodusentene.

– Innenfor forskning blir en stadig større andel finansiert av EU-prosjekter. Det kan bli mer krevende for mindre bedrifter å delta. Samtidig bør ansatte i norske bedrifter med utenlandsk eierskap være mer proaktive overfor sine eiere for å få satt i gang forskningsprosjekter.

JAN IVAR RØNNING, NESTLEDER Administrerende direktør og styreformann i konsulentfirmaet Bæsir AS. Rønning er utdannet ved Norges Handelshøyskole og har flere års bakgrunn fra Elopak, som han representerer i Emballasjeforeningens styre.

Muligheter for emballasjeutvikling:

– Jeg ser på emballering som et nødvendig gode – ikke et onde – fordi god emballasje reduserer den totale avfallsmengden i matdistribusjon. Dette gjør den blant annet ved å bidra til bedre hygiene og dermed bedre holdbarhet og mindre matavfall.

– I en sirkulær økonomi vil emballasjen bli stadig mer integrert i en helhetstankegang. Jeg tror ikke at bruken av fossil plast vil forsvinne i nærmeste fremtid, fordi dens egenskaper gjør at den beskytter produktet godt. Energien man låner kan man gjenvinne.

– Det kommer også stadig flere alternative råvarer enn olje, og jeg har tro på å utnytte skogsbruksavfall til å lage plast. Jeg tror at det ligger en del muligheter i 2. og 3. generasjons fornybare råvarer, da disse råvarene ikke vil være i konflikt med matproduksjon.

Utfordringer for norske produsenter og brukere av emballasje:

– Effektivitet er svært viktig for alle produsenter i et høykostland som Norge, og utfordringen er å være effektive nok. Ved å benytte seg av best praksis i produksjonen og hele tiden jakte på effektivitetsforbedring, kan man likevel konkurrere.

– På brukersiden må man være mer åpne om hvorfor man emballerer varene som man gjør. Emballasjebrukerne har også en viktig jobb å gjøre når det gjelder å fortelle med store bokstaver hva som er emballasjens rolle i en sirkulær økonomi.

– Dette må gjøres på en troverdig måte ved at man synliggjør livsløpet og er dønn åpne i forhold den miljøbelastningen man forårsaker. Opplysning om emballasjens rolle i en sirkulær økonomi vil også være en viktig jobb for Emballasjeforeningen i årene fremover.

SVEIN MORTEN SKALDEHAUG, STYREMEDLEM
Assisterende Direktør Innkjøp og Sortiment i Coop Norge Handel. Skaldehaug har fokus på strategisk forretningsutvikling og har operativt ansvar for Pris, Masterdata, Space, Analyse og Miljø.  Siviløkonom NHH og Diplomøkonom Markedsføring og Internasjonalisering

Muligheter og utfordringer:
Emballasje i Norge har fortsatt mange muligheter og utfordringer med hensyn til design og selgende kommunikasjon til forbruker, samt når det gjelder funksjonalitet (beskytte produktet, bevare kvalitet, takle automatiske lagersystemer, lett håndtering i butikk, etc), svinnreduksjon, miljøhensyn og kostnadseffektivitet.

BJØRN SØRENSEN, STYREMEDLEM
Daglig leder (adm.dir) i materialselskapet Norsk Resy. Sørensen var direktør for bølgepappindustriens bransjeforening, som nå er nedlagt.  Representerer bølgepappfabrikkene i Emballasjeforeningens styre og i NOK.

Emballasjeutviklingen:
– Emballasjeutviklingen vil nok fortsette å gå sin gang, men utviklingen vil nok primært skje i utlandet.

Utfordringer:

– Det har i de senere årene blitt stadig færre emballasjeprodusenter i Norge. Bølgepappindustriene ser ut til å klare seg godt, men også her merker vi konkurransen fra utenlandske aktører.

KNUT OLE ØYEN, STYREMEDLEM
Fagsjef emballasje i Nortura, med ansvar for ikke-varmebehandlede  svine- , storfe-, småfe- , vilt- og baconprodukter.  Er utdannet næringsmiddelteknolog fra Tunga i Trondheim og gikk Emballasjeskolen  (2012/2013). Har jobbet i Stabburet/Orkla.

