Per Christian Olander (73) er rørt over å  bli utnevnt til æresmedlem i Emballasje-foreningen,  som han har ledet i to perioder i sin karriere på snart  50 år.

Av Per Øyvind Nordberg

Per Christian Olander forteller gjerne om folk han har møtt og ting han har erfart i sin karriere som for en stor del har dreid seg om å øke emballasjens betydning i samfunnet.

En sjømann gikk i land

Han begynte sin karriere som assistent i «Opplysningskontoret for pappemballasje» i 1967. Kontoret ble ledet av Inge Høivik og var utgått fra Norske Bølgepappfabrikkers Landsforening (NBL) og Norske Eskefabrikkers forening.

– Jeg husker jeg var med på å bygge en fellesstand på Scanpack i 1967, og dette var andre gang messen ble arrangert, sier Olander som den gang nylig var kommet hjem fra sjøen, der han var telegrafist.

– Scanpack var ingen stor messe den gang, men den norske fellesstanden ruvet godt med 28 eskefabrikker, sju bølgepappfabrikker og tre kartongbruk representert, forteller han.

Mens han var i Opplysningskontoret for pappemballasje fikk Olander være med på omleggingen av tidsskriftet Norske Esker til bladet Emballering, der han senere ble redaksjonssekretær og annonsesjef.

Var tidlig med i Emballasjeforeningen
Olander jobbet også i sekretariatet for Den norske emballasjekomite, som sammen med Norske Eskefabrikkers Landsforening, NBL og De norske kartongfabrikker var grunnlaget for Den norske Emballasjeforening som ble stiftet i 1969.

Per Christian Olanders første periode som direktør for Den norske Emballasjeforening var fra 1971 til 1975. Deretter ble han produktsjef i Unifoss Kjemi med ansvar for salg av plastråstoffer til norske plastprodusenter og var også i en periode styremedlem i Emballasjeforeningen.

I årene 1978 til 1996 var det Åkerlund & Rausing som var Olanders arbeidsplass i stillinger som salgsdisponent, markedsdirektør og salgsdirektør for Norge, Danmark og Finland.

I løpet av disse årene rakk bedriften å skifte navn til Transparent Emballasje og tilbake til Åkerlund & Rausing igjen, før den senere ble til Amcor Flexibles. Etter årene i ÅRG var Olander igjen tilbake som direktør for Emballasjeforeningen i 1999, frem til han gikk av med avtalefestet pensjon i 2005.

Emballasjeskolen og Emballasjeforsk blir til

I sitt lange emballasjeliv har han sittet i flere styrer, arbeidsgrupper og komiteer innenfor plast og emballasje. Her han truffet mange mennesker som har gjort inntrykk på ham.

– I tillegg til å lede Opplysningskontoret for Pappemballasje, var Inge Høivik deltidssekretær i Den norske Emballasjeforening. Sammen med Henrik Krokene (tidligere formann i DNE) og Oddgeir Østlie laget Høivik rammeverket for opprettelsen av Emballasjeskolen, forteller Olander.

Emballasjeforsk ble også opprettet gjennom Emballasjeforeningen fra en ide fra Øistein Løkkeberg hos Matforsk.

– Bølgepappindustrien, med Erik Mollatt og flere andre ledere av disse bedriftene har vært helt sentrale støttespillere i Emballasjeforeningens arbeid sammen med Tine og Nortura. Olander nevner også Noblikk-Sannem AS og Moss Glassværk AS med Bjørnar Berger, to bedrifter som ikke lengere eksisterer. På glassverkstomten er det i dag leiligheter.

– Og jeg må jo få nevne Terje og Siss Lunde, som var sentrale personer i Emballasjeforeningen i mange år.

På barrikadene for emballasjens betydning

Olander har arbeidet med å få mer fokus på emballasje og emballering som en vesentlig og positiv faktor i det moderne samfunn og i varedistribusjonen, der næringsmidler står helt sentralt.

Men det har ikke vært lett å nå gjennom med budskapet.

– Emballasjeindustrien har etter beste evne forsøkt å påvirke samfunnet når det gjelder synet på emballasje og emballering som en viktig og positiv samfunnsfaktor.

– Men det er vanskelig å nå frem med de positive sidene, siden forbrukere  og miljøorganisasjoner  kun ser på emballasjen i slutten av dens livsløp og ikke gjennom hele emballeringskjeden.

– I tillegg har det etter hvert blitt stadig strengere krav til sikkerhet, merking og holdbarhet, for å nevne noe. Det gjør emballering til en høyteknologisk industri, sier han.

Nedbygging av emballasjeindustrien

Gjennom alle disse årene har han sett at emballasjeindustrien i Norge har blitt kraftig nedbygget og at mange av ildsjelene har blitt pensjonert eller gått ut av tiden og med dem mye kompetanse.

– Norge er et lite land, med få mennesker og spredt bosetting. Det innebærer relativt små opplag og dyre emballasjeløsninger.

Han mener fortsatt at den emballasjebrukende industrien har for lite fokus på emballasje ut fra en helthetsvurdering.

– Det er overraskende siden emballasjen skal beskytte de store verdiene de omsetter for, sier Olander.

Importører må bli bedre på å dokumentere
– I Norge er vi avhengige av import, og dette stiller krav til kompetanse. Men det er altfor liten interesse for på å utvikle det faglige miljøet i emballasjeområdet, sier Olander .

Norge er langstrakt, og distribusjon av matvarer er økende rundt om i landet. Dette stiller større krav til emballasjen, som både skal beskytte varene under transport og sørge for lang restholdbarhet etter at produktene er fremme på butikkhyllen.

Dessuten må enhetene bli mindre for å redusere kasting av matvarer som har gått ut på dato. Den yngre generasjon er til dels fiksert på datostempling og kaster mye fullverdig mat, mener Olander.

Strenge krav til hygiene og holdbarhet

– Holdbarheten må øke, og emballasjen må bli bedre. Folk krever dessuten å kunne handle til en hver tid, og alt dette stiller strenge krav til hygiene, emballering og ferdigpakkede matvarer

Olander mener at de store emballasjebrukerne og de tre dagligvarekjedene er premissleverandører som bør engasjere seg i emballasjemiljøet i mye sterkere grad enn de gjør i dag.

Siden alle de tre dagligvarekjedene har egne produksjonsbedrifter, trenger de også egen emballasjekompetanse i form av egne emballasjeansvarlige i organisasjonen, mener han.

– Emballasjeskolen gir god innsikt i emballeringsfaget og koster lite i forhold til verdien på de produktene emballasjebrukerne jobber med, hinter Olander.

Rørt over æresbevisningen

Per Christian Olander fyller 73 år 17. april og innrømmer å ha opplevd mye gjennom et langt liv i emballasjebransjen. Han sysler fortsatt med sitt firma Emballeringskonsulentene AS.

Planen er å holde på i det små til 2017. Da har han fullført 50 år i emballasjens tjeneste.

– Jeg har møtt mange som har lagt ned mye tid for emballasjefaget og har fått mange gode venner i næringen, sier han.

De som var til stede på generalforsamlingen i Emballasjeforeningen, der den nye styreformannen Thomas Eie overrakte Olander et diplom som gir ham status som æresmedlem, kunne se at jernansiktet, som ofte sprekker opp i smil, også kan bli beveget.

– Ja, jeg ble rørt. Det er en stor ære å bli æresmedlem, slik det også er for dem som har blitt utnevnt før meg. Dette er en honorering for et langt og trivelig liv innenfor emballasjemiljøet, sier Per Christian Olander.

Trolig har vi ikke hørt det siste fra den kanten.