Ny kartlegging viser at;

Systemiske utfordringer vanskeliggjør økt bruk av resirkulert plastemballasje 

Konsulentselskapet Deloitte har på oppdrag for Forum for sirkulær plastemballasje gjort en kartlegging som viser at det kun er cirka 23 prosent av PET¹emballasjen utenfor pantesystemet som samles inn. Av innsamlet mengde er det kun 3,4 prosent som materialgjenvinnes.

 

 

Forslag til hvordan Norge kan bidra til at all plastemballasje blir en del av et sirkulært kretsløp og brukes på nytt, ble beskrevet av Forumet tilbake i 2019, i Veikart for sirkulær plastemballasje. Veikartet ble overlevert Klima- og miljøminister Ola Elvestuen ifm. Arendalsuka samme høst. 

Forumet er opptatt av å gjennomføre tiltakene som står beskrevet i veikartet. I den forbindelse er kartleggingen av PET- og rPET²-emballasje i Norge et viktig kunnskapsgrunnlag om barrierer og mulighetsrom for økt materialgjenvinning av denne materialstrømmen.  

Totalt ble cirka 44 085 tonn PET-emballasje satt på det norske markedet i 2021. Av dette er cirka 18 900 tonn utenfor pantesystemet. Innsamlingsgraden i det norske pantesystemet var cirka 99 prosent mot henholdsvis 23 prosent utenfor pantesystemet. 

Gjennom EØS-avtalen påvirker EUs avfallspolitikk for plast det norske avfallsregelverket. Kommende reguleringer fra EU vil stille krav til andel ombrukbar emballasje og resirkulerbart materiale. 

Norge har en høyere andel PET-flasker med 100 prosent rPET-granulater sammenliknet med andre land (flasker i pantesystemet). 30-40 prosent av PET-flaskene inneholder rPET-granulat. Cirka 30 prosent av det resirkulerte PET-granulatet fra det norske pantesystemet går tilbake til norske produsenter, mens resten eksporteres.  

Etterspørselen etter resirkulert PET (rPET)-granulat er økende, samtidig som andelen utsortert og gjenvunnet PET-emballasje utenfor pantesystemet er lav. For å øke utsorteringen og materialgjenvinningen av PET-emballasje, er det behov for: 

  • Forbedret infrastruktur for å sikre høyere utsortering 
  • Utvikling av mer effektiv sorterings- og gjenvinningsteknologi 
  • Mer stabil kvalitet på gjenvunnet materiale 
  • Design av PET-emballasje som understøtter utsortering og gjenvinning 

Kartleggingen peker på både kommersielle og tekniske forhold som årsaker til at det ikke materialgjenvinnes mer. Blant annet er det behov for et visst volum av emballasjeavfall for at det skal være kommersielt interessant å investere i ny infrastruktur. For å øke materialgjenvinningen, kan det være relevant å fokusere på de mest brukte emballasjetypene. Den vanligste formen av PET-emballasje utenfor pantesystemet, er PET-brett og PET-flasker. Disse har ulike materialegenskaper, og kan ikke gjenvinnes sammen. Slike tekniske begrensninger forsterker utfordringen med å oppnå tilstrekkelig høye volumer.  

Det som blir resirkulert til rPET-granulat blir i stor grad brukt videre i lineære produkter, slik som for eksempel bildekk eller tekstiler. Denne typen bruk kan bidra til å skape et større marked for rPET. For å oppnå sirkulære kretsløp, er det samtidig behov for å identifisere tiltak for å øke bruken av rPET i produkter som blir gjenvunnet.  

Kartleggingen viser at det er ulikt perspektiv på hvilket nivå av rPET-granulat som kan aksepteres i materialstrømmen før kvaliteten på de resirkulerte materialene forringes. Videre kan det se ut til at vurderingen av hva som er den beste tilgjengelige teknologien er situasjonsavhengig. Resultatene viser at dette kan avhenge av faktorer som energi- og ressursbruk, kvalitet på både materialene som kommer inn og ønsket kvalitet på sluttproduktet, kostnader, industriell modenhet og teknologiens klimafotavtrykk. 

Videre viser kartleggingen at økt materialgjenvinning av PET-emballasje og innblanding av rPET-granulater i emballasjen, avhenger av utvikling av gjenvinningsteknologier. I dag er mekanisk gjenvinning av PET-emballasje mest utbredt. I denne gjenvinningsprosessen er kvaliteten på sluttproduktet svært avhengig av kvaliteten og renheten på materialene som går inn. Ved kjemisk gjenvinning er ikke dette like viktig. 

Produsenter jobber aktivt med emballasjeoptimering og design for gjenvinning. Det å bruke riktig mengde emballasje, høyere andel resirkulert materiale, og erstatte komplekse laminater med monomaterialer er sentrale elementer i optimeringsarbeidet.  

Kartleggingen viser videre hvor krevende det er å sikre at gjenvinnbar PET-emballasje faktisk blir gjenvunnet. Rapporten peker på tre områder hvor det må iverksettes tiltak for å nå målene om sirkulær bruk av emballasje: 

  1. Forbedret infrastruktur for å sikre høyere utsortering. Det er i dag stor variasjon i mengden plastemballasje som utsortertes mellom kommunene, og det er behov for å forbedre systemer og infrastruktur som igjen krever kommunale investeringer. Videre er det viktig å forbedre kvaliteten på materialet som skal gjenvinnes. Næringslivet investerer nå, gjennom Plastretur AS, i et finsorteringsanlegg som skal ha kapasitet til å finsortere de mest brukte fraksjonene av plastemballasje i Norge.
  2. Utvikling av mer effektiv sorterings- og gjenvinningsteknologi. Med nye og ambisiøse krav til resirkulering av plast i Europa og mange andre steder i verden, må utsorterings- og gjenvinningsgraden også økes gjennom mer effektiv teknologi. Tilrettelegging gjennom forskningsprogrammer og økt etterspørsel etter utsorterings- og gjenvinningstjenester bør utløse innovasjonskraft og lønnsomhet for teknologileverandørene.
  3. Det må designes PET-emballasje som understøtter utsortering og gjenvinning. Produsentene har stor innflytelse på utformingen av emballasjen, men emballasjen må være hensiktsmessig utformet for alle leddene i verdikjeden. Her kan bransjen selv ta en viktig rolle gjennom å ta et ansvar for å følge, og bidra til å utvikle standarder og kriterier for emballasje som legger til rette for økt utsorterings- og gjenvinningskrav

 

Rapporten kan lastes ned fra denne lenken.

Eventuelle spørsmål til kartleggingen kan stilles til: post@emballasjeforeningen.no

Handelens Miljøfond har støttet prosjektet.

 

¹ PET (Polyethylene terephthalate), en type plastpolymer som oftest benyttes som emballasjemateriale i produkter som drikkeflasker og -begre, folie, elektriske kontaktflater og fotografisk- og røntgenfilm. PET-polymerer benyttes også i økende grad i matemballasje som eksempelvis påleggspakker og brett. 

² rPET (resirkulert polyethylene terephthalate). Resirkulerte PET-granulater benyttes ofte i produksjon av nye emballasjeprodukter.

Annonser:

Kommende kurs og arrangement