Muligheter for emballasjeutvikling:

– Jeg ser muligheter for å videreutvikle miljøvennlig emballasje med økt andel av fornybart materiale og å videreutvikle  emballasje som kan være med på å reduserer matsvinn.

Øyen ser også for seg mer brukervennlig emballasje som er optimal størrelsesmessig  for forbruker og å videreutvikle optimale emballasjeløsninger som transporterer mindre luft.

Dessuten tror han det vil skje en videreutvikling av sensorer integrert i emballasjen som kan gi informasjon  om holdbarhet som påvirkes av omgivelsesfaktorer som blant annet temperatur.

Utfordringer for norske produsenter og brukere av emballasje:

– Det gjelder å finne mest mulig kostnadseffektiv og miljøvennelig  emballasje som ivaretar produktet slik at det  holder den kvaliteten  det skal ut holdbarhetstiden.

THOMAS EIE, STYRELEDER
Senior Emballasjeutvikler i Bama Industri. Eie er utdannet ved Norges landbrukshøgskole (nå NMBU) og har yrkesbakgrunn fra NMBU, Tine, Elopak og Nofima.        

Muligheter for emballasjeutviklingen i årene fremover:

– Emballasjeutvikling blir bare viktigere og viktigere ettersom kampen i dagligvaremarkedet hardner til. Alt går bare fortere og fortere samtidig som det stadig gjøres framskritt innen materialkvalitet og trykk-kvalitet.

– I tillegg kommer endring i direktiver og trender som EUs sirkulære økonomi. Når tiden fra beslutning om distribusjon/salg tas til produktlansering minsker, setter det store krav til alle prosessene forut for lansering; Produktutvikling, emballasjeutvikling, design og produksjon av selve emballasjen.

– Prosjektstyring blir her en viktig faktor. Man skal også ha et våkent øye for konsumentenes holdninger til emballasje, som dessverre ofte preges av mangelfull forståelse og negative holdninger.

Utfordringer ser for norske produsenter og brukere av emballasje:

– Norske produsenter har den fordelen at de kan levere «kortreist» emballasje og kunnskap og erfaring fra norsk virkelighet.

– Utfordringen kan være at volumene ofte er små her på berget med redusert mulighet for investeringer i ny teknologi og dermed henge med i kappløpet på kvalitet, teknisk avanserthet på både produksjon og trykking, hurtighet og ikke minst pris.

– Brukerne av emballasje kan velge mellom et stort utvalg av leverandører i Norge, våre naboland, Europa, USA og ikke minst Østen.

Her må det avveininger til, igjen mellom kvalitet, hurtighet og pris. Man må også spørre seg om det er litt perifere «leverandører» man er ute etter, eller strategisk «partnere» som er tette og nære.

Som styreformann har du kanskje også noen tanker om Emballasjeforeningens rolle for tiden fremover?

– Økt tempo, økt kompleksitet og økt behov for å se hele verdikjeden gjør at det er store fordeler å være tilknyttet et nettverk som favner nettopp hele denne verdikjeden, holder en oppdatert og kan tre støttende til når behovet plutselig oppstår.

– Betydningen av verdikjedesamarbeid blir viktigere i arbeidet for en sirkulær økonomi og i den sammenheng vil foreningens arbeid bli enda mer sentralt i årene fremover.

– Å ha et felles talerør overfor myndigheter, andre organisasjoner og befolkningen generelt er også viktig. Både frokostseminarene med spissede presentasjoner og Emballasjedagene med en rød tråd tilpasset aktuelle problemstillinger er et unikt tilbud til alle medlemmene.

– Aspektene med sosial nettverksbygging skal en heller ikke undervurdere betydningen av, hverken for leverandører eller potensielle eller nåværende kunder.

Emballasjeforsk
Jeg vil til slutt fremheve Emballasjeforsk sin betydning gjennom mange år.

Dette nettverket, som er et ektefødt «barn» av Emballasjeforeningen, har i årenes beløp levert forskningsresultater av stor betydning for både leverandører og emballasjebrukere.

I tillegg har det ført til et enda sterkere nettverk mellom aktørene samtidig som kompetansenivået til deltagerne har blitt kraftig hevet.

– Dette er helt nødvendig for å stå bedre rustet for å møte framtidens utfordringer.

Jeg vil til slutt benytte anledningen til å ønske alle Emballasjeforeningens medlemmer en riktig god sommer!