lær mer om
EMBALLLASJEOPTIMERING

Nytt seminar i Sarpsborg 21. oktober

EUs Emballasjedirektiv og den norske avfallsforskriften setter strenge krav til alle som setter mer enn 1.000 kg emballasje på markedet årlig. For å informere om disse kravene har Emballasjeforeningen sammen med Grønt Punkt Norge gjennomført en serie med regionale seminarer i de tre største byene i Norge.

De regionale seminarene ble holdt i Trondheim, Bergen og Oslo, med innslag fra lokale aktører i alle tre byene.  Temaet er avfallsforebygging og emballasjeoptimering,

På seminarene får deltakerne høre siste nytt om regelverket i Norge og EU og hva bedriftene må gjøre for å etterkomme kravene om rapportering til myndighetene, som er nedfelt i disse reglene.

Stor interesse for emballasje

Vi opplever nå den største interessen for emballasje siden 1993, da forslaget om en emballasjeavgift endte opp med en frivillig ordning der materialelskaper ble startet for å samle inn og gjenvinne emballasje i Norge.

– I 2025 kom det krav om å redusere emballasjemengden betydelig, mens EUs sirkulærdirektiv ble utviklet for å fremme sirkulærøkonomi. Paragraf 7 ble innlemmet i den norsk Avfallsforskriften i 2018 og innebærer at ordningen ikke lenger er frivillig sa Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen.

– Det er nå lovpålagt å være medlem i returselskap for alle virksomheter som omsetter over 1.00 kg emballasje årlig.

Forskriften pålegger aktørene å øke materialgjenvinningen og bruke resirkulerte materialer.  – Det kommer krav om økt produsentansvar, og vi gir innspill til myndighetene om slike forslag. Vi deltar også på høringer fra myndighetene. Meld der på banen dersom dere har synspunkter, sa Kari Bunes.

Oslo 21. september

Seminaret i Oslo ble gjennomført 21. september, og her ble resultatene fra den nye rapporten om emballasjeutviklingen presentert av Aina Elstad Stensgård, forsker i forskningsinstituttet NORSUS.

– Rapporten bygger på spesifikke tall fr 25 næringsmiddelbedrifter og dokumenterer emballasjeutviklingen for Grønt Punkt Norges medlemmer, fortalte Elstad.

Rapporten viser blant annet at emballasjebruken har økt med 1%, mens klimafotavtrykket er redusert med 3%. Andel emballasje til materialgjenvinning har økt fra 59 til 71 prosent i 2020.

Les rapporten

Eksempler på optimering

Sylvia Lofthus, Kvalitetssjef for frukt og grønt- emballasje i COOP, viste eksempler på optimeringsprosjekter som har bidratt til å redusere bruken av emballasje. COOP har blant annet fjernet Carbon Black, det vil si sort emballasje som ikke kan leses av i sorteringsanleggene og dermed blir sortert som restavfall i stedet for plast. Det innebærer at materialet i posen ikke blir gjenvunnet.

– 651 tonn carbon black er nå tatt ut av markedet og erstattet med plast som kan gjenvinnes, fortalte Lofthus. Emballasjen skal være optimert til hvert enkelt produkt, og COOP jobber mest med sine egne merkevarer.

Resirkulert innhold

– Ved å blande inn resirkulert innhold i emballasjematerialet reduseres CO2-utslippene betraktelig. Dette gjelder ikke bare for plast, også fiber kan bli enklere å gjenvinne, fortalte Kari-Lill Ljøstad, Kommunikasjonssjef Grønt Punkt Norge. –  Kari-Lill Ljøstad, Kommunikasjonssjef Grønt Punkt Norge. Hun har inntrykk av at produsentene bruker stadig mer plass på emballasjen til å fortelle hva de gjør med emballasjen.

Grønt Punkt Norge har lansert Plastløftet, der de største emballasjebrukerne er med, Design for gjenvinning og Gjenvnningskalkulatoren, som snart kommer i 2.0-versjon

Emballasjeforeningen opprettet Forum for sirkulær plastemballasje som i 2019 overleverte et veikart til Klima. Og miljøminister Ola Elvestuen under Arendalsuka.

– Veikartet viste at det ikke sto så bra til som vi trodde, men også hva som må gjøres for at det skal bli bedre. Circular Packaging Cluster har fått i oppdrag å gjennomføre konkrete tiltak som er nevnt i Veikartet fra 2019, sier Kari Bunes.

Emballasjeverktøyet PackMan, som nå overtas av Emballasjeforeningen, er utviklet av BAMA, NORSUS og Emballasjeforeningen. Verktøyet dokumenterer at man det valgte emballasjematerialet gir lavest klimapåvirkning.

Emballasjeforeningen jobber nå med å bygge inn elementer fra andre systemer for å gjøre det enda bedre.

Last ned rapporten om emballasjeutviklingen i 2020

Lurer du på noe?
Undervisningsleder Yngve Krokann i Emballasjeforeningen varer gjerne på spørsmål:

mobil: 900 93 833
epost: yngve@emballasjeforeningen.no

Annonser:

Kommende kurs og arrangement