Denne utfordringen fikk jeg på epost her om dagen, og det fikk meg til å tenke. Jeg tenker at det er vanskelig å få sin egen familie til å lytte til prat om emballasje, så hvorfor skulle 100 millioner mennesker gidde å bry seg?
Jeg begynte å tenke på emballasjens manglende popularitet, og det slo meg at ingen klager på sykkelhjelmer, knebeskyttere, airbags eller bilbelter. De har jo den samme funksjon som emballasjenes viktigste oppgave: Å beskytte noe verdifullt.
I den settingen er jo ikke engang overemballering et poeng, for man overdimensjonerer jo gjerne både broer og sikkerhetsutstyr for å være på den sikre siden. Når det gjelder emballasje er det også bedre å bruke litt for mye, enn litt for lite. Men det er det ikke så mange som vet.
Egentlig tror jeg at folk skjønner at produkter må beskyttes, men de blir likevel irriterte over noe. Du blir også irritert. Er det fordi emballasjemengden avslører at forbruket ditt er for høyt? Eller er det fordi at du som forbruker som må gjøre arbeidet med å sortere og kvitte deg med brukt emballasje?
Det er jo strengt tatt ikke så mye jobb, da. Ta en titt på reklamekampanjen til Grønt Punkt med Atle Antonsen i hovedrollen og send meg gjerne en mail om du ikke syns dette er morsomt og tatt på kornet. Det er jo bare å ta seg sammen, vet du.
Se for deg en verden der matvarer sendes ut uten emballasje. Det blir som å gå tilbake til å sende skiflyvere, utforkjørere og ishockeyspillere ut i konkurranse uten hjelm. Man gjør ikke det lenger, for man vet at de vil bli skadet. Og endret atferd er beviset på at man har lært noe.
På Emballasjekonvensjonens miniseminar hos Nofima ble det fortalt at folk bærer med seg produkter i løs vekt i bare nevene ut fra den emballasjeløse butikken i Oslo. Hensikten er sikkert god, men det er jo et skritt tilbake til middelalderen, da matbårne sykdommer var en reell trussel for folkehelsen.
I vårt nettverk har vi en godt bevart hemmelighet. Vi vet at emballasjen kun står for 10 prosent av klimapåvirkningen til et produkt. Vi vet at det er bærekraftig å bruke emballasje som sparer miljøet ved å beskytte produktet. Men vi er ikke flinke nok til å fortelle det videre.
Og det er den historien jeg gjerne skulle ha fortalt til 100 millioner mennesker, hvis jeg hadde muligheten og hadde deres oppmerksomhet i noen få minutter.
Jeg tenker at hvis du og jeg og alle de andre i vårt nettverk forteller den gode historien igjen og igjen, kan vi kanskje få fortalt den 100 millioner ganger til slutt. Og da må det vel nå inn til noen?
Ha for øvrig en alle tiders påske!
Kari