Deloitte og WWF
Rundbordskonferanse om plastproblemet
Emballasjeforeningen deltok
Flere aktører i verdikjeden for plast deltok i rundbordskonferanse om plastforsøpling
Emballasjeforeningen var med da Deloitte og WWF nylig arrangerte en lukket rundbordskonferanse om plastforsøpling, med hele verdikjeden for plast representert.
Andreas Wahl, programleder i NRK, var innleder og fortalte om undersøkelsene redaksjonen gjorde i forkant av NRKs program Folkeopplysningen. De ble overrasket over hvor vanskelig det var å få oversikt over situasjonen.
– Vi har laget mange reportasjer om kompliserte saker, men ingen i redaksjonen forutså hvor vanskelig det var å få oversikt over situasjonen med plast, sa han.
Redaksjonen hadde søkelys på husholdningsavfall der svinnet er størst, med utgangspunkt i tanken om at Fru Hansen bør kunne kaste plast i plastavfall og restavfall uten at den havner på havet.
– Etter 20 år med kampanjer er vi på samme nivå i dag. Kanskje det er på tide å skifte taktikk.
Han beskriver systemet som skjørt, da all makt er hos forbruker, og hovedproblemet er å sortere plast riktig.
– Noe må endre seg, for holdningskampanjer vil ikke endre forholdene, mente han.
– Papirbelagt plast reduserer mengden plast, men man lager en emballasje som ikke kan resirkuleres. Klar, blank plast er enkel å gjenvinne, derfor vil det være bedre å bruke dette enn papirblandet plast, fortsatte han.
En annen sak er at det i dag kun er marked for en liten del av den gjenvunnede plasten. Resten sendes til forbrenning.
Innsamling av plastavfall
Anders Magnus Løken i Deloitte påpekte at 8400 tonn av plasten i havet kommer fra Norge, og at dette er et overaskende høyt tall. Hans kollega Mia Caroline Bratz mener dette skyldes at vi ikke samler inn nok plast. – Det må lønne seg å øke innsamlingen, kravet til gjenvinning må skjerpes, hull i produsentansvaret må tettes, sa Bratz.
Karoline Anduar, generalsekretær i WWF fastslo at vi må begrense utslippet til havene.
– 8.400 tonn utgjør cirka 2 kg per person. Det er seks ganger mer enn Sverige og Danmark og dobbelt så mye som Italia, fastslo hun.
WWF mener at plast inngår i et system som ikke fungerer og har formulert seks krav til regjeringen:
1 En sterk, nasjonal plaststrategi, med fokus på å stanse utslipp, reduksjon og sirkularitet
2 Vi må ha oversikt over plast på det norske markedet (Plastregisteret»)
3 All plast må omfattes av produsentansvaret
4 Vi må sikre at forurenser betaler
5 Sirkulære løsninger må kreves og incentiveres
6 Vi trenger et nasjonalt løft i avfallshåndteringen, en nasjonal plan for infrastruktur
Forskriften som ble innført i 2018 krever at alle som produserer, importerer eller bruker mer enn 1.000 kg emballasje årlig må være medlem av et godkjent returselskap og rapportere sin innsats for emballasjeoptimering og avfallsforebygging til myndighetene.
Rundbordsdebatt
Med dette som utgangspunkt ble det rundebordsdiskusjon der deltakerne var:
Karoline Andaur, generalsekretær i WWF
Øivind Brevik, adm dir i Samfunnsbedriftene
Cecilie Lind, direktør i Avfall Norge
Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen
Debatten gikk livlig, og det ble foreslått nye forskrifter og andre tiltak.
Kari Bunnes minnet de andre om at cirka 70 prosent av emballasjen brukes i matindustri, og emballasjen har en viktig rolle for bekjemping av matsvinn.
Hun minnet også om at det er en fungerende forskrift som forplikter produsentene til å drive avfallsforebygging og emballasjeoptimering Den setter også krav til å vurdere emballasjematerialer og gjenvinnbarhet.
Hvor kommer plastavfallet fra?
Vi spurte Anders Magnus Løken om hvor de 8400 tonnene med norsk plastavfall kommer fra.
– Tallet 8400 tonn kommer fra en mye sitert kilde (Jambeck et al, 2015) og omfatter makroplast.
I tillegg har Mepex på oppdrag for MDIR funnet at det er 8000 tonn mikroplast ut i naturen fra Norge, der det meste ender i havet.
– Det er meget stor usikkerhet i tallene, forklarer han
Når det gjelder sammensetningen, har Hold Norge Rent bestilt et «dypdykk i plasthavet» for å kartlegge sammensetning og opprinnelse. Kun 10 prosent er det funnet geografisk opprinnelse på. Av dette kommer 77 prosent fra Norge. Ser vi på vekt er 73,5 prosent av avfallet plast, og hele 91,5 prosent om vi ser på antall.
– Gitt at mesteparten av avfallet langs kysten er norsk plast, så er det klart at tiltak i Norge for å forhindre forsøpling er viktig, og man må starte ved primærkildene. Den sistnevnte rapporten kan gi nyttig innsikt i hva slags plast som kommer på avveie, og som produsentene bør rette spesiell oppmerksomhet mot.
Anders Magnus Løken er optimistisk med tanke på å løse problemene i Norge.
– Det er stor enighet om at noe må gjøres med plastforsøplingen, og jeg er trygg på at vi kan enes om tiltak i verdikjeden som kan gi oss renere hav, samtidig som vi ivaretar hensynet til matsvinn, trygghet og kvalitet, sier Anders Magnus Løken, direktør i Deloitte